ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Den islamistiske militante opprørsstyrken «Hayat Tahrir al-Sham – HTS», som i flere år har vært har implisert i Syria-konflikten, har like overraskende som at styrken søndag tok kontroll over Aleppo, Syrias nest største by, deretter tatt over sin andre storby; Hama, som har én million mennesker og ligger 110 km sør for Aleppo.
Offensiven HTS står for er det største anslaget mot den syriske regjeringen på flere år. President Bashar al-Assads russiske allierte påstartet umiddelbart bombing av Aleppo etter at president al-Assad måtte trekke Syrias stående militære styrker ut av byen, også omfattet Syrias vernepliktige hvilke imidlertid visstnok ikke skal være særlig lojale mot sin leder. Dette kan selvfølgelig være noe av årsaken til HTS sin raske framgang.
Russerne er altså tilbake der de var før disse trådde ut av borgerkrigen i 2016. Dette vil være et ubetinget problem for terroristgruppen HTS, som ikke selv har noe flyforsvar.
Det er kanskje ukorrekt å benevne denne gruppen for terrorister, idet denne slåss mot president al-Assads terrorregime. Dette er således et oppgjør terrorister imellom, den tapende parten er imidlertid den sivile befolkningen som forsøker å skaffe seg næring for å overleve fra dag til dag. FN har således ikke uventet påpekt behov for nødhjelp.
Forbundet med andre terror-grupper
Den islamsk stat – IS
Den jihadistiske gruppen HTS ble opprettet i 2011 med navnet «Jabhat al-Nusra» i tilknytning til gruppene «Al Qaida» og den «Islamsk stat – IS». HTS er utpekt som en terrororganisasjon av både FN, USA, men også av Tyrkia tilknyttet sin forbindelse til al-Qaida forut for 2016. HTS sin målsetning skal visstnok være å opprette fundamentalistisk islamsk styre i Syria, alternativt til IS’ mislykkede kalifat.
«Jabhat al-Nusra Abus» leder, Mohammed al-Jawlani, brøt imidlertid samarbeidet med al-Qaida i 2016 og opprettet HTS som fusjonerte med flere andre terroristgrupper. Kaoset i Syria var deretter i full gang på nytt.
President al-Assads styre har hatt makten i landets større byer, mens andre deler av landet har vært utenfor dennes kontroll. Dette omfatter blant annet de kurdiske områdene Jazira i nord, som hovedsakelig bebos av kurdere, samt landets søndre del der revolusjonen mot Assads styre startet i 2011 under den arabiske våren, hvor IS har hatt tilhold og vært dominerende.
Russland formidlet en våpenhvile i 2020, mellom president al-Assad og opprørerne. De sistnevnte støttes i det vesentlige av Tyrkia.
Russisk luftmakt er dominerende idet opprørerne altså mangler sådant. På bakken har al-Assad fått bistand fra Iran, hovedsakelig fra dennes proxy-arme Hizbollah.
Israel endret styrkeforholdet
Israel bombet Hizbollah
Israels offensiv i Libanon mot Hizbollah, samt dennes angrep både på iranske militærsjefer i Syria og forsyningsveier til landet har svekket al-Assads styrker. Dessuten ellers også israelske angrep mot iransk-tilknyttede grupper i Syria. Samlet har nok dette rimeligvis derfor motivert HTS til angrepet mot diktatoren al-Assad, som klart har fått svekket sin militære motstandskraft grunnet Israels aktivitet. Dette i tillegg til at andre mindre opprørsgruppers angrep mot diktatorens styrker i den syriske byen Idlib, med dennes tilliggende provins som grenser mot Tyrkia, i nordvestre del av landet, 60 km sydvest for Aleppo. Kilder ha meddelt at HTS skal ha etablert sin hovedbase i nettopp Idlib.
Planer på operasjonslisten
Fra byen Homs
Nå skal visstnok byen Homs, som ligger langs motorveien fra Aleppo, 162 km nord for Damaskus, være den neste målet på HTS operasjonsliste. Homs ligger ved Orontes-elven og er den sentrale forbindelsen mellom de indre syriske byene og Middelhavskysten. Det er ikke urimelig at president al-Assads tilholdssted, hovedstaden Damaskus, om kort tid deretter følger på HTS operasjonsliste.
Borgerkrigen har hittil kostet en halv million liv
Ødeleggelser under krigen
Samlet foreligger det diverse estimater for at én halv million mennesker har mistet livet etter at diktatoren Bashar al-Assad påstartet nedkjempelsen av de demokratiske protestene under den arabiske våren i 2011, hvilket åpnet for ekstremistenes frammarsj.
