ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Kinas forsvarsminister general Wei Fenghe møtte sin kollega, den amerikanske forsvarsministeren general Lloyd Austin for første gang under den årlige, mellomstatlige sikkerhets-konferansen Shangri-La Dialogue – SLD, i Singapore, hvilket arrangeres av en uavhengig tenketank, International Institute for Strategic Studies – IISS. Det kinesiske militæret vil ikke nøle med å kjempe mot alle som våger å skille øya Taiwan fra Kina, presiserte general Wei. USA bruker Taiwan og Sør-Kina-havet for å samle allierte og bygge et jernteppe mellom Kina og andre asiatiske land for å skape en «Kina-trussel».
SLD-dialogen er et årlig forum eller toppmøte, som har blitt avholdt siden 2002, hvor gjerne forsvarsministre, faste departementssjefer og militærsjefer for de fleste Stillehavs-landene deltar. Grunnet koronaepidemien har imidlertid toppmøtet, som har motiv å skape fellesskap blant de viktigste beslutningstakerne i forsvars- og sikkerhetsmiljøet i regionen, ikke blitt avholdt de to siste årene.
Selv om møtet primært er et mellomstatlig møte, deltar også lovgivere, akademiske eksperter, anerkjente journalister og næringslivsdelegater i møtet, som har opparbeidet et renommé for å være ett av de viktigste forum for utveksling av synspunkter mellom internasjonale sikker-hetspolitiske beslutningstakere, med deltagere fra Australia, Brunei, Kambodsja, Canada, Chile, Kina, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Japan, Sør-Korea, Laos, Malaysia, Mongolia, Myanmar, New Zealand, Pakistan, Filippinene, Russland (for tiden suspendert), Sri Lanka, Sverige, Thailand, Øst-Timor, Ukraina, Storbritannia, USA og Vietnam.
Knuse ethvert forsøk på Taiwan-uavhengighet
Forsvarsminister Wei Fenghe
Tema relatert til Taiwan, Sør-Kinahavet og Ukraina-krisen ble diskutert på forsvarsministermøtet. Kina gjentok i det første møtet på fredag, sin faste holdning til Taiwan-spørsmålet og påpekte det som disse benevner en rød sikkerhetslinje, altså en bunnlinje for USAs forsøk på å implementere sin «Indo-Stillehavs-strategi» hos andre relevante beslutningstagere.
«Det er bare ett Kina og Taiwan er en hellig, umistelig del av Kinas territorium», presiseste forsvarsminister Wei Fenghe. Tilstedeværende analytikere mente at den kinesiske forsvars-ministeren videre understreket Kinas bunnlinje for USA. Dette ettersom Wei tilsynelatende må ha oppfattet det som at Washington har økt innsatsen for å koble Russland-Ukraina-konflikten til Taiwan-spørsmålet, med hensikt å skape spenninger i regionen for gradvis å uthule sin ett-Kina-politikk og intensivere situasjonen tilknyttet Taiwanstredet.
På en pressekonferanse etter møtet tilla senioroberst Wu Qian, hvilken er talsperson for Kinas nasjonale forsvarsdepartement, at «Dersom noen skulle våge å skille Taiwan fra Kina, vil det kinesiske militæret ikke nøle med å kjempe, og vil resolutt knuse enhver Taiwan-uavhengighet … for enhver pris for å sikre nasjonal suverenitet og territoriell integritet».
USA bundet av sin langvarige ett-Kina-politikk
Forsvarsminister Lloyd Austin
USAs forsvarsminister Lloyd Austin hadde gjentatt overfor forsvarsminister Wei at «USA fortsatt er forpliktet til sin langvarige ett-Kina-politikk, som styres av Taiwan Relations Act, tre felles Kina/USA kommunikéer og seks forsikringer». Det ble imidlertid poengtert ifølge en pressemelding fra det amerikanske forsvarsdeparte-mentet «Motstand mot ensidige endringer i status quo».
USA er bundet av sitt forsvar av Taiwan. Det vises blant annet til artikkelen – «President Biden konfirmerer forpliktelsen til Taiwan» – link: https://em24.uk/president-biden-konfirmerer-forpliktelsen-til-taiwan/
USA hadde nettopp kunngjorde et nytt våpensalg til Taiwan, hvilket Wei kommenterte med at USA alvorlig brøt med ett-Kina-prinsippet og de tre Kina/USA-kommunikéene. Våpen-salget skadet Kinas suverenitet og sikkerhetsinteresser alvorlig. Dessuten også forholdet mellom Kina og USA, herunder fred og stabilitet i Taiwanstredet. Kina motsetter seg og fordømmer våpensalget sterkt.
Tilknyttet Ukraina-spørsmålet påpekte Wei at Kina alltid opprettholder prinsippet om objektivitet og rettferdighet. Dessuten gjør en innsats for å fremme fred og samtaler. Som en ansvarlig stormakt vil Kina fortsette å spille en konstruktiv rolle, men hvis noen ønsker å benytte seg av Ukraina-spørsmålet for å skade Kinas interesser, vil landet svare resolutt med mottiltak, truet forsvarsminister general Wei.
