ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Økende kostnader i Tyskland og sterk konkurranse særlig fra Kina, har medført fall i fortjenesten for bilprodusenten Volkswagen. Fabrikken er således tvunget til å foreta både oppsigelser, lønnsreduksjoner, samt muligens også fabrikkstenginger.
For andre gang i løpet av vel én ukes tid truer Volkswagens ansatte med streik, idet forhandlingsrunder hverken har eller ser ut til å kunne lykkes for de ansattes krav mot bedriften.
«Når krybben er tom bites hestene», er et gammelt uttrykk. Fagforeninger raser, men til ingen nytte. Like illustrerende er uttrykket «Der hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett».
Streiker i dagens tilstand for bedriften vil ikke kunne rette opp noe for de ansatte. Kun forverre situasjonen for bedriften som faktisk truer sine 130.000 ansatte med 10 % lønnskutt for å kunne overleve.
Globalisering
Til tross for bedriftens situasjon har fagforeninger likevel kjempende, tatt ut medlemmer i streik ved ni av Volkswagens fabrikker spredt over hele Tyskland, for andre gang denne måneden.
Det hevdes at fagforeninger mener at arbeiderne ukorrekt må betale prisen for ledernes feilgrep, hvilket ubetinget kan være helt korrekt, men hva hjelper dette når tiltakene likevel må gjennomføres for bedriftens overlevelse. Det kan tyde på at lederne har gjort feil ved ikke i tide å ha tatt korrekte beslutninger relatert til den pågående trend at handelen globaliseres.
Når sperringer mellom diker rives ned, nivellerer vannet i samme høyde over hele feltet. Dette slik at en tysk arbeider som gjør en tilsvarende jobb som eksempelvis en kinesisk arbeider, men hittil tradisjonelt har hatt relativt vesentlig høyere belønning for sin arbeidsinnsats enn kineseren, heretter må konkurrere med kineseren grunnet globaliseringen.
Grunnet at begge er avhengig av å skulle selge sine tilsvarende produkter og konkurrere på det samme globale markedet, gir kineseren den fordel i dennes lokale samfunn at levekostnadene her er lavere.
Den kinesiske arbeideren får derfor samme nytten av sin lønn, selv om lønnen er langt lavere enn for tyskeren. Det kinesiske tilsvarende jevngode produktet blir således billigere i konkurranse med det tyske. Dette gjelder altså også biler hvor kineserne kvalitetsmessig har svingt kraftig opp.
Dersom det ikke finnes sperrer eller diker mellom markedene vil den tyske kjøperen på sikt, når den kinesiske bilen har opparbeidet seg fortrolighet i det tyske og europeiske markedet, velge den kinesiske billigere bilen framfor den mer kostbare tyske som ikke gir kjøperen noe høyere nytteverdi, ut over status grunnet at tyske produkter gjennom generasjoner har opparbeidet seg et godt renommé og blitt ansett som både innovative og solide, for noe kundene gjerne tradisjonelt betaler litt ekstra.
Et problem for hele EU
Lavprisland et problem for EU
Det samme vil alle europeiske land oppleve. Markedskreftene vil råde. For å hindre denne utviklingen heises imidlertid dikene opp igjen ved å sperre grensene med tollmurer.