Diktatoren har imidlertid uttalt at han på nytt skal knuse opprørerne, underforstått med russisk og iransk støtte. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan må imidlertid derfor rimeligvis nok være tilbakeholdende med sin støtte til opprørene.
Betraktet fra president Erdoğans side, er det vel smartest for denne å lene seg tilbake og la partene utspille hverandre i den 13 år pågående borgerkrigen. Men Erdoğan kan vel som andre bare håpe at det vil vokse opp en ny demokratisk bevegelse, men det vil tilsynelatende ikke komme til å skje i en håndvending selv om president al-Assad får bistand fra dennes russiske og iranske allierte. Det har den eksepsjonelt langvarige borgerkrigen vist.
President Erdoğan er imidlertid medskyldig i krigens ødeleggelse grunnet sitt innbitte kurder- hat, idet han har støttet opprørsfraksjoner til å terrorisere de landløse kurderne i Syria, som tyrkerne anser som en trussel mot hans eget land idet disse 35 millioner kurderne kjemper for å få eget landområde med selvstyre, som i tilfelle blant annet også må avgis fra Tyrkia.
Det vises til artikkelen «Stateless Kurds attacked by Turkey and Iran» – link: https://www.em24.uk/stateless-kurds-attacked-by-turkey-and-iran/
Kurderne lider
Angrep på kurdere
Den tyrkisk-støttede opposisjonen har i mellomtiden utnyttet uroen Syria til å starte offensiv på territoriet Jazira, det nordøstre hjørnet av Syria nord for Aleppo, som er kontrollert av kurdere.
Det vises til artikkelen «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/
På slutten av det forrige hundretallet agiterte Kurdistan Workers’ Party – PKK i Tyrkia, for å presse Damaskus inn i Nato, den gang Syria og Tyrkia samordnet sine interesser. Tyrkia ble Nato-medlem og er strategisk sentral mot Natos fiende Russland og var, fram til president John F. Kennedys avtale med Sovjetunionens leder Nikita Khrusjtsjov under Cuba-krisen i 1963, også utskytingssted for atommissiler mot den gang Sovjetunionen.
Det vises til andre avsnitt i kapittelet «Framstilles den fulle sannhet» i artikkelen «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/
Tyrkia var imidlertid den gang som denne er i dag, opptatt med sitt kurder-hat og det ble inngått en avtale mellom Syria og Tyrkias regjeringer som forbød PKK og forpliktet Damaskus til å slå ned på det kurdiske partiet.
I 2004 gikk imidlertid titusenvis av de 300.000 kurderne som bebor Jazira, til aksjon mot Bath-partiet som regjerte i landet. Kurderne hadde blitt behandlet som tredjerangs innbyggere og fikk blant annet ikke statlige stillinger. Arabere ble anmodet om å bosette seg og beslaglegge tradisjonelt kurdisk territorium og annen ydmykende aktivitet. Bath-partiet skal ha applaudert Saddam Hussein for å ha gasset kurdere.
Det vises til kapittelet «Saddam Husseins folkemord» i den ovennevnte artikkelen «Et evig pågående folkemord»
Qamishli opptøyene
Bombing av kurdere tilknyttet Qamishli opptøyene
Det brøt ut opprør relatert til en lokal fotballkamp, der myndighetene tok parti mot kurderne i en strid mellom fotballagenes supportere. Bath-partiets kontorer ble deretter stormet og antent av kurderne. Myndighetene svarte med drap på flere titalls kurdere og skadet ett hundredetalls. Mange PKK-medlemmer ble utlevert til Tyrkia som betrakter det kurdiske partiet som en terroristorganisasjon.
Autoritær president
President Bashar al-Assad
Det er diktatoren og øyenlegen Bashar al-Assad, som verken er sunnimuslim eller sjiamuslim, men en alawitt, hvilket er den tredje største religiøse muslimske sekten i Syria, som er ansvarlig for at borgerkrigen oppsto i 2011.
Grunnet legens sterkt akselererte maktbegjær etter tiltredelse i sin pappa Ḥāfiẓ al-Assads posisjon. Pappa hadde også vært autoritær som statsminister i Syria fra 1971 til sin død i 2000.
Det vises til kapittelet «Pappas arvtager» i artikkelen «Bashar al-Assad – Ny periode som Syrias president» – link: https://www.em24.uk/bashar-al-assad-ny-periode-som-syrias-president/
Sønnens brutale håndtering av de pro-demokratiske demonstrasjonene under den arabiske våren i 2011, medførte at landets ekstremister våknet til live og grep sjansen. Borgerkrigen var et faktum.
Featured image: Fra byen Homs – ødeleggelser fra tidligere angrep
06/12/2024
