Lula da Silva sworn in as president of Brazil

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den 77 år gamle sosialdemokraten Luiz Inácio Lula da Silva ble den 1. januar i Brasilia sverget inn som Brasils president for tredje gang, i et sterkt politisk splittet land etter en knepen valgseier mot høyreekstremisten, den 67 år gammel tidligere hæroffiseren Jair Bolsonaro.

 

Valg-thrilleren forgikk som beskrevet i nedenfor nevnte tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Uncertain result in Brazil’s presidential election 2022» – link: https://www.em24.uk/uncertain-result-in-brazils-presidential-election-2022/, «Second round necessary in Brazil’s presidential election» – link: https://www.em24.uk/second-round-necessary-in-brazils-presidential-election/, «Bolsonaro has not approved Brazil’s presidential election» – link: https://www.em24.uk/bolsonaro-has-not-approved-brazils-presidential-election/, «Lula establishes the presidency of Brazil» – link: https://www.em24.uk/lula-establishes-the-presidency-of-brazil/ og «Could military dictatorship have been restored in Brazil?» – link: https://www.em24.uk/could-military-dictatorship-have-been-restored-in-brazil/

Lula da Silvas Venstreparti slo den sittende presidenten i et knepent omvalg i oktober, og markerte et fantastisk politisk comeback – bare tre år etter at denne ble løslatt fra fengselet, hvor denne hadde sittet grunnet angivelige korrupsjonsanklager, og 12 år etter dennes to første perioder som president.

 

Normalisering av landets politikk

President Lula da Silva (Lula) har lovet Brasil en retur til normalitet, med et innledningsvis omfattende politisk skifte i det sterkt polariserte landet, hvor Lula beseiret den tidligere presidenten Bolsonaro i avstemningen den 30. oktober, med mindre enn kun 2 %. Bolsonaro ansees som en populist tilsvarende tidligere president Donald Trump.

Som den tidligere omdiskuterte US-presidenten, har heller ikke Bolsonaro innrømmet nederlag, men derimot som sin likemann Trump, propagandert for å skape tvil om legitimiteten av valget. Bolsonaro møtte således ikke opp under presidentskiftet, men hadde angivelig dratt til Florida på fredag, uten at det herom reflekteres tilknyttet hvem han der skulle møte.

 

Ble det forsøkt å få militæret til å gjøre kupp?

Siden valgets andre omgang har tidligere president Bolsonaros tilhengere campet foran hærens barakker rundt omkring i landet og anmodet om at væpnede styrker skulle gripe inn og tilsidesette valgresultatet.

Den påtroppende administrasjonen har, i alle fall utad, bagatellisert denne trusselen, men Lula-fløyen opprettholdt likevel streng sikkerhet i Brasilia på innvielsesdagen, med feiring i et show disse benevnte «Lulapalooza». Flere hundre tusener deltok i feiringen, som også inkluderte en konsert med noen av landets største artister.

 

Gjenoppbygging av landet

I sin innsettingstale bedyret Lula å gjenoppbygge landet etter det han benevnte var fire år med destruktiv høyrepolitikk. Latinamerikanske ledere møtte Lula på mandag, da den nye brasilianske presidenten ble hyllet på sin første dag i embetet.

Det var dog likevel intet urovekkende tilknyttet nyheten om at aksjene hadde falt med mer enn 3 % ved sosialdemokratenes overtagelse av landets ledelse, hvilket var som forventet. Generelt er det stor frykt for at president Lula vil ofre de bedrestiltes økonomi for å presse fram sosialdemokratenes sosialpolitikk.

Det var salget av aksjer i det statlige oljeselskapet Petrobras som ledet an i nedgangen på aksjemarkedet. Kjøperne av Petrobras aksjer til lavere pris er imidlertid sikret brukbare fortjenester på sine investeringer i rimelige aksjer på et tidspunkt etterspørselen etter selskapets produkter ikke kan forvente å stagnere på grunn av for tiden beroende og framtidig forventet underbalanse i oljemarkedet.

 

Beskyldninger om folkemord

I sin tale fordømte Lula ellers sin forgjengers administrasjon for å ha begått «genocide» mot den brasilianske befolkningen ved å unnlate å bekjempe koronapandemien.

Det er anslått at mer enn 600.000 brasilianere hittil er døde forårsaket av pandemien. Dette er verdens nest høyeste dødstall etter USA. Det er de fattige som hadde flest døde uten at man kan si at dette var tilsiktet av Bolsonaro, hvilket sikkert påstås av mange, men dødsfallene kan åpenbart ha svekket sosialdemokratenes stilling ved reduksjon av de stemmeberettigede som ville ha stemt på Lula. Dette ettersom de mindre bemidlede etter alt å dømme rimeligvis stemte på Lula.

Bekjempelse av sult og fattigdom, samt å beskytte «verdens lunge» – Amazonas-skogene, videre styrking av landets urfolks rettigheter, uteglemte heller ikke Lula i sin innsettingstale. Det vises til tidligere artikler, «Presidenten etterforskes for koronadød i Brasil» – link: https://www.em24.uk/presidenten-etterforskes-for-koronadod-i-brasil/, «Brasils befolkning Kinas dødelige gissel» – link: – https://www.em24.uk/brasils-befolkning-kinas-dodelige-gissel/ og «Kongresspanel sier president Bolsonaro har begått folkemord» – https://www.em24.uk/kongresspanel-sier-president-bolsonaro-har-begatt-folkemord/

 

Høyresiden har flertallskontroll over kongressens kamre

Bolsonaro-fløyen har flertallskontroll over kongressens begge kamre – det føderale senatet og parlamentet som kalles Nasjonalkongressen. Dette kan skape mye ubehagelig rusk i maskineriet for Lula, som innledningsvis var en tidligere fagforeningsleder og skal være kjent som en ytterst pragmatisk forhandler hvilket kan komme godt til nytte i dennes rolle som landets leder uten flertall i kongressens kamre. Lula vil i stor grad være avhengig av overløpere.