Det samlede EU har derfor tatt sådant skritt, idet det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «EU tariffs on Chinese products» – link: https://www.em24.uk/eu-tariffs-on-chinese-products/
Det samme har man sett spesielt for bilindustrien, i de fleste andre høykostland. Det vises til artikkelen «Canada imposes 100% tariff on electric cars – the Chinese are furious» – link: https://www.em24.uk/canada-imposes-100-tariff-on-electric-cars-the-chinese-are-furious/
Dette problematiske forholdet er nok gjengs for hele det engelsktalende Nord-Amerika og er bare verre i Canadas naboland, De forente stater, som er Kinas desidert største handelspartner med en stadig økt aktivitet, til tross for, som det er beskrevet i en tidligere artikkel «USA Kina-handel øker tross politisk kulde» – link: https://www.em24.uk/usa-kina-handel-oker-tross-politisk-kulde/
Proteksjonisme
Proteksjonisme
Den nyvalgte presidenten Donald Trump har bebudet at USA legger seg på proteksjonisme for å bevare sin dyrtid innenfor landets grenser og vendt ryggen til en kjempende omverden. Da beskyttes landets arbeidsplasser og andre kan seile sin egen sjø, men de utenlandske leverandørene vil foreta tollbeskatning av de amerikanske varene. Så er man like langt, vil nok mange si.
Når det gjelder Kina er det ikke bare biler som er problemet. Det gjelder hele varespekteret, altså omfattet de fleste produkter. Det er imidlertid heller ikke bare Kina som er den «store stygge ulven» for amerikanerne.
Det er også bebudet tolltariffer mot nabolandene Canada og lavprislandet Mexico, samt sågar mot Europa. Det vises til artikkelen «Europe will urge Trump to support Ukraine and avoid trade wars» – link: https://www.em24.uk/europe-will-urge-trump-to-support-ukraine-and-avoid-trade-wars/
Kinas handel
USA er altså Kinas suverent største handelspartner med en handel på 665 milliarder USD. Dette beløpet representerer mindre enn 30 prosent av Kinas samlede ti største handelspartnere, selv om beløpet omfatter en handel som nesten er mer enn dobbelt så stor som for de to neste handelspartnere på listen, henholdsvis Japan og Sør-Korea, begge med en handel hver på 311 milliarder USD.
Det vises til artikkelen «Japan, China and South Korea resume FTA negotiations» – link: https://www.em24.uk/japan-china-and-south-korea-resume-fta-negotiations/
De tre største på listen over nasjoner med Kinahandel, unntatt USA, representerer imidlertid til sammen 910 milliarder USD. Samles hele verdens omsetning, i hvilken Kina jevnt biter seg inn med større og større andel, blir US-amerikanernes andel av Kinas samlede handel knapt en femtedel av totalen.
US-amerikanernes påvirkning av Kina er således avtagende. Dersom USAs nyvalgte president murer landet inne med proteksjonistiske tollavgifter for at denne tollmuren skal betale borgernes skatt indirekte, slik som den valgte presidenten lovet i dennes nettopp avholdte valgkamp, vil dette opplagt kunne påvirke den samlede verdens framgang og utvikling.
Negative spådommer verserer. Det vises til artikkelen «Will USA China competition end in armed conflict?» – link: https://www.em24.uk/will-usa-china-competition-end-in-armed-conflict/
Usannsynlig krig
Det er imidlertid lite trolig at USA er så dominerende med sin Kina-handel at denne alene vil kunne skape noen krigstilstand. Verre er det nok med Taiwan-spørsmålet og Sør-Kinahavet som både Japan og Sør-Korea er avhengig av fri ferdsel gjennom. Japan, som omtolket og endret sin passive grunnlov, gjenoppbygger sin militærmakt. Landet har gitt klar beskjed om at denne fullt vil involvere seg om Kina angriper Taiwan. Det vises til artiklene «Probable future enemies through the Taiwan Strait» – link: https://www.em24.uk/probable-future-enemies-through-the-taiwan-strait/, «Japan turns to its own armed forces» – link: https://www.em24.uk/japan-turns-to-its-own-armed-forces/ og «Japan modifying its defense policy – link: https://www.em24.uk/japan-modifying-its-defense-policy/
Sør-Kinahavet
Vietnam og Filippinene vil ikke tillate noe kinesisk overherredømme i Sør-Kinahavet. Det vises til artikkelen «China’s standard map» – link: https://www.em24.uk/chinas-standard-map/
Den sistnevnte har da også i den senere tid aktivt påstartet bevæpning for å avskrekke kineserne i den grad disse lar seg påvirke, mens disse kontinuerlig fortsetter å øke sitt atompotensiale, sammen med sitt konvensjonelle forsvar. Det vises til artiklene «China’s third aircraft carrier ready for combat in two years» – link: https://www.em24.uk/chinas-third-aircraft-carrier-ready-for-combat-in-two-years/ og «The Philippines and Japan strengthen joint defense» – link: https://www.em24.uk/the-philippines-and-japan-strengthen-joint-defense/
Det er likevel mest sannsynlig at det vil forbli ro i regionen undergitt terrorbalanse med amerikanernes atombevæpning fra tyve japanske baser på vektskålen.
