ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES
Myanmar har blitt borte fra de store medieoppslagene. Det er imidlertid likevel langt fra fred og fordragelighet i landet. Beboerne har aktivisert seg i flere etniske grupperinger væpnet i kamp mot militærjuntaen som overtok styringen av landet den 1. februar i år.
Tatmadaw er det offisielle navnet på Myanmars forsvarsstyrker, som helhetlig administreres av forsvarsdepartementet. Siden kuppet i februar har et økende antall av demonstranter latt seg rekruttere til væpnet motstand for å møte kuppmakerne Tatmadaws vold med voldelig gjengjeldelse. Men selv med støtte fra ivrige etniske rekker av væpnede grupperinger benevnt – People’s Defense Forces – PDF, folkets egen hær, spredd omkring som lommer i landet, ser det ikke ut som at disse har mye å stille opp med mot kuppmakernes profesjonelle hær.
Mennesker som deltar i PDF, sier at disse ikke ser andre muligheter. De har ikke helt gitt opp håpet om eventuell internasjonal inngripen, men er ikke villige til å leve under militært styre etter å ha levd med ufullkomne, demokratiske reformer i ti år. PDF gir stadig akselererende våpenfør motstand mot kuppmakerne. Det hevdes at dersom FN hadde reagert, ville det ikke vært nødvendig med noen PDF. Det synes således som om landet er på vei mot full borgerkrig.
Burmas uavhengighet
Tidligere statsminister Aung San
I dag har Myanmar, som forut bar navnet Burma, 54 millioner innbyggere av ulike etniske opphav. Britene erobret en del av kongedømmet Burma under den anglo-burmesiske krigen fra 1824 til 1826, men etablerte ikke full kontroll over regionen før i 1886. Burma ble deretter inkludert som del av den britiske kronkolonien India, som er naboen mot vest. Regionen berodde som en del av India inntil 1937, da denne ble utskilt som en separat koloni.
Under siste verdenskrig støttet Burma delvis japanerne inntil de i forkant av krigens slutt igjen var å finne på de alliertes side. Den britiske kolonimakten raknet etter krigen. Burma fikk deretter selvstendighet i 1948 etter å ha vært underlagt britene i vel 60 år. Selvstendighet-prosessen skjedde på et tidspunkt Aung San Suu Kyis far, nasjonalisten og generalmajoren Aung San, ledet landets midlertidige regjering som de facto-statsminister for Burma, som snart skulle bli et uavhengig land og kunne holde valg. Denne omstridte personen ble imidlertid drept i et attentat etter kort tid, mens datteren Aung San Suu Kyi, som senere skulle tiltre i farens stilling som regjeringens leder, bare var ett par år. Faren ble i ettertid betraktet som Burmas uavhengighets far.
Etnisk uenighet i landet
Etnisk rensing i Myanmar
Det er stor etnisk uenighet i landet. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Den internasjonale domstolen i Haag dømte Myanmar til å beskytte Rohingya-muslimer» – link: https://www.em24.uk/den-internasjonale-domstolen-i-haag-domte-myanmar-til-a-beskytte-rohingya-muslimer/
Den britiske administrasjon hadde kontrollert Burmas forskjellige etniske grupper for å holde ro. Etter landets selvstendighet reiste det seg en opposisjon mot Bamar som er den størst etniske gruppen. Andre etniske grupper blant visstnok 135 til sammen er, Kachin, Karen, Kayah, Chin, Mon, Rakhine og Shan. En general med tilhørende sosialistisk parti ledet et militærkupp i 1962. Denne isolerte det nærmeste kommunistisk styrte landet fra utlandet med den følge at landets økonomi i løpet 1980-årene skrumpet betydelig.
I august 1988 samlet imidlertid tusenvis av demonstranter seg for å kreve politisk reform. Munker og studenter ledet fredelige demonstrasjoner, som ble avsluttet da en militærjunta åpnet ild og drepe anslagsvis 3.000 demonstranter. Juntaen endret landets navn til Myanmar i 1989. Landet ble sanksjonert for brudd på menneskerettighetene fra USA og EU.
Nobels Fredspris
Aung San Suu Kyi takker for Fredsprisen
Aung San Suu Kyi gikk på skole i Burma til 1960 da moren ble utnevnt til ambassadør i India. Etter videre studier i India gikk hun på University of Oxford, hvor hun møtte sin framtidige britiske ektemann, med hvilken hun fikk to barn.
