Kamp om Nord Stream 2

Nord Stream 2, rørledningen for naturgass som bygges av et sveitsisk selskap i Østersjøen, er objekt i en politisk kamp mellom USA og Russland med Tyskland fastklemt i midten.

Russlands rørleggingsfartøy Fortuna er det fartøy som skal fullføre konstruksjonen av rørledningen. Milliardprosjektet står imidlertid tilsynelatende i stampe rett før avslutning. Det lange røret på havbunnen er andre del av et prosjekt som allerede har vært i drift i mer enn ett decennium. Rørledningen vil tilføre enda mer russisk gass til Tyskland og andre EU-land.

EU avhengig av Russland
Motstanden vokser mot at EU skal bli mer avhengig av russisk energiforsyning, hvilket vil styrke dennes økonomi og makt. Den amerikanske presidenten Joe Biden er følgelig like opptatt av å vedlikeholde pågående sanksjoner som hans forgjenger Donald Trump. Byggingen fortsetter imidlertid til tross for den politiske striden. Bidens tiltreden har imidlertid gitt utrykk for et bedre transatlantisk forhold med mildere klima, men tilsynelatende vil denne presidenten, med rød eller rødblå for mildvær under skia, likevel følge løypa til den presidenten som har løpt foran med grønt for bitende kulde.

Amerikanerne vil selge sin gass
Den faktiske sannhet er Washingtons holdning styres av dennes økonomiske interesser. Denne ønsker å fremme salg av USAs egen gass, med skip til Europa i tråd med Bidens Buy American-program for å stimulere egen økonomi. Dette framkom tydelig under Senatets høring av den nye utenriksministeren Anthony Blinken. Biden og Blinken vil således om nødvendig, bruke sanksjoner vedtatt av den amerikanske Kongressen for å stoppe ferdigstillelsen av rørledningen.

Putin og Merkel er forlikt
Russlands president Vladimir Putin insisterer derimot på at Nord Stream 2 skal fullføres. Tysklands forbundskansler Angela Merkel betrakter ledningen som et økonomisk og ikke et politisk prosjekt. Brussel presiserer imidlertid at rørprosjektet ikke er en EU-sak, men en ensidig tysk affære. Det russiske, statseide Gazprom trår imidlertid noe forsiktig fram og tar verste scenarios økonomiske disposisjoner for at rørledningen kan bli forsinket eller sågar skrinlagt. I tilfelle må økt gasstransport til Europa økes gjennom Ukraina. EU har endret gassdirektivet som heretter må brukes på rørledninger som fører all gass fra tredjestater til EU. Slik at det sveitsiske Nord Stream 2-selskapet må holde kostnader tilknyttet rørledningen og salget av gass atskilt.

Europaparlamentet – Fjern Nord Stream 2
I forrige uke ba til og med Europaparlamentet med et stort flertall, om å fjerne Nord Stream 2 med begrunnelsen at Russlands innflytelse på det europeiske energimarkedet vil bli for stor. Det er derom bemerket fra økonomer at det generelt vil gå ut over privates interesser å investere i EUs prosjekter, dersom disse etter tiårs planlegging og drift bare skal kunne skrapes. Frankrike har også separat oppfordret Tyskland til å skrote prosjektet vedrørende gassrørledningen. Selv om EU-kommisjonen altså ikke nettopp bifaller prosjektet, mener i alle fall denne prinsipielt fortsatt at de amerikanske sanksjonstruslene mot prosjektoperatørene vil være i strid med folkeretten.

Alexei Navalny
Europaparlamentet ønsket dessuten at Kreml skulle straffes på grunn av dets menneskerettighetsbrudd etter forgiftningen av den russiske opposisjonsaktivisten Alexei Navalny. Blant alle motforestillinger og divergerende meninger EU-landene mellom, støtter likevel Tyskland, Nederland og Østerrike lojalt prosjektet, som altså EU ha konfirmert ikke vedrører unionen. Berlin forholder seg til at Navalny-saken og rørledningen er to ulike forhold.