Meste av handelen i Asia
Kineserne handler mest lokalt i Asia og er selv nummer fire på handelslisten med sitt eget Hong Kong med 288 milliarder USD, samt det omstridte Taiwan på femteplass med 268 milliarder USD, ser man vekk fra Russland, som hovedsakelig er oljeleverandør, på sjette plass med 240 milliarder USD, rangerer Vietnam på syvende plass med 230 milliarder USD. Først på niende plass kommer det første EU-landet, Tyskland, med 207 milliarder USD, etter det for kineserne mer oppfattede lokale Australia, på åttende plass med 229 milliarder USD. På tiende plass kommer imidlertid enda et asiatisk land, Malysia med 190 milliarder USD.
Regulerende tollavgifter nødvendig
Toller i arbeid
For den demokratiske verden vil toll åpenbart være nødvendig med periodiske og midlertidige tollavgifter for å beskytte mot en for rask omlegging av arbeidsplassene. Blant disse tollbelagte vil EU befinne seg, herunder inkludert Tysland. Dette slik at bilprodusenten Volkswagen i dennes forhandlinger med sine arbeidere, kan hensynta at EUs beskyttende tollavgifter vil kunne hjelpe bedriften på sikt. Det vil imidlertid kanskje ikke være så lukrativt for Volkswagen å satse på billige volummodeller. VW-Boblas tid er nok forbi. Kineserne og andre vil alltids ta seg av de billige volummodellene.
Det vil kanskje for mange år framover være rimelig å holde en barriere mot blant annet kineserne, som arbeider og lever under et autoritært styre med totalmarked som imidlertid kan tilpasse seg dennes handelspartneres tollavgifter med subsidiering av produksjonen der dette synes nødvendig, idet kineserne kan betrakte sitt hjemmemarked som ett altomfattende samlet marked.
Ett samlet marked
Det forente kinesiske stormarkedet
Det spiller liten rolle hvilken bransje som tjener penger, eller en periode taper penger, blant de prinsipielt nærmest statseide aktørene i det kinesiske storsamfunnet, vitsen er bare at det hele går rundt og man totalt tjener og vokser.
Kina vil nok komme til å svare med tollavgifter der dette trengs for en kortere eller lengere periode, på samme vis som kineserne for ett par år siden stengte Australia ute etter at dennes tidligere statsminister Scott Morrison kalte «en spade for en spade». Det vises til artiklene «Kina driver skremselspolitikk mot Australia» – link: https://www.em24.uk/kina-driver-skremselspolitikk-mot-australia/ og «Beskylder Kina andre land for opphavet til covid-19?» – link: https://www.em24.uk/beskylder-kina-andre-land-for-opphavet-til-covid-19/
Det vil ellers også være mange andre groende land i Sør-Øst-Asia som etter hvert vil kunne gripe om seg i verdens eksportmarked, for eksempel Indonesia med sine 275 millioner innbyggere.
Videre vil selvsagt dessuten også verdens største demokrati som er verdens mest befolkede nasjon med 1.400 millioner innbyggere, India komme som et skudd og overta utenlandske investeringer som tidligere ville ha havnet i Kina.
Featured image: Oppsagte arbeidere
10/12/2024
