ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Årets FN klimatoppmøte COP27 startet søndag 6. november i det egyptiske feriestedet Sharm el-Sheikh etter et nytt år med destruktive naturkatastrofer og energikrise. Industrialiserte land har forpliktet seg i klimaspørsmålet med løfter som må innfris for å finansiere utviklingslands evne til å takle disses tiltak for å begrense den globale oppvarming. Dette vil være fokus på COP27-møtet. De rike land må ta reelle grep tilknyttet klima-handlinger ellers vil den globale innsatsen i klimaspørsmålet være i stor fare.
Klimaaktivistene mener imidlertid at disse COP-møtene kun er greenwash med bare prat og få reelle tiltak. Det siteres fra tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «UN climate summit in Egypt greenwashing?» – link: https://www.em24.uk/un-climate-summit-in-egypt-greenwashing/ – avsnittet «Utestengelse fra klimasamtaler» – «… påpekte avtalen som et eksempel på bedriftens greenwash – som en overdreven klimalegitimasjon for å maskere dennes forurensende atferd».
Enten klimasolidaritetspakt eller kollektiv selvmordspakt
FNs generalsekretær Antonio Guterres sa på konferansen at «Menneskeheten har et valg, enten samarbeide eller gå til grunne. Det er enten en klimasolidaritetspakt eller en kollektiv selvmordspakt».
Voldsomme klimakatastrofer
COP27-møtet blir dominert av årets klimakatastrofer som historiske hetebølger i Europa og Kina. Den pågående Russland–Ukraina-krisen har også startet en energikrise som har skapt inflasjon og truet matsikkerheten. Disse hendelsene har i stor grad satt den globale innsatsen for å takle klimaendringer tilbake, med mange europeiske land som må vende tilbake til benyttelse av kull.
USAs løfter avhengig av landets mellomvalg
Klimasamarbeidet mellom samtidens største forurensere Kina og USA opphørte da kineserne suspenderte dette som et av straffe-tiltakene tilknyttet USAs speaker Nancy Pelosis provoserende besøk på Taiwan i august. Washington har deretter neglisjert Beijing tilknyttet klimaspørsmål.
Det er således usikkert om klimasamtaler vil bli gjenåpnet mellom Beijing og Washington under dette beroende toppmøtet. Klimaproblematikken overskygges av disse lands andre politiske forhold. USA vil dessuten ha problemer med beslutninger vedrørende globale klimaspørsmål dersom republikanerne seirer i Representantenes Hus og Senatet i mellomvalget. Dette fordi republikanerne sannsynligvis vil trekke tilbake USAs eventuelle løfter tilknyttet klima-problematikken framsatt av demokratene.
Hvem skal motta kompensasjon og hvor mye
COP27-delegatene er blitt enige om å diskutere på toppmøtet hvorvidt rike land skulle kompensere fattige nasjoner, som er mest sårbare for klimaendringer. Dette som er et mye omstridt punkt på agendaen er dissens om finansieringsordninger tilknyttet påførte tap og ansvar for skade forbundet til de negative effektene av klimaendringer.
Hvem skal betale for skaden, hvor mye og til hvem, som eventuelt skal være mottagerne av godtgjørelsene. Femtifem av de 58 nasjonene som er inkludert blant de mest forulempede av klimaendringene, er 20 av disse særlig sårbare land som har konstatert klimarelaterte økonomiske tap på over en halv billion dollar i de to første tiårene av det inneværende århundre. Dette består av en gruppe utviklingsland inkludert blant annet Colombia, Filippinene og Kenya.
Siden 2009 ble det lovet betaling av 100 milliarder dollar i året fra utviklede land til hjelp for utviklingsland til å kutte disses utslipp og tilpasse seg endret klima. Hele beløpet har imidlertid ikke vært tilgjengelig betalt. I 2020 for eksempel, har utviklede land betalt litt over 83 milliarder dollar. Dette var en økning på 4 prosent fra året før, men er fortsatt langt under det avtalte beløp.
Utviklingslands generelle irritasjon
Generalsekretær Guterres har uttalt i et presseintervju noe slikt som at, «utviklingslands irritasjon vedrørende de globale miljøskader skal ikke undervurderes». Han sa også at disse føler som at høyinntektsland har ignorert avtalen som ble gjort på FNs klimakonferanse i Paris i 2015.
