Kina avslutter sin siste test av den digitale yuan. Ved månedsskiftet januar-februar i år delte den kinesiske regjeringen ut 10 millioner yuan av den digitale valutaen, som omregnet i US dollar vil omfatte omkring 1,5 millioner, til 50.000 beboere i Beijing, for å bruke valutaen i tiden fra den 10. til den 17. februar i utpekte butikker eller i andre e-handelsplattformer.

 

Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kina vil utfordre US-dollar digitalt» – link:  https://www.em24.uk/kina-vil-utfordre-us-dollar-digitalt/ Denne utdelingen skal fungere som et siste ledd i en test av digitale yuan som har vært undergitt tidligere tester. Man kunne få tilgang til den digitale valutaen via en digital yuan-lommebok-app på en mobiltelefon, men denne gangen kunne brukerne også bruke den ved å sveipe et spesielt utstedt bankkort. I tillegg tillot flere minibanker i Beijing kunder å sette inn eller ta ut den digitale valutaen.

 

Vinter-OL 2022 til markedsføring

Digital yuan kort

De kinesiske myndigheter ønsker spesielt den digitale yuan ferdigstilt og operativ forutfor og klar til benyttelse under vinter-OL i Beijing 2022. Det håpes at vinter-OL og alle deltagerne og forventede turiststrøm under disse lekene, vil kunne akselerere utrulling av den digitale yuan, som skal kunne benyttes under lekene. Regjeringen ønsker å imponere ansamlingen av utlendinger ved å gi dem tilgang til verdens ennå eneste funksjonelle digitale valuta. Kina håper dette vil kunne bevirke økning av yuans status i det globale finansielle systemet og skape en reell digital valuta, men ikke slik som eksempelvis Bitcoin og andre kryptovalutaer som ikke noe annet enn et pyramidespill for storkapitalister, hvilke vil falle sammen når noen roper som i eventyret, «Kongen har jo ingen klær!».

 

Kina har et økende US-dollar-problem
Det som faktisk er et av Kinas største problem, som ikke får den omtale i pressen som det forholdet rimeligvis burde være berettiget, er den nærmest totale avhengigheten av US-dollar som Kina konstant har tilknyttet sin utenrikshandel. 50 % av hele verdens utenrikshandel foregår nemlig i den relativt stabile valutaen US-dollar, som benyttes som betaling innen internasjonal handel. For tiden er det en rekke kinesiske selskap som ikke har råd til å betale sin dollar-gjeld. Koronakrisen har dessuten lagt begrensninger på virksomhetenes evne til å få solgt sine varer og få inn US-dollar for å få betalt oppkjøp av eksempelvis råvarer og komponenter for sine produkter. Dollarmangelen blokkerer således de kinesiske bedriftene. De kinesiske myndigheter er eksempelvis i ferd med å utstede obligasjoner – «bond» med «eventyrrente» til investorer, for å skaffe seg dollar for å dekke opp mangelen.

 

Gammel ubetalt kinesisk obligasjons-gjeld
Den britiske regjeringen under ledelse av statsminister Margaret Thatcher undertegnet i 1987 en traktat med kineserne. Britene fikk deretter tilbakebetalt disses betydelige obligasjonsgjeld – «China bonds», utstedt av det nasjonalistiske Kina som på slutten ble ledet av Chiang Kai‑shek inntil 1949. I heftig borgerkrig med Mao Zedong om kontrollen over det kinesiske fastlandet, som i 1949 av Mao-styret ble proklamert med navnet Folkerepublikken Kina, måtte Chiang Kai‑shek stikke av til Formosa eller det som senere er benevnt som Den kinesiske republikken Taiwan. Den traktaten gjaldt obligasjoner som ble utstedt eller garantert av en annen offentlig myndighet enn det nåværende kinesiske kommunistparti og betraktet like gyldige som den traktaten som førte til at Hong Kong korrekt ble tilbakelevert av britene etter avtalt «leie i 100 år». Det vises til omskrevne passus i artikkel  i www.em24.uk – «Taiwans president Tsai gjenvalgt» – link: https://www.em24.uk/taiwans-president-tsai-gjenvalgt/

 

Amerikanske familier krever historiske «China-bonds»
En Gruppe omfattet 340 amerikanske investorers familier gjenopplever en kamp om misligholdte kinesiske statsobligasjoner som kan vekke handlingene til Sun Yat-sen, som var foreløpig første president i Republikken Kina og den første lederen av Kuomintang eller Kinas nasjonalistiske parti, Chiang Kai-shek, som altså stakk til Taiwan og Mao Zedong grunnleggaren av dagens Kina. De amerikanske investorene har «China- bonds» som de mener kineserne må betale, så lagt tilbake som fra 1913. President George Bush berørte i sin tid disse «China-bonds». Lobbyister har tilknyttet disse bonds utarbeidet planer for boikott av kinesiske varer. Det oppstår imidlertid gjerne juridiske problemer tilknyttet krav på internasjonal statsgjeld. Noen frittenkende økonomer har til og med foreslått en internasjonal konkurs. Det reiser seg i disse kravene kompliserte spørsmål om ansvaret og rettighetene til «China-bonds», omfattet begge de konkurrerende regjeringene til de to «kina-landene», det ene i Beijing og det andre i Taipei på Taiwan. For to år siden ble det beregnet at verdiene av disse «China-bonds» beløp seg til 90 milliarder US-dollar. Det er imidlertid herom ikke gjort betraktinger til eventuelle forfalte renter.

 

 

18/02/2021