Kypros er en populær feriedestinasjon for solturister, kåret til å ha ett av verdens beste klima, men også som et angivelig bosted for formuende skatteflyktninger, dog bør det være usagt om disse reelt bor fast på øya.

 

Den 9.250 km² store øya med 800.000 innbyggere ligger i Middelhavet, øst for Hellas og syd for Tyrkia. Den er delt mellom en gresk 3/5–del navngitt Republikken Kypros, samt den selverklærte føderale tyrkiske stat Kypros omfattet 2/5-deler, hvilken gjerne blir benevnt bare som Nord-Kypros. Britene disponerer imidlertid fortsatt nær tre prosent av øya benyttet som militærbaser, etter å ha leid denne fra 1878 av det Osmanske riket, men annekterte øya som koloni i 1925 ettersom Tyrkia hadde deltatt på tyskernes side i første verdenskrig.

 

Briter myrdet
En uoffisiell folkeavstemming blant gresk-kypriotene i 1950 ga flertall for tilslutning til Hellas, hvilket fem år senere medførte at grekerne med støtte av den den gresk-ortodokse kirken, gikk til angrep på koloniherrene som allierte seg med øyas tyrkere. Det pågikk kamper ut hele 1950-tallet. Mange, både britiske sivile og militære, samt øyas greske og tyrkiske innbyggere, mistet livet. I 1960 ble det imidlertid dannet en demokratisk republikk med maktfordeling mellom grekere og tyrkere, men det var fortsatt spenning mellom folkegruppene.

 

Grekerne tar seg til rette

Makarios III

Presidenten, den markante erkebiskopen Makarios III (1913 – 1977) som alle litt eldre vil huske fra nyhetsbildet på den tid, endret maktfordelingen. Dette slik at grekerne, som var i klart mindretall, men dog langt økonomisk sterkere enn de mangetallige tyrkerne, påstartet terror. Grekerne brente tyrkiske hus, bombet moskeer og blokkerte deres forsyninger. Hele landsbyer ble tømt for tyrkere. FN-styrker ble sendt til øya for å dempe gemyttene. Grekerne tok etter hvert kontroll over hele øyas økonomi og tyrkerne fikk temmelig kummerlige leveforhold.

I 1974, mens militærjuntaen regjerte i Athen, ble det gjennomført statskupp mot Makarios sitt styre. Tyrkia intervenerte i 1975 for å hjelpe sine landsmenn og okkuperte den nordre delen av øya. Grekerne flyktet sørover og tyrkerne nordover. I 1983 erklærte den tyrkiske delen en selvstendig republikk med navnet Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Denne ble i årene som fulgte for det meste forsørget av Tyrkia.

 

Medlem av EU
I 2004 ble den greske delen av Kypros EU-medlem. I denne forbindelse ble det forut avholdt folkeavstemming om gjenforening, hvilket ikke ble gjennomført. Hele øya ble imidlertid innlemmet i EU med Nord-Kypros praktisk ansett som okkupert av Tyrkia, ettersom både flertallet av grekerne og tyrkerne hadde stemt for sammenslåing. Dette slik at tyrkerne i Nord-Kypros har samme fordel av EU som grekerne i syd.

 

Skatteunndragelse og hvitvasking

Det ble opprettet titusenvis av offshoreselskaper på øya før finanskrisen i 2008. Kypros var blitt til et paradis for skatteunndragelse og hvitvasking av kriminelle penger. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble store russiske beløp rutet til øya. En rekke russere har også investert både i fasjonable boliger og attraktive feriesteder. Sammen med øyas fortsatt behendige finanstjenester og aktivitet spesielt blant tyngre aktører innen shipping, har Kypros fått en profil som du som turist kan møte i hovedstaden Nicosias handlegater, hvilket vil gi deg inntrykk av en viss velstand. Øya vil generelt ikke være ulik det du vil kunne møte på de øvrige greske øyer, eksempelvis Kreta.

 

Panorama av nordre del av Nicosia, Kypros

 

Kulturell skattekiste

Pafos arkeologiske park

Allerede i 2003, før EUs inntreden, ble imidlertid grensene mellom de to republikkene åpnet for turister, om dog med visse restriksjoner. Dette slik at du ved besøk har hele Kypros til din disposisjon med alle dennes minnesmerker fra oldtiden. Det har vært bosetning på Kypros siden rundt 4.500 før Kristi fødsel. Øya er helt fra oldtiden kjent for sin kobbermalm som fortsatt eksporteres. Det er gjort en rekke funn fra bronsealderen som viser at Kypros var et kulturelt og økonomisk senter med handel over hele det indre Middelhavet. Du kan dessuten besiktige flere kirker fra bysantinsk tid og en rekke flotte eksempler på både islamsk arkitektur, fransk gotisk byggekunst og italiensk renessansekultur.

St. Paraskevikirken, Geroskipou

Ornamentet i den østre kuppelen på St. Paraskevikirken

 

 

 

 

 

 

God tur til Kypros når snøen laver ned og gradestokken synker! Det er ennå billig å reise dit selv om svingninger på øyas valuta Euro også her påvirker prisene, men øya er derimot kåret til å ha ett av verdens beste klima med gjennomsnittstemperatur på 30°C og sommer med flott badevær for vinterkalde nordmenn hele året.

https://www.youtube.com/watch?v=SM73sA3DkVw

Kourion Beach

Afrodites klippe – gudinnens fødested