Security pacts signed with Ukraine the fear for Donald Trump

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

 

Fredag signerte Frankrikes president Emmanuel Macron en sikkerhetspakt, inkludert lovnad om «opptil 3 milliarder euro» i ytterligere militærhjelp, med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy i Paris, etter at denne hadde signert en lignende bilateral avtale med Tysklands forbundskansler Olaf Scholz i Berlin tidligere på dagen.

 

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Macron snakket med Putin og Scholz med Biden» – link:   https://www.em24.uk/macron-snakket-med-putin-og-scholz-med-biden/ og «France will deliver Scalp missiles to Ukraine» – link:   https://www.em24.uk/france-will-deliver-scalp-missiles-to-ukraine/

 

Et sterkere forent Europa

 

Både Frankrikes president Macron og Tysklands forbundskansler Scholz, involverer sine land i betydelig innsats for Ukraina. Både den franske avtalen slik som den tyske, forankrer Europas støtte til Ukraina for dennes heltemodige kamp for Europa, i sannhet med en proxy-krig mot et Russland som opptrer som om denne skulle være ett århundre tilbake i tid.

Detaljer i de angjeldende lands avtaler er av forståelige grunner ikke blitt offentliggjort, men begge representerer klar beskjed til russerne om at Europa står sammen som Europa aldri tidligere gjort. Avtalene er ellers i samsvar med hva som tidligere ble avtalt mellom Nato-ledere på disses toppmøte i Vilnius i fjor sommer.

Frankrike vil i henhold til avtalen, bidra med 3 milliarder euro i år, mens Berlin supplerer med minst 7 milliarder. Den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius bemerket vel noe sarkastisk at det var første gang i historien at Forbundsrepublikken Tyskland har opptrådd som en garantinasjon. Det anføres imidlertid at det nå er en ny tid og nye tilstander.

 

EU vil doble sin bistand dersom USA uteblir

 

Videre er både franskmenn og tyskere enige om at EU muligens må doble sin militærhjelp til Ukraina for å kompensere for eventuell stopp i forventet amerikansk støtte, uten at dette selvsagt er en oppfordring til amerikanerne om å redusere sine lovnader.

De dominerende europeiske lands støtte skal imidlertid også være et informativt signal til US-republikanerne, om at disse ikke på noen måte skal kunne få anledning til tvinge ukrainerne til å oppgi annekterte landarealer for å oppnå fred. Europa vil selv bidra til opprettholdelse av eksisterende grenser slik som disse var før den russiske invasjonen.

Det vises til nedenfor nevnte artikkel og dennes subjektive betenkeligheter tilknyttet at USA til høsten kan risikere å velge en blakk president, som er i kamp med landets rettsmyndigheter og at Russland selvfølgelig kan utnytte dette forholdet, som andre subjektive forhold tilknyttet Donald Trump. «The US Senate with an extended financial package for consideration» – link:  https://www.em24.uk/the-us-senate-with-an-extended-financial-package-for-consideration/

Det amerikanske Senatet har til tross for tidligere president Donald Trump og dennes fløy blant republikanerne, fått medhold i omkamp om en støtte omfattet 60 milliarder dollar som imidlertid også må godkjennes i Representantens hus, hvilket kan medføre store problemer, i alle fall forsinkelser, i tilfelle Trump-fløyens fortsatt innbitte motstand. Det ser nesten ut som om de amerikanske republikanerne ikke forstår at USA er avhengig av Europa og omvendt, hvilket gjelder både innen forsvaret som vedrørende handel og annet.

Det bør imidlertid nevnes at fra februar 2022 til og med desember i fjor, har imidlertid amerikansk bistand hittil vært omkring 2 milliarder dollar i måneden, for hvilket disse må berømmes. EU hadde for samme periode lovet nær 50 milliarder euro, men bevilget kun utbetaling av vel 35 milliarder av dette beløpet, hvilket er under én prosent av EUs BNP.

Avtalen som er inngått med disse EU landene, skal tilrettelegge Ukrainas framtidige integrering både i EU og Nato.

 

Storbritannia også et betydelig støtteland

 

Det må dessuten nevnes at Brexit-Storbritannia ikke helt har forlatt Europas felles interesse. Relatert til landets statsminister Rishi Sunaks besøk i Kiev i januar, har Storbritannia allerede inngått en 10-årig avtale som omfatter støtte til Ukraina vedrørende den pågående krigen, men også omfattet eventuelle framtidige konflikter med naboen Russland.

 

Munich Security Conference 2024

 

Parallelt med president Zelenskys stadig overveldende aktivitet i EUs dominerende land, startet imidlertid lørdag Munich Security Conference 2024, som hevdes å være verdens ledende forum for debatt om internasjonal sikkerhetspolitikk. Dette er en årlig konferanse som har vært avholdt siden 1963, hvis formål beskrives av arrangørene er «å bygge tillit og å bidra til fredelig løsning av konflikter ved å opprettholde en kontinuerlig, organisert og uformell dialog i det internasjonale sikkerhetssamfunnet».

 

Nato taler

 

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa i et foredrag lørdag, at det for tiden ikke er noen overhengende trussel mot Nato, men beroende fred tas av alliansen aldri som noen selvfølge. Generalsekretæren markerte at verden hadde blitt farligere og anførte i samme vending at alliansen hadde blitt sterkere med henvisning til medlemslandenes økning av sine forsvarsutgifter og dessuten større produksjon av ammunisjon.

