ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Mer enn titusen kurdiske demonstranter marsjerte lørdag gjennom sentrum av Paris som en årlig hendelse, for å hylle tre kurdiske kvinner som ble myrdet i byen den 9. januar i 2013. Dette omfatter grunnlegger av Kurdistan Workers Party – PKK, Sakine Cansiz, samt hennes yngre kollegaer Fidan Dogan og Leyla Saylemez.

 

Det kurdiske arbeiderpartiet – PKK, kjemper for økt autonomi for den kurdiske befolkningen, som består av 35 millioner mennesker uten eget land og tilsynelatende er uønsket alle steder disse bor.

PKK regnes imidlertid som en terrororganisasjon av Tyrkia, USA og EU. PKK har kontinuerlig drevet en separatistisk kamp mot den tyrkiske stat siden 1984. Tyrkias hær har kjempet mot kurdiske militante, som hevdes å være tilknyttet PKK, i det sørøstlige Tyrkia, dessuten i Nord-Irak.

Tyrkia har nettopp oppstartet systematiske angrep mot kurdere i Nord-Syria. Det vises innledningsvis til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/, samt «Stateless kurds attacked by Turkey and Iran» – link: https://www.em24.uk/stateless-kurds-attacked-by-turkey-and-iran/

 

Den årlige kurdiske minnemarsj i Paris 2023

Minnemarsj i Paris

I år kom den årlige marsjen lørdag den 7. januar, bare vel to uker etter nye drap på kurdere rett før jul, ved det kurdiske kultursenteret Centre Ahmet Kaya i Paris, hvor Abdurrahman Kizil, sangeren Mir Perwer og Emine Kara, leder av Movement of Kurdish Women i Frankrike knyttet til PKK, alle ble skutt og drept, dessuten ble mange såret.

Hendelsen utløste kurdiske demonstrasjoner den 24. desember. Det vises til artikkelen «Attack on Kurdish Center in Paris» – link: https://www.em24.uk/attack-on-kurdish-center-in-paris/

Det synes rimelig å betrakte disse drapene i forrige måned i sammenheng med denne angjeldende årlige minnemarsjen, som går fra jernbanestasjonen Gare du Nord mot Place de la Republique, i hvilken kurdere fra hele Europa tilslutter seg. Det var oppsatt bussturer med politibeskyttelse fra flere EU-land for deltagerne i marsjen. Det ble ellers i tillegg, samtidig også arrangert en marsj i den sydfranske byen Marseille som samlet omkring 800 kurdere.

 

Kurdiske aktivister tror tyrkisk etterretning beordrer drapene

Tyrkisk etterretning

Frankrike representerer hjemmet til det nest største kurdiske samfunnet innen EU, etter Tyskland hvor de fleste kurdere bor.

Kurdiske aktivister har alltid trodd at den tyrkiske etterretning beordret drapene, hvilket Ankara har benektet. Ankara hevdet at drapene i 2013 kunne ha vært del av en intern feide blant kurdiske aktivister, eller et forsøk på å avspore pågående fredssamtaler.

 

Jack Ruby skyter Lee H. Oswald

Den mistenkte for drapene i 2013, var en tyrkisk statsborger som døde i fransk varetekt før saken ble behandlet i retten. Han var dødssyk allerede på drapstidspunktet. Saken her minner om Jack Rubys drap på Lee Harvey Oswald den 24. november 1963, to dager etter at Oswald ble anklaget for drapet på president John F. Kennedy. En jury i Dallas fant Ruby skyldig i drap på Oswald og dømte ham til døden. Ruby, som merkverdig hadde sluppet inn på politistasjonen med ladd pistol og sto oppstilt da Oswald passerte han på kort hold, var imidlertid dødssyk og visste han skulle dø innen få dager.

Drapene på kurderne før jul i fjor var begått av en pensjonert, aldrende funksjonær, som opplyste at han hatet ikke-europeiske innvandrere. Det blir interessant å se om denne drapsmannen vil gjennomleve rettssaken eller hvordan den videre saksutviklingen vil bli.

 

Frankrikes forhold til Tyrkia

Presidentene Erdoğan og Macron

I alle fall tilkalte Tyrkia i forrige uke Frankrikes ambassadør på grunn av angivelig propaganda fra kurdiske aktivister i Frankrike i forbindelse med disse drapene.

Tyrkias president Recep Erdoğan har for øvrig tidligere hevdet at Frankrikes president Emmanuel Macron trenger «mental behandling» på grunn av dennes syn på islam, ifølge aktverdige nyhetsbyråer. Det vil derfor også bli interessant å følge med på utviklingen mellom Frankrike og Tyrkia, som det i tillegg vil være å følge med på forholdet mellom Frankrike og de trakasserte kurderne, som der er en utsatt minoritet.

 

Genocide mot kurderne

Tyrkia angriper kurdere i Syria

President Erdoğan troner, inntil denne eventuelt taper årets tyrkiske presidentvalg eller dør, for tiden som den ledende i det pågående genocide mot den kurdiske befolkning. Dette med Syrias selvutnevnte president Bashar al-Assad, samt Irans Shia marja’ Ali Khamenei og president Sayyid Ebrahim Raisolsadati, i felleskap som ivrige assistenter. Dette etter Saddam Hussein og dennes «Kjemiske Ali» ble eliminert som de tidligere mest pågående lederne i folkemordet, med titusener eller kanskje hundretusener drap på kurdere.

Erdoğan kan risikere å forbli president i Tyrkia også etter valget, selv om denne har brakt landets økonomi ut i en sann farse. Denne eliminerer imidlertid effektivt all opposisjon og tar beslutninger som styrker hans valgmuligheter. Herunder blant annet å holde finner og svensker utenfor Nato, mens denne opptrer som den russiske presidenten Vladimir Putins medspiller og kollaboratør innen Nato-alliansen.

Kurdere som i henhold til svensk Høyesterett ikke kan utleveres til Tyrkia, bør inviteres som nordiske medborgere og reise til nabolandene Danmark og Norge, som allerede er etablerte medlemmer av Nato. Det vises til artikkelen «Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-pastas-a-ha-helseproblem/

 

 

Featured image: Fra kurdisk minnemarsj i Paris 2023

12/01/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE