Aung San Suu Kyi’s prison sentence extended to 26 years

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Militærstyrets domstol i Myanmar har dømt landets tidligere demokratisk valgte leder Aung San Suu Kyi til ytterligere 3 års fengsel. Denne ble fengslet etter militærkuppet i februar 2021 sammen president Win Myint og andre regjerende partiledere og internert av landets militære. Etter flere utvidelser av strafferammen har Suu Kyi nå 26 år å sone, tilsynelatende for å holde henne borte fra landets maktapparat hele hennes resterende livstid.

Med ytterligere to korrupsjonsanklager som ble fremmet onsdag, med treårsdommer som også skal sones sammenhengende med tidligere domfellelser, gir dette henne en samlet fengselsstraff på 26 år og hun vil være i en alder av 103 år når dommene er ferdig sonet. Aung San Suu Kyis tilhengere hevder juntaens motiv er politisk i et forsøk på å diskreditere henne og legitimere militærjuntaens maktovertakelse, samt å hindre Suu Kyi i å delta i kommende valg, som militæret har lovet skal foregå i 2023.

Kuppet

Aung San Suu Kyi

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Militærkupp i Myanmar – Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi arrestert» – link: https://www.em24.uk/militaerkupp-i-myanmar-nobelprisvinner-aung-san-suu-kyi-arrestert/, «Myanmar – 38 demonstranter massakrert på én dag» – link: https://www.em24.uk/myanmar-38-demonstranter-massakrert-pa-en-dag/ og «Kampen mot militærjuntaen i Myanmar» – link: https://www.em24.uk/kampen-mot-militaerjuntaen-i-myanmar/

Unntakstilstand

General Min Aung Hlaing

Etter militærkuppet ble makten overlevert til sjefen for de væpnede styrkene, general Min Aung Hlaing. Denne begjærte unntakstilstand, hvilken senest ble utvidet med 6 måneder i august 2022 slik at militærstyret kunne bero. Militærjuntaen hevdet å ha reagert grunnet valgfusk og vil kunne beholde makten inntil et nytt valg kan avholdes og ny regjering kan innsettes.

Sikkerhetsstyrker ble utplassert hvilke utrettet brutal vold mot eskalerende protester mot kuppet og mer enn 400 sivile ble drept i løpet av ett par måneder. EU suspenderte bistand til utviklingsprosjekter og USA innførte handelssanksjoner.

Korrupsjon og genocide

Rohingya-muslimer

Korrupsjonssaker omfatter den største andelen av de mange anklagene militæret har reist mot vinneren av Nobels fredspris i 1991. Aung San Suu Kyi er tiltalt for totalt 12 punkter i henhold til landets antikorrupsjonslov, hvor de anklagede hver kan straffes med inntil 15 års fengsel og bøter. Hittil hadde Suu Kyi allerede blitt dømt til 23 års fengsel, etter å ha blitt dømt for ulovlig import og besittelse av walkie-talkies, brudd på korrupsjonsbegrensninger, brudd på Myanmars offisielle hemmelighetslov, oppvigleri, valgsvindel og fem korrupsjonsanklager. Det vises til artikkelen «Den internasjonale domstolen i Haag dømte Myanmar til å beskytte Rohingya-muslimer» – link: https://www.em24.uk/militaerkupp-i-myanmar-nobelprisvinner-aung-san-suu-kyi-arrestert/ og avsnittet «Fredsprisen kan skape kontrovers i ettertid» i artikkelen «Nobel peace prize aimed at freedom in Belarus, Russia and Ukraine» – link: https://www.em24.uk/nobel-peace-prize-aimed-at-freedom-in-belarus-russia-and-ukraine/

Ledet motstand mot militærjuntaen i 30 år

National League for Democracy

Aung San Suu Kyi ledet motstand mot militærjuntaen i Myanmar i mer enn tre decennier. Hun ble satt i husarrest i 1989 av den forrige militære regjeringen som ledet landet i 15 av de følgende 22 årene. Suu Kyis parti National League for Democracy kom først til makten etter å ha vunnet parlamentsvalget i 2015. Landet tiltrådde med sin første sivile regjering for første gang siden militærkuppet i 1962. Imidlertid var demokratiske reformer små fordi militæret beholdt omfattende makt og innflytelse under betingelsene i en grunnlov som hadde blitt vedtatt i 2008.

Borgerkrig

Demonstrasjon i Myanmar

National League for Democracy vant overveldende også i valget i 2020, men da reagerte militæret grunnet angivelig valgfusk. Imidlertid fant ikke uavhengige valgobservatører noen plausible uregelmessigheter. Det ble demonstrert mot kuppet i 2021, hvilket ble slått ned av sikkerhetsstyrker. FN konkluderte med at voldsomhetene måtte kunne karakteriseres som full borgerkrig med nær 2.400 sivile drepte og 16.000 arresterte.

Featured image: Demonstrasjon for løslatelse av Aung San Suu Kyi

13/10/2022