 

Ammunisjonsmangel i Ukraina

 

For Ukraina har nettopp ammunisjon, som generalsekretæren spesifikt nevnte, blitt et stort problem, hvilket er en av faktorene til at ukrainerne har gitt opp forsvaret av byen Avdiivka som ligger langs den mer enn tusen kilometer lange frontlinjen. Det har imidlertid også blitt hensyntatt, ved ukrainernes beslutning om tilbaketrekning fra byen, den for høye risiko for soldatene ved opprettholdelse av denne byens forsvar. Ukraina må nemlig ta hensyn til at russerne, som har en mye større befolkning å rekruttere soldater fra, kan benytte Stalins metodikk under siste verdenskrig, hvor han skal ha uttalt at «Vi vinner krigen på grunn av at vi er flere».

Det vises til artikkelen «No matter what happens, Nato will support Ukraine» – link:  https://www.em24.uk/no-matter-what-happens-nato-will-support-ukraine/

 

Møte mellom verdens ledere

 

Visepresident Kamala Harris møtte i München for Bidens administrasjon. Hun sa i sin tale at USA ville sikre Ukraina kritiske våpen og andre nødvendige ressurser. Diskusjon på årets sikkerhetskonferanse med hensyn til USA, var først og fremst fokusert på europeisk frykt tilknyttet Donald Trumps kritikk av Nato og om USA fortsatt ville opprettholde sin pågående rolle som Europas garantist for sin sikkerhet, slik denne hittil har gjort siden årene etter andre verdenskrig.

Det vises til artikkelen «Trump encouraged Russia to attack Nato-members» – link:   https://www.em24.uk/trump-encouraged-russia-to-attack-nato-members/

 

Ingen bistand til medlemmer med underbalanse

 

På et valgkampmøte i South Carolina, hadde Trump uttalt at han som president hadde advart Nato-allierte om at han ville agitere for at Russland kunne gjøre hva denne ønsket med de land som ikke betalte for sitt forsvar slik det var kommet til enighet om. Disse kommentarene alarmerte Natos europeiske medlemmer som ikke ønsket å basere sin sikkerhetspolitikk på humøret til en suspekt, sjåvinistisk amerikaner.

Enhver antydning om at allierte ikke vil forsvare hverandre, undergraver all vår sikkerhet også inkludert USAs, hadde generalsekretær Stoltenberg bemerket dagen etter Trumps uttalelse.

 

Nato kjemper med Trumps trusler

 

Allerede i sin tid som president hadde Trump gjentatte ganger truet med å trekke seg fra alliansen, dersom ikke europeerne betalte for USAs beskyttelse, hvilket var kjernen til alliansen og omfattet at et væpnet angrep mot én eller flere medlemmer i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot alliansens alle medlemmer.

Trump har mistet europeiske lederes, spesielt de på Natos østflanke, troverdighet og det forberedes at han kan bli valgt til president for andre gang. Trump demonstrerte også eksempelvis direkte proteksjonisme forrige gang han var i presidentrollen, ved at USA innførte straffetoll på handel med EU-medlemmene. Dette kjølte merkbart ned det transatlantiske samarbeidet.

Trumps uttalelser tilknyttet Nato kommer på et meget kritisk tidspunkt for alliansen, da det sterkt advares om mulig eskalering av russernes krig i Ukraina, mens Europa sliter med å øke våpenproduksjonen. Uttalelsene skjer på samme tidspunkt som en amerikansk bistandspakke til Kiev er stoppet eller alternativt treneres tilknyttet sluttbehandling i Representantens hus, selv om denne etter hvert ble lirket gjennom valget i Senatet av republikanske senatorer som ikke i blinde deltar som pilgrimer i Trumps himmelfalne følgeskare.

Dersom Trump skulle blir valgt president på nytt, må det påregnes at russerne vil teste amerikanernes villighet til en væpnet konflikt med denne, for å ivareta et lite øst-europeisk land som ikke betyr noe til eller fra for USA, hverken strategisk eller handelsmessig.

President Putin skal ha uttrykt ønske om å innbefatte Polen og de baltiske statene under Russlands dominans. Dette har spesielt polakkene hensyntatt, ved å være ett av Nato- landene med størst andel av BNP i sitt forsvarsbudsjett. I de baltiske statene har Nato allerede stående styrker.

Trumps kommentar har utgangspunkt i at mange Nato-medlemsland benytter mindre enn de avtalte 2 prosent av sine BNP til sitt lands forsvar, til hvilket det er oppfordret til og vedtatt på Nato-toppmøter gang på gang, altså også på det siste, Natos Vilnius Summit 2023. Det vises også til at Natos generalsekretær har oppfordret medlemmene til å fylle opp det av alle medlemmenes målsetning, minst 2 prosent. Det er således ikke Trump alene som oppfordrer til å overholde kravet.

 

Fortsatt tro på USA

 

Generalsekretær Stoltenberg, som ikke har gjort seg uvenner med Trump, og tok seg av den faktisk den gang tilsynelatende urutinerte, nærmest hjelpeløse Trump, sammen med sine mer erfarne kollegaer på The 2019 London Summit, har med sin diplomatiske framtreden ikke blitt personlig uvenner med denne. Generalsekretæren skal ha uttalt at denne var overbevist om at USA vil forholde seg støttende til Nato og forholde seg til Natos vedtekter, uansett om Trump blir valgt som USAs president.

 

Featured image: President Volodymyr Zelenskyy taler på Munich Security Conference 2024

20/02/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!