I 1988 reise hun tilbake til Burma angivelig for pleie sin mor. Aung San Suu Kyi var imidlertid datter av frigjøringshelten general Aung San og talte den regjerende juntaen imot. Dette medførte at den frittalende Aung San Suu Kyi ble satt i husarrest uten kommunikasjonsmuligheter i Yangon (Rangoon) av militærregjeringen, i det nettopp omdøpte Burma til Union of Myanmar.
Ettersom Aung San Suu Kyi var britisk statsborger tilbød militærregjeringen å sette henne fri dersom hun aksepterte å forlate Myanmar, men hun nektet å gjøre det før landet ble returnert til sivile myndigheter, samt at alle politiske fanger ble løslatt. Hennes stahet ved å la seg sitte innesperret på disse betingelser ga henne Nobels Fredspris for 1991. I år 2000 ble hun fikk tildelt The Presidential Medal of Freedom, som er USAs høyeste sivile utmerkelse. I 2012 holdt hun takketalen for Nobelkomitéen.
Aung San Suu Kyi ble satt fri fra husarrest i 1995, undergitt betingelser om ikke å ha kontakt med opposisjonen eller vestlig presse, dog etter 2000 brøt hun disse betingelsene og ble uten rettslige kjennelser satt i husarrest flere ganger. Fra 2003 satt hun sammenhengende i husarrest fram til 2010. Landet endret på nytt navnet i 2011 til Republic of the Union of Myanmar.
Aung San Suu Kyi tiltrådte som leder for opposisjonen i 2012, hvilken vant 43 av 45 ledige seter i parlamentets totale antall omfattet 498 seter. I 2016 ble hun de facto statsminister fram til kuppet i februar i år. Hun kunne ikke bli president på grunn av den konstitusjonelle bestemmelsen som forbyr kandidater hvilke har ektefeller eller barn som er utenlandske statsborgere. Hun var altså britisk gift og hadde to barn i Storbritannia. Som formell president tiltrådde Win Myint hvilken også ble arrestert av kuppmakerne sammen med en rekke av regjeringens statsråder. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Militærkupp i Myanmar – nobelprisvinner Aung San Suu Kyi arrestert» – link: https://www.em24.uk/militaerkupp-i-myanmar-nobelprisvinner-aung-san-suu-kyi-arrestert/
Befolkningen griper til våpen
People’s Defense Forces – PDF
Vi kan ikke bare vente med å få hjelp utenfra til vi dør, er oppfatningen til stadig flere demonstranter som ikke ser noe håp om å få tilbake demokrati i landet utenom å ta våpen i hånd. Dette selv om Mahatma Gandhi en gang skal ha uttalt at «ikkevold» er det sterkeste våpenet og selv om den avsatte lederen i landet Aung San Suu Kyi er kjent for samme filosofi som Gandhi til tross for at hennes opphav landsfaderen Aung San ikke nettopp var kjent for det samme. Likevel har mange av Myanmars befolkning vendt seg for væpnet kamp som eneste håp om å få styrtet Tatmadaw-juntaen som tok kontrollen over landet i februar og tviholder på denne med utilbørlig brutalitet ved å drepe og arrestere demonstranter.
Hittil har den væpnede motstanden i Myanmar ført til noe ut over å eskalere antallet omkomne. Det hevdes at Tatmadaw-juntaen siden kuppet har terrorisert sivile ved å brenne hele landsbyer, utført voldtekt og torturert for å motvirke PDFs aksjoner.
Oppbygging av motstandsgrupper
Represalier etter PDF-angrep
People’s Defense Forces har på sin side instruert hundretusener av yngre mannskap i behandling av våpen og angrep på Tatmadaw-juntaen. Dette skjer på hemmelige steder gjerne i landets grenseområder. Det kan ikke på noen måte reelt indikeres hvor mange mann opplæringen omfatter. Dette ettersom det medfører en vanskelighet bare å kunne bli opptatt som stridende i PDF-gruppene grunnet gruppenes frykt for å bli utsatt for mulige spioner. Disse PDF-gruppene har imidlertid avgjort blitt en suksess, men befolkningen har måttet betale en høy pris tilknyttet PDF-aksjonerer og anslag mot eksempelvis militærutnevnte administratorer av landsbyer og småbyer. Disse administratorene vil trolig bli ansatt for å spionere på eventuelle junta-motstandere. Mange av administratorene har derfor blitt drept av PDF i pågående utrensknings-prosesser. Dette har følgelig medført at det stilles ubehagelige spørsmål relatert til PDFs berettigelse, ettersom det naturligvis er store muligheter for at det kan begås feil uansett, med etterfølgende represalier mot befolkningen.