Andre har bemerket at siden COP27 denne gang holdes i et utviklingsland, bør saksbehandlingen gjenspeile utviklingslandenes anmodning om å oppnå resultater som er i samsvar med FN-avtalen. Det er ikke ivrige målsettinger, men reelle handlinger.
COP27-konferansen er ikke bare å sette nye optimistiske, urealistiske mål, men å påstarte oppfylling av de allerede avgitte løfter om virkelig å hjelpe utviklingsland økonomisk. Samarbeidet om klimaspørsmålet har mislykket på grunn av at de utviklede land ikke har oppfylt sine løfter om å finansiere utviklingslandene.
Målsettingen i henhold til COP26 i Glasgow om å holde 1,5 °C i live ser stadig ser ut til å glippe betraktet den siste UNEP-rapporten som er FNs miljøprogram hvilket arbeider for å identifisere og rette oppmerksomheten mot nye spørsmål av miljøhensyn. Denne rapporten konkluderte med at nasjonale løfter om utslipps-reduksjon innebar en økning på mellom 2,4 og 2,6 °C.
Kina og USA må samarbeide
USAs spesielle klimautsending John Kerry sa i forrige uke, før COP27-møtet, at de største forurensere, Kina og USA, må finne muligheter til å samarbeide for å møte den globale klimakrisen. Det vises til artikkelen «Planeten først – John Kerry – USA’s klimapolitikks nye leder» – link: https://www.em24.uk/planeten-forst-john-kerry-usas-klimapolitikks-nye-leder/ Kerry siteres, «Vi har hevdet at det ikke er et bilateralt forhold, det er en multilateral global trussel».
Kineserne suspenderte
Ifølge en rapport om Kinas politikk og handlinger tilknyttet klimaendringer, skal landets karbonutslipp per enhet av BNP ha falt med 3,8 prosent i 2021 sammen-lignet med året før. Utslippet skal angivelig være nær 51 prosent lavere enn sammenlignet med 2005.
Et annet fokus på COP27 er om Kina og USA vil bli brakt tilbake til forhandlingsbordet for gjenopptagelse av klimasamtalen, som kineserne altså suspenderte som ett av mottiltakene tilknyttet speaker Pelosis Taiwan-besøk.
Tillitsspørsmålet i klimasamtaler mellom Kina og USA er for tiden på bunnivå. Kineserne mener at Kerry først bør overtale den amerikanske regjeringen til eksempelvis å oppheve sanksjonene mot Xinjiangs solcelleanlegg og slutte å sabotere Kina med hensyn til chips-tilførsel.
Kineserne mener imidlertid at samarbeid med amerikansk klimapolitikk blir bedre dersom republikanerne gjenvinner kontrollen over Representantenes Hus under USA’s Midterm elections. Dette ettersom et republikansk-kontrollert hus vil komme til å frustrere Bidens divergerende klimaplaner.
Politikkskifte i verdens største utslippskilde vil komme til å gi stor effekt for den enhetlige globale innsatsen for å realisere klimamålene. Det vites imidlertid ikke på hvilket grunnlag kineserne plausibelt baserer sine meninger derom, men det er fristende å tro at dette er relatert til den fornærmelse som demokraten Nancy Pelosi påførte Kina ved totalt å tilsidesette de kinesiske forhold ved sitt provoserende besøk. Det vises til artikkelen «Pelosi’s visit to Taiwan sharpens the controversy to China» – link: https://www.em24.uk/pelosis-visit-to-taiwan-sharpens-the-controversy-to-china/
Fokus på farlig avfall
2021 var et år der miljøspørsmål nådde en enestående framtredende plass på den globale scenen. Verdens øyne rettet seg mot FNs klimakonferanse COP26 i Glasgow. Selv om globens ledere ikke har levert fullt ut i henhold til planene, har de i alle fall holdt døren åpen for å holde den globale temperaturøkningen til maksimum 1,5 °C.
Oppmerksomheten for å håndtere forurensning og avfall har vokst. Nasjoner ønsker i økende grad å få til et globalt rammeverk for å håndtere plastforurensning og alle dennes konsekvenser, ved siden av eksisterende rammeverk og konvensjoner om kjemikalier. Det skal også ha blitt gjort framskritt med fokus på ozonlaget, kvikksølv og ellers farlig avfall. Til tross for denne tilsynelatende positive utviklingen trengs likevekt og tiltak for å begrense forurensning og beskytte planeten for avfall, tap av natur og biologisk mangfold.
Featured image: Illustrasjonsbilde
09/11/2022