Sinn Féin wins the election in Northern Ireland

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Storbritannias provins Nord-Irland kan om noen år være på vei tilbake til forening med Syd-Irland – Den Irske republikk. Sinn Féins overbevisende valgseier kan tyde på dette, men det er UK-regjeringen som er med på å bestemme, i tillegg til valg derom. Løsrivelse kan derfor ta mange år.

 

Britene må i alle fall løse problemene tilknyttet Den Nord-Irske protokollen, hvilken ble inngått med EU av UK-regjeringen under dennes hastige Brexit-flukt fra alliansen. Denne i ettertid omstridte protokollen, kan virke som en katalysator for løsrivelsen, som i sin tid også ble signert av The Democratic Unionist Party – DUP, det unionistiske og UK-lojale partiet, som er Sinn Féins hovedmotstander.

 

Det vises til diverse artikler i www.em24.uk tilknyttet protokollen:

– «Election in Northern-Ireland» – link: https://www.em24.uk/election-in-northern-ireland/

– «Storbritannia tvunget til å be om ny Brexit-utsettelse» – link: https://www.em24.uk/storbritannia-tvunget-til-a-be-om-ny-brexit-utsettelse/

– «Bestemmelsen om tvisteløsning i Nord-Irland-protokollen» – link: https://www.em24.uk/bestemmelsen-om-tvistelosning-i-nord-irland-protokollen/

– «Storbritannia krever reforhandling om Nord-Irland» – link: https://www.em24.uk/storbritannia-krever-reforhandling-om-nord-irland/

– «Demonstranter i Nord-Irland angrep politiet» – link: https://www.em24.uk/demonstranter-i-nord-irland-angrep-politiet/

– «Brexit-avtalen må tilpasses Nord-Irland» – link: https://www.em24.uk/brexit-avtalen-ma-tilpasses-nord-irland/

– «Nord-Irland stopper grensekontroll etter trusler» – link: https://www.em24.uk/nord-irland-stopper-grensekontroll-etter-trusler/

– «EU – endelig over og ut for UK» – link: https://www.em24.uk/eu-endelig-over-og-ut-for-uk/

– «Vil konflikten i Nord-Irland Gjenoppstå?» – link: https://www.em24.uk/vil-konflikten-i-nord-irland-gjenoppsta/

– «Brexit-avtalen klar for ratifisering» – link: https://www.em24.uk/brexit-avtalen-klar-for-ratifisering/

– «UK-Brexit uten avtale» – link:  https://www.em24.uk/uk-brexit-uten-avtale/

 

Nord-Irland
Nord-Irland ble etablert i 1921, da Irland ble delt opp av Government of Ireland Act 1920. En delegert regjering ble opprettet for de seks nordøstlige av totalt 32 irske fylker. Den fjerde og siste lov om hjemmestyre, delte øya inn i Nord-Irland omfattet de seks nordøstlige fylker og Sør-Irland omfattet resten av øya. De fleste unionister i Ulster ønsket at det samlede territoriet skulle reduseres slik at det i det gjenværende ville ha et større protestantisk unionistisk flertall. De fryktet at Nord-Irland ikke ville bero hvis det inkluderte for mange katolikker og irske nasjonalister.

 

Ulster

Ulster har i dag sitt et eget parti, Ulster Unionist Party – UUP, som ledes av Doug Beattie og det nasjonalistiske Social Democratic and Labour.

Flertallet av Nord-Irlands befolkning var i sin tid unionister. I det vesentlige protestantiske etterkommere av kolonister fra Storbritannia, hvilke ønsket å forbli tilsluttet det den gang imperiet. Disse forble en betydelig minoritet i Nord-Irland, som var omfattet av katolikker og irske nasjonalister, som derimot ønsket seg et forent, uavhengig Irland.

Øya ble delt i Syd- og Nord-Irland. Den sistnevnte blir ofte referert til som Ulster, til tross for at Nord-Irland bare inkluderer en del av det opprinnelige Ulster. Bruken av Ulster er mest vanlig blant folk i Nord-Irland, men benyttes gjerne av media i hele Storbritannia.

 

Diskriminering og «borgerkrig»

På slutten av 1960-tallet ble en kampanje for å få slutt på diskriminering av republikanske katolikker og nasjonalister, hvilket ble motarbeidet av unionistene. I tretti år pågikk en lang konflikt mellom republikanske og lojalistiske paramilitære- og statsstyrker. Konflikten drepte omkring 3.500 mennesker og skadet 50.000 andre.