Lula vil på denne måtte komme til kjempe for plasseringen av hver stein i sitt sosialdemokratiske samfunnsbyggverk i den kommende presidentperioden. Imidlertid er ikke tilstanden håpløs, hvilket den i motsetning ville kunne ha vært til sammenligning for en US- president.

«Brasils føderale senat» består av tre senatorer fra hver av de 26 statene og tre senatorer fra det føderale distriktet. Senatorene velges på flertallsbasis for en periode på åtte år. Valgene er imidlertid forskjøvet slik at to tredjedeler av overhuset er på valg samtidig og en tredjedel fire år senere.

Nasjonalkongressen skal prinsipielt lage lover, men denne er ellers ansvarlig for tilsynet med enhver regnskapsmessig, finansiell og budsjettmessig operasjon angående ikke bare unionens penger og eiendommer, men også noen av fagforeningenes avdelinger, dessuten føderale byråers penger og eiendommer.

Når Brasil skal lage en lov virker det føderale senatet sammen med Nasjonalkongressen. Et lovforslag som legges inn i ett av husene revideres av det andre, hvilket gir begge husene deltakelse i lovgivningsprosessen.

Lovene besluttes ikke fortløpende. Det er nemlig åpning for at representantene skal kunne ha anledning til besøke sine stater for å skaffe seg synspunkter fra folket disse representerer, før de avgir sin stemme. Det er her Lula-fløyen særlig kan påvirke enkelte av kongressens representanters beslutninger til avhjelping av fattigdom i Lulas sosialdemokratiske samfunnsbyggverk, som også omfatter Brasils fattige favelaer, hvilket vil gi landets innbyggere mer likhet i fordelingen av landets ressurser.

I tillegg til Nasjonalkongressens iboende makt ved lov-utforming, fører den lovgivende grenen tilsyn med tildelingen og bruken av offentlige ressurser.

Som henholdsvis folkets og staters representanter kan både kongressen og senatet, så vel som enhver av disses komiteer, spørre statsministre – eller enhver offentlig tjenestemann med ansvar for enkelt-avdelinger eller føderale byråer underordnet presidenten, om deres handlinger. Den offentlige tjenestemannen, som innkalles av ett av kamrene i kongressen, må avgi all informasjon om det denne blir forespurt. Dette under trussel om straff om å bli avskjediget eller å bli midlertidig fjernet fra siviltjenesten.

På samme måte må Nasjonalkongressen verifisere om offentlige midler brukes i henhold til loven. Kongressen får hjelp av Federal Court of Account til å utføre denne plikten og kan be om informasjon fra enhver person som forvalter offentlige midler, eiendeler og verdier.

 

Brasil forvalter «Verdens lunge»

Hele menneskeheten bør ha stor interesse for det som skjer i Brasils interne poltikk, ettersom landet administrerer «verdens lunge», de enorme regnskoger i Amazonas, som er den største i verden og regnes som en av de viktigste ressurser for å dempe den globale oppvarmingen.

Verdenssamfunnet har derfor opprettet et fond til støtte for land som forvalter klodens regnskoger. Land som kan nyte godt av dette fondet må bevise at pengene vil bidra til redusert avskoging. Brasil har gjort seg fortjent til å få midler av fondet ettersom landet til en viss grad, tidligere klarte å redusere avskogingen. Men dette var imidlertid forut for  Bolsonaro-fløyens inntreden i 2019.

Bolsonaro kuttet derimot i miljøtiltak og gjorde det klart at det ble ønsket landbruk og annen næringsvirksomhet i regnskogen. Deretter har avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas økt kraftig, hvilket har medført at 95 prosent av avskogingen er blitt ulovlig og voldelig spesielt mot urbefolkningen.

President Lula har imidlertid sagt at denne skal få på plass en anvendelig styringsstruktur og totalt avskaffe denne ulovlige avskogingen innen 2030.

Det står betydelige summer frosset på regnskogfondets konto i Brasil som raskt kan bli gjort tilgjengelig for Lulas regjering. For å få pengene må imidlertid den påtroppende presidenten innfri flere krav.

Utbetaling fra fondet til Brasil ble stanset av Norge og Tyskland i 2019. For Norges vedkommende dreier det beroende beløpet seg til om lag 6,4 milliarder norske kroner. Det vises til tidligere artikler, «Amazonas’ skoger gir netto utslipp til klimakrisen» – link: https://www.em24.uk/amazonas-skoger-gir-netto-utslipp-til-klimakrisen/ og «Avskoging av regnskogen i Amazonas størst på 15 år» – link: https://www.em24.uk/avskoging-av-regnskogen-i-amazonas-storst-pa-15-ar/

 

Featured image: Fra feiringen da Lula da Silva ble sverget inn som Brasils president

02/01/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!