USA leder internasjonal innsats
President Joe Biden
Etter militærkuppet i februar har USA ledet en internasjonal innsats for å bruke sanksjoner, diplomatisk engasjement og andre verktøy, for å presse militærregimet til å returnere Myanmar tilbake mot en demokratisk utvikling.
Den 10. februar utstedte president Biden en utøvende ordre hvilken satte ramme for de amerikanske sanksjoner angående kuppet. De amerikanske sanksjonene har vært målrettede, fokusert på å fremme ansvarlighet for de militære lederne som har stått bak kuppet og volden mot befolkningen, inkludert andre som støtter eller har fordeler av kuppet. Målet for sanksjonene har vært å påføre militærregimet kostnader og fremme personlig ansvar både for deltagelse i kuppet og for menneskerettighetsbrudd. Det skal imidlertid unngås økonomisk skade for befolkningen. USA har tillegg samlet en internasjonal koalisjon av partnere som også har fordømt militærkuppet og derom satt i gang koordinert tiltak.
FNs generalforsamling
Myanmars FN-ambassadør Kyaw Moe Tun
FN vedtok i juni en nærmest symbolsk resolusjon eller en anmodning om våpenembargo, for å gjenopprette demokratiet i Myanmar. Resolusjonen var et resultat av lange forhandlinger fra en kjernegruppe av FNs 193 medlemmer, dessuten inkludert EU og mange vestlige nasjoner, samt sammenslutningen av de sør-østasiatiske nasjoner kjent som ASEAN, som består av ett ti-talls medlemmer inkludert Myanmar. Innen ASEAN stemte Myanmar ja til resolusjonen ved dennes FN-ambassadør som var utpekt av regjeringen før kuppet, og rimeligvis støttet den fjernede demokratiske regjeringen. FN-ambassadøren er blitt tiltalt for forræderi av militærjuntaen. Ambassadøren oppfordret det internasjonale samfunnet til å ta en sterkest mulig beslutning for umiddelbart å avslutte militærkuppet. Stemte ja gjorde også Indonesia, Singapore, Malaysia, Vietnam og Filippinene, mens derimot Thailand, Laos, Kambodsja og Brunei, blant deltagerlandene innen ASEAN, avsto fra å stemme.
Resolusjonen fikk ikke den sterke støtten hvilket Aung San Suu Kyis støttespillere hadde håpet. Imidlertid gjenspeiler likevel utkastet FNs generalforsamlings behandling av saksforholdet i plenum. Selv om resolusjonen ikke er juridisk bindende, slik som en resolusjonen i Sikkerhetsrådet er, gjengir denne FN-fordømmelsen av februar-kuppet som fjernet Aung San Suu Kyi fra makten og arresterte henne sammen med mange av regjeringsmedlemmene, samt politikere. Dessuten fordømte resolusjonen Tatmadaws kupp og dennes brutalitet mot demonstrantene som krever at denne trekker seg tilbake.
Sikkerhetsrådet
FNs sikkerhetsråd
FNs sikkerhetsråds resolusjoner er i motsetning til Generalforsamlingens resolusjoner altså juridisk bindende. Sikkerhetsrådet har vedtatt flere uttalelser om Myanmar, herunder inkludert fordømmelse av bruken av vold mot fredelige demonstranter. Videre har Sikkerhetsrådet oppfordret Tatmadaw til å gjenopprette den demokratiske ledelse av landet, samt «utvise største tilbakeholdenhet» og «på alle sider å avstå fra vold». Imidlertid har Sikkerhetsrådet ikke vært i stand til å fordømme kuppet eller godkjenne en våpenembargo eller for så vidt andre sanksjoner på grunn av rimeligvis sikkert veto fra Kina, og muligens også fra Russland. Begge disse land er imidlertid interessenter i våpenleveranse, dessuten har Kina en rørledning for olje gjennom Myanmar som Militærjuntaen i tilfelle, nærmest med sikkerhet ville ha stengt. Den russiske våpenindustrien innrømmer da også at denne fortsetter å forsyne juntaen med militærutstyr herunder også inkludert fly.
Featured image: Militærjuntaen under kuppet
28/07/2021