Innblanding fra eksterne krefter i Sør-Kinahavet
Amerikansk destroyer i Sør-Kinahavet
Vedrørende Sør-Kinahavet sa forsvarsminister Wei at landene i regionen er villige til å ha visdom til å håndtere spørsmål angående dette havet. Innblanding fra eksterne krefter er den største usikre faktoren i regionen. Med de eksterne krefter er utvilsomt ment USA og disses allierte som ikke direkte grenser opp mot Sør-Kinahavet. Det vises til artiklene – «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/, «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kinahavet» – link: https://em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/ og «Vestens stormakter skal defilere i Kinahavet» – link: https://em24.uk/vestens-stormakter-skal-defilere-i-kinahavet/
«USA bør ta konkrete tiltak og gjøre mer for stabiliteten i Sør-Kinahavet, i stedet for å skape problemer, oppfordre til konflikter og hype konfrontasjon», anførte talsmann Wu.
Wu avsluttet diplomatisk med å si at, «møtet varte ikke lenge, men det ga likevel positiv effekt. For neste trinn vil de to sidene diskutere spørsmål om kommunikasjon og samarbeid gjennom militære og diplomatiske kanaler».
Japan presiserte sin stilling til Taiwan-spørsmålet
Statsminister Fumio Kishida
Japan følger stort sett USAs Kina-politikk slavisk. Japans statsminister Fumio Kishida påpekte Russland-Ukraina-konflikten som et eksempel på at det kinesiske fastlandet «truer» Taiwan i forsøk på å bevirke nettopp ensidige endringer med makt mot Taiwans status quo situasjon.
Uten eksakt å påpeke det, hadde nok statsministeren tydeligvis de intensive, daglige flytoktene inn i taiwansk luftterritorium og Kinas stadige landgangsøvelser, i tankene. Tydeligvis avduket statsminister Kishida Japans plan for å heve forsvarsbudsjettet relatert til den kinesiske «fastlands-trusselen» mot Taiwan, for å sementere Japans standpunkt og i tilfelle, kinesiske reelle handlinger tilknyttet dennes nærmest daglige angrepsspill omfattet både luft- og marineangrep over Taiwanstredet, som ikke er annet enn psykisk terror for å påvirke Taiwans befolkning med utrygghet.
Japans tidligere visestatsminister Tarō Asō har tidligere klart signalisert at Tokyo ville anse en kinesisk invasjon av Taiwan som en eksistensiell trussel mot Japans egen sikkerhet, slik at denne vil hjelpe til med å forsvare den selvstyrte øya sammen med USA. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Pågående tvist mellom Japan og Kina»- link: https://em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/. Videre vises det til artikkelen «Taiwans president mottok trusler fra Beijing» – link: https://em24.uk/taiwans-president-mottok-trusler-fra-beijing/
Kommentarer fra China Institute of International Studies
Seniorforsker Yang Xiyu
USA og dennes allierte har i år trappet opp innsatsen for å fremme implementeringen av «Indo-Stillehavs-strategien», for å bygge et jernteppe mellom Kina og de omkringliggende landene i Asia-Stillehavsregionen, uttalte seniorforsker og stipendiat ved China Institute of International Studies, Yang Xiyu til kinesisk presse. Han sa videre at årets Shangri-La-dialog viser at Asia-Stillehavs-regionen nå står overfor en strategisk ustabilitet grunnet at konflikten mellom Russland og Ukraina har smittet over på verden. Nato går globalt og vestlige land har bevisst påført bensin på bålet ved å koble Ukraina med Taiwan, hvilket seniorforskeren mener er irrelevant.
Kina ønsker samarbeid
President Joe Biden
USA har bidratt til opprettelse av alliansene Quad og AUKUS, dessuten Indo-Pacific Economic Framework – IPEF, som president Joe Biden sto i spissen for opprettelsen av i mai i år, tilknyttet sin første Asia-turné, som tilkjennegir Washingtons savnede, helhetlige økonomiske strategi for Asia-Stillehavs-regionen. Denne avtalen kommer fem år etter at USA gjennom Trump-administrasjonen, ensidig trakk seg fra Trans-Pacific Partnership, en handelsavtale signert av 12 land i Asia-Stillehavet, Nord-Amerika og Sør-Amerika.
Kina har bestemt seg for å møte disse avtalene selvsikkert eller integrere seg i dem, sa seniorforsker Yang, som påpekte at Kinas valg om å sende sin øverste forsvarsleder i år på dette følsomme tidspunkt til sikkerhetskonferansen SLD i Singapore. Dette viser Kinas tillit og strategiske fokus, samt oppriktighet med å presse Asia-Stillehavet som står ved et veiskille, til integrering og samarbeid.
Featured image: USAs forsvarsminister Lloyd Austin sammen med 10 forsvarsministre fra Association of Southeast Asian Nations under Shangri-La Dialogue i Singapore, juni 2022.
12/06/2022
I want to say that this article is awesome, greatly written and includes approximately all vital infos. I’d like to see extra posts like this .