En tysk antropolog har samlet inn opplysninger som indikerer at kinesiske myndigheter er i ferd med å igangsette et opplegg i Tibet som kan sammenlignes med opplegget som benyttes mot uigurer i Xinjiang, for å sette tibetanere i tvangsarbeid som billig arbeidskraft.

 

Kineserne bedriver flytting av hundretusenvis av tibetanske landarbeidere fra disses bosetninger, for å samle disse i leirer for å bli opptrent til å bli fabrikkarbeidere, ifølge forskere ved det amerikanske forskningsinstituttet Jamestown Foundation. Allerede hittil i år har en ½ million tibetanere gjennomgått tvangsopplæring, hvorav 50.000 skal være satt i lavtlønnede jobber innen tekstilbransjen og byggebransjen i andre regioner enn der de har opphav.

 

Fordelaktig makroøkonomi
Programmet ble introdusert i den tibetanske autonome regionen i fjor og i år, for å overføre overskuddsarbeidere i landbruk til samfunnsnyttig produktivitet. Dette skal angivelig være et trekk i president Xi Jinpings målsetting for å utrydde fattigdom i Kina, hvilket også benyttes som argument mot kritikere av innkvarteringen av uigurer i Xinjiang. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «En million uigurer internert i Kina» – link: https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina

 

Mat på bordet for slavene
For økonomer er det selvfølgelig vanskelig å kritisere ordningen, ut over at den tilsynelatende foregår på strenge, ufrivillige, militære manerer, som makroøkonomisk ufornuftig, ettersom den billige arbeidskraften både skaffer billige varer til innenlands forbruk og til særdeles konkurransedyktige eksportvarer. Dessuten gir ordningen mikroøkonomiske resultater med «mat på bordet» for arbeiderne. Dette selv om disse ikke nettopp har det som karakteriseres som menneskerettslig handlefrihet. Går man derimot tilbake i historien er det ikke snakk om mange generasjoner siden vesteuropeerne utnyttet mennesker på mye verre vis enn kineserne nå utnytter sine minoriteter.

 

Dreper minoritetenes kultur

Dalai Lama

De arbeidsløse landarbeiderne får yrkesopplæring og som kineserne uttrykker det, «arbeidsdisiplin» og evne til å bidra i de kinesiske samfunnet som de med tvang har blitt en del av, dessuten blir arbeiderne innprentet det beroende samfunnets lover og orden i tillegg til at de må lære det kinesiske språk.

De tibetanske minoritetene blir assimilert i det kinesiske samfunnet og dettes kultur og vil miste sin identitet og framtidig evne og vilje til å gjenoppta sin tibetanske væremåte og kultur. Kineserne sikrer seg på dette vis evig herredømme over det som i framtidige utenlandske historiebøker kan leses om det historiske Tibet, herunder også landets Dalai Lama som måtte lures inn bakveien på det demokratiske, norske Stortinget, for ikke å fornærme «keiseren av Kina», for tiden dennes president Xi Jinping.

 

Nordmenn lydige bikkjer for kineserne

Erna Solberg og Xi Jinping

Den norske eksporten av laks til kineserne ble nektet etter den utenom-politiske tildeling av Nobels fredspris til en kinesisk dissident. Den norske statsministeren Erna Solberg, som etter nyttår skal sitte i FNs Sikkerhetsråd sammen med kineserne, smigret «keiseren av Kina» ved å unngå å komme inn på dette spørsmålet ved sin høflighetsvisitt i Kina våren 2017. «Keiseren» kunne være trygg på at nordmenn var blitt skikkelig oppdratt som lydige bikkjer ved å nekte norsk innpass på det kinesiske markedet i en kortere periode. Det kan nok derfor ikke påregnes noe opposisjon fra norsk side mot kinesernes meninger i Sikkerhetsrådet.

 

Vil også USA reagere vedrørende tibetanerne?

Likhetene til Xi Jinpings tvang mot uigurer i Xinjiang er slående likt det som foregår mot tibetanerne, dog noe mindre brutalt idet tibetanernes religion og væremåte er mer dempet enn muslimenes. USA har angrepet kinesernes tvang mot uigurer i henhold til lov vedtatt i Senatet, som er omskrevet i tidligere artikkel i www.em24.uk  – «Uyghur Human Rights Policy Act – proposisjon vedtatt av USA’s Senat»  – link: https://www.em24.uk/uyghur-human-rights-policy-act-proposisjon-vedtatt-av-usas-senat/ Vil USA også reagere tilsvarende mot kinesernes behandling av tibetanerne?

 

Frivillighet under tvang
Kineserne hevder at behandlingen av tibetanerne skjer på frivillig basis. Det er imidlertid så mange elementer i denne frivilligheten at det kun kan karakteriseres som absurd. Lokale ledere blir belønnet for å nå målsettinger. Dersom målsettinger ikke oppnås resulterer dette i straff. På dette vis administrerer Beijing de lokale medløperne ved en form for korrupsjon for å få medløperne til å gjennomføre regjeringens tvangsbeslutninger uansett hva disse beslutninger består av. Tibetanere oppfordres til å overføre landet sitt til regjeringsdrevne kooperativer, deretter kan hele bedrifts-virksomheten i Tibet sentraldirigeres som ellers i Kina, etter god gammeldags sovjetisk modell. Kinas utenriksdepartement avviser sterkt involvering av tvangsarbeid og uttaler at Kina er en rettsstat og at arbeiderne stiller frivillig og blir skikkelig kompensert for sitt arbeid. Det vises til artikkelen i www.em24.uk «Vil EU og Kina trekke i lag?» i hvilken det er sitert til president Xi Jinping uttalelser tilknyttet at «Det kinesiske folket vil ikke akseptere en instruktør om menneskerettigheter og vi motarbeider dobbeltmoral.» – samt at «Kina motsetter seg bestemt all innblanding i Kinas indre anliggender fra ethvert land.» – link: https://www.em24.uk/vil-eu-og-kina-trekke-i-lag/

 

«Brave New World»
Beijing er imidlertid konstant under økende internasjonalt press over behandlingen av uigurer og andre etniske minoriteter i Xinjiang, inkludert masseinternering, overvåking, begrensning av religiøs og kulturell tro og tvungen sterilisering av kvinner. I praksis bedriver kineserne kulturelle folkemord mot minoritetene i landet. Det henvises til den britiske forfatteren Aldous Huxleys roman «Brave New World» som ble publisert i 1932 og har siden faktisk inngått som pensum på en rekke handelshøyskoler og universitet i vestlige land. Romanen er en beskrivelse av et imaginært perfekt teknologibasert samfunn hvor bekymringer er fjernet så lenge man er lojal og utfører den oppgaven man er satt til.

Anklagene om kulturelt folkemord benektes bryskt av Beijing, som hevder at den kinesiske politikken først og fremst er å bekjempe terrorisme og motvirke fattigdom. Til tross for kinesernes høye tanker om sine egne målsettinger og metodikk, lar disse verken menneskerettsforkjempere eller journalister inspisere sine «konsentrasjonsleirer».

 

 

 

 

Featured image: Potala Palace, Lhasa, UNESCO world heritage Site in Tibet

24/09/2020