På 1980- og 90-tallet forhandlet, under amerikansk press, britiske og irske myndigheter, sammen med nord-irske politiske partier, om fredsbetingelser. Som resultat av det amerikansk påtrykket, framkom Langfredagsavtalen hvilken ble inngått i 1998. Det bor i underkant av 30 millioner skotsk-irske amerikanere i USA, derfor denne amerikanske påtagelige interesse.

Det er imidlertid likevel fortsatt sosiale problemer og sporadisk vold i Nord-Irland, hvilket eskalerte etter Brexit-avtalen, som resulterte i tollgrense i Irskehavet med separasjon av Nord-Irland fra Storbritannia. Det vises til artikkelen «Election in Northern-Ireland» – link: https://www.em24.uk/election-in-northern-ireland/

 

Republikken Irland

Flertallet i Sør-Irland var derimot katolikker som ønsket et forent, uavhengig Irland. Den irske fristaten ble dannet i 1922 og omfattet de resterende 26 fylkene. I 1937 ble en ny grunnlov vedtatt for den irske fristaten, som senere ble til Republikken Irland med en valgt, ikke-utøvende president.

I 1949 ble Irland offisielt erklært republikk i henhold til loven om Republikken Irland av 1948. Irland ble medlem av De forente nasjoner i desember 1955. Landet ble medlem av forløperen til EU i 1973, og fikk formell forbindelse til Nord-Irland, hvor det altså pågikk en nærmest borgerkriglignende tilstand mellom de probritiske, samt katolikker og irske nasjonalister med disses paramilitære IRA på den ene siden og britiske unionister med regjeringsstyrker på den andre. Etter inngåelse av Langfredagsavtalen i 1998 har den irske regjeringen og Nord-Irlands styre samarbeidet positivt om en rekke politiske områder under Nord/Sør-minister-rådet opprettet av avtalen.

 

Maktfordelingsprinsippet i Nord-Irland

I Nord-Irland ble det etter mange års stridigheter på 1990-tallet, introdusert et egenartet regjerings-system basert på maktdeling. Det har imidlertid vært en vanskelig prosess å få dette systemet til å fungere, men vil tydeligvis ikke bli endret etter valget i år.

Prinsippet om denne maktdeling er det som skiller Nord-Irlands regjering fra Storbritannias andre provinser som gjerne kalles nasjoner, for ikke å fornærme innbyggerne i disse landsdelene som alle er undergitt Londons avgjørende styrende makt, men har en form for autonomt selvstyre.

Maktdeling i Nord-Irland betyr at i enhver regjering må det være representanter fra både det nasjonalistiske miljøet, som ønsker enhet med Irland, samt fagforeningsmedlemmer som ønsker at Nord-Irland fortsatt skal forbli en del av Storbritannia. Uansett deres historiske uenighet, har de begge en egeninteresse av å få systemet til å fungere. Hvordan fungerer således dette i praksis?

 

Parlamentsbygningene Stormont Estate

Forsamlingen som holder til i parlamentsbygningene i Stormont Estate i Belfast består av 90 Members of the Legislative Assembly, benevnt MLA. Disse velges med 5 MLA fra hver av 18 valgkretser, minst en gang hvert femte år, med benyttelse av et system kalt single transferable vote, hvilket rangerer kandidatene etter preferanse.

Nord-Irland har en førsteminister og en nestledende førsteminister eller «viseminister». Eksempelvis siden 2006, fram til valget i år, har førsteministeren blitt valgt av det største partiet i forsamlingen, et fagforeningsparti som altså ønsker at Nord-Irland fortsatt skal forbli en del av Storbritannia for å beskytte rettighetene til den protestantiske, pro-britiske befolkningen.

Viseministeren er blitt valgt fra det største nasjonalistpartiet som støtter et samlet Irland. Begge statsrådene har imidlertid like fullmakter. Den ene kan ikke sitte uten den andre. Det vil si at ingen beslutning kan tas uten enighet mellom statsrådene. Det blir som i en polsk riksdag, men her er det bare begrenset til flertallet på to sider dersom begge statsrådene er demokratiske for sin side, ikke alle representantene hver for seg.

Ministrene kan bli valgt fra både fagforeninger, nasjonalistiske og alliansepartier. Den utøvende makten er basert på hvor mange seter de har vunnet i et valg. Dette betyr at politikere fra mindre partier også kan oppnevnes som fag-statsråder. Forsamlingen kan utøve myndighet over saker inkludert helse, utdanning og økonomi. Internasjonale relasjoner og forsvar er reservert for den britiske regjeringen i London. Altså er ikke Nord-Irland noen nasjon, men i prinsippet kun en provins med begrenset indre selvstyre.

 

The Irish Republican Army – IRA

For å sette situasjonen litt på «spissen», slik den ble antatt oppfattet å være av mange nord-irer forut for Langfredagsavtalen, var situasjonen i Nord-Irland faktisk ikke så ulik situasjonen i det kinesiske, «autonome», sentralasiatiske grenseområdet Xinjiang, hvor uigurer behandles som fiender av staten og én million av disse er tvangsinstallert av Han-kinesere i sentre mot ekstremisme. På samme måte satte britene i fengsel antatt ekstreme republikanske, Sinn Féin-medlemmer, som ble oppfattet å være medlemmer av IRA – The Irish Republican Army eller The provisional Irish Republican Army, en irsk republikansk paramilitær organisasjon som hadde som målsetting å ende det britiske styret over Nord-Irland, og alternativt tilslutte seg Republikken Irland.

Stormont-forsamlingen har stort sett på et vis fungert, men den har også tidvis blitt suspendert en rekke ganger. Den lengste suspensjonen var mellom 2002 og 2007, da Nord-Irland ble overstyrt av London-regjeringen. Samarbeidet mellom de to hovedpartene brøt igjen sammen i 2017. Forsamlingens begrensede, regjerende, utøvende makt ble ikke gjenopprettet før i januar 2020.

 

Førsteminister trakk seg i protest mot protokollen

I februar i år trakk imidlertid DUPs Paul Givan seg som førsteminister, i protest mot Nord-Irland-protokollen tilknyttet grenseproblemet i Brexit-avtalen som fortsatt holder Nord-Irland på linje med det europeiske indre markedet og beskytter bevegelsen av varer over grensen til den irske republikken. Dette medfører opprettholdelse av grensekontroller mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Unionistene er misfornøyd med dette, som oppfattes som svekkelse av provinsens bånd til moderlandet. Forholdet har medført demonstrasjoner og stor uro.

 

Lei av myndighetens dysfunksjon

Under territoriets kompliserte stemmesystem, vinner kandidater med det største antallet stemmer automatisk sete i forsamlingen. Men velgerne kan uttrykke ytterligere preferanser og setene fordeles etter partienes andel av stemmene. Det betyr at resultatet av det endelige antall seter vunnet, blir forsinket. Resultatet av valget på fredag ble at Sinn Féin for første gang fikk flest seter, med 27 seter i Legislative Assembly med 250.388 stemmer, etter en kampanje med spesiell vekt på økende levekostnader og helsetjenester.

Partiet hadde taktisk nedtonet dennes forpliktelse til å forene Nord-Irland og Republikken Irland. Dette mener partiet trenger lenger tid på å gro i folkemeningen. En tilhenger av Sinn Féin skal ha uttalt at, «Vi vil være i regjering…, det er velkomment av folk som er lei av myndighetens dysfunksjon».

Å vinne flest seter vil gi Sinn Féin rett til stillingen som førsteminister, hvilket vil være første gang i Nord-Irlands 101 år lange historie. Hittil har denne stillingen aldri tidligere blitt holdt av noen som primært har støttet forening med Republikken Irland.

Sinn Féins partileder, Mary Lou McDonald, som også er parlamentsmedlem i Republikken Irlands Dáil Éireann, hvor partiet angivelig er på vei til å bli det største innen 2025, beskrev resultatet av valget i Nord-Irland som «et valg av en generasjon». (Republikken Irlands parlament, Oireachtas, er et to-kammers parlament. Det består av et 166-seter direkte valgt underhus, Dáil Éireann, og et 60-seter indirekte valgt overhus, Seanad Éireann.

 

Unionistene signerte protokollen

Til tross for all symbolikken som ligger i Sinn Féins seier, handler det like mye om uorden i den unionistiske bevegelsen som nasjonalistenes framvekst. Unionister har vært splittet og demoralisert siden Brexit. Dette hovedsakelig fordi Det demokratiske unionistpartiet DUP faktisk signerte den britiske regjeringens forhandling om en hybrid handelsstatus for Nord-Irland, kjent som den omstridte protokollen.

Enhver folkeavstemming om et forent Irland, som er det bakenfor liggende målet for Sinn Féin, har alltid vært sentralt i fokus fra DUP, også i dette valget. Innkalling til valg tilknyttet forening med Irland og splitting fra Storbritannia, kan imidlertid bare gjøres av den britiske utenriksministeren, slik at dette forholdet ligger minst år framover i tiden.

Den tidligere politiske venstre-fløyen til Sinn Féin hevdes å ha vært den voldelige paramilitære irske republikanske hæren IRA. Det politiske sindige partiet Sinn Féin er imidlertid prinsipielt forpliktet til å fremme begjæring om folkeavstemming for gjenforening med republikken Irland i sør og at forbindelsen til Storbritannia forlates. Folkeavstemming vil imidlertid være avhengig av den britