ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Nord-Korea har sendt rundt 10.000 soldater til Russland for å kjempe mot Ukraina, sier Pentagon. Noen av disse soldatene skal visstnok være på vei mot den russiske regionen Kursk hvilken Ukraina har invadert.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Ukraine has attacked Russian territory again» – link: https://www.em24.uk/ukraine-has-attacked-russian-territory-again/, «Development in the Ukrainian occupied Russian territory» – link: https://www.em24.uk/development-in-the-ukrainian-occupied-russian-territory/ og «Latest news from Ukraine’s eastern front» – link: https://www.em24.uk/latest-news-from-ukraines-eastern-front/
Pentagon bekrefter
Mandag bekreftet Pentagon i pressen de i flere dager omskrevne ryktene som har versert i media i henhold til Sør-Koreas angivelige etterretningsrapporter, om at Nord-Korea har sendt omkring 10.000 soldater til Russland for å bistå denne. Dette vil rimeligvis omfatte å kjempe mot Ukraina i løpet av de kommende uker. Nord-Korea har ellers forut sendt store mengder ammunisjon til Russland ifølge tidligere etterretningsrapporter.
Pentagon opplyste mandag i tillegg at noen av de nordkoreanske soldatene allerede skal være på vei mot Kursk. Hvilket for øvrig også er blitt bekreftet av Natos nye generalsekretær Mark Rutte.
Nord-Korea krigsdeltager
De nordkoreanske soldatene vil øke Ukrainas utfordring i dennes kamp mot Russland, i tillegg til at det vil øke de geopolitiske spenninger på den koreanske halvøya, samt Indo-Stillehavs-regionen for øvrig, herunder inkludert både Japan og Australia.
Dersom de nordkoreanske soldatene utover deltagelse i krigshandlingene i Kursk kommer inn på ukrainsk område, hvilket russerne til dags dato besitter, må Nord-Korea regnes som en av angriperne og derfor også krigsdeltager mot en partner understøttet av et samlet Nato.
Oppheving av bruk av langdistanse missiler
Nato-allierte kan imidlertid beslutte å gi russerne respons på det nordkoreanske engasjementet ved eksempelvis å oppheve restriksjonene på Ukraina om bruk av langdistanse missiler mot russisk område.
Tapstallene kan medføre endringer i Russland
Det er meldt at mer enn 630.000 russiske tropper hittil skal ha blitt drept eller såret tilknyttet president Vladimir Putins terrorhandling mot Ukraina. Tydeligvis har Putin ikke annet valg enn å sette inn nordkoreanerne som kanonføde, ettersom det ikke er rimelig at det russiske storsamfunnet vil akseptere stadig økende tapstall av denne enorme dimisjonen.
Valget i USA kan avgjøre
Dersom Kamala Harris vinner valget i USA vil dette være et tegn på at krigen vil fortsette som den hittil har gjort med stadig større vestlig innsats. Russerne vil derfor følgelig kanskje oppfatte håpløsheten i å fortsette krigshandlingene.
Blir i tillegg Ukrainas eventuelle restriksjoner på bruk av langdistanse missiler opphevet grunnet innsettelsen av de nordkoreanske troppene, vil russerne oppleve en eskalering av antallet av sine forulykkede i krigen. Dette vil rimeligvis virke som en ekstrem katalysator på en endring av den russiske ledelsen.
President Putin har riktignok truet med cruisemissiler med atomladninger, dersom langdistanse missiler tillates. Russernes sådanne har imidlertid ikke virket under prøveoppskytinger foretatt i september. Det har derimot amerikanernes tilsvarende, nylig oppdaterte, gjort perfekt.
Avsettes president Putin?
Det vil etter hvert kanskje gå opp for russerne at president Putin rimeligvis igangsatte angjeldende krigshandlinger mot Ukraina kun for å kunne befeste sin posisjon. Fortsettelse av krigen kan ikke ha annen hensikt for den allmenne russer. Ukraina er nok tapt for alltid, men hvilken betydning har det for mannen i Moskvas eller andre russiske byers gater?
Det er dog ikke utenkelig at man faktisk derfor vil kunne oppleve at Putin umiddelbart kan bli utskiftet. Noe slikt vil rimeligvis ikke bli annonsert på forhånd.
Russerne kan etter eventuell avsettelse av denne nåværende lederen, president Putin, komme til å trekke seg tilbake der det ikke er snakk om rene russisk bebodde områder, omtvistet under den forutgående borgerkrigen som den russiske lederen kan ha oppildnet til ved agitasjon.
Det vises i denne sammenheng til artiklene «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/, «Ny våpenhvile i Ukraina» – link: https://www.em24.uk/ny-vapenhvile-i-ukraina/ og «Russland bestrider krigsforberedelser mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-bestrider-krigsforberedelser-mot-ukraina/
Det vises ellers til avsnittet «Nødvendig politisk korrigering» i artikkelen «Russland – USA, venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/
Hittil har de russiske tapstallene oversteget mer enn halvparten av innbyggerantallet på Krimhalvøya. Tillegger man det estimerte antallet drepte ukrainske tropper og sivile, inkludert kvinner og barn, egner dette seg ikke for skriftlige kommaterer.
Featured image: President Vladimir Putin og leder Kim Jong Un
30/10/2024
I appreciate the time you took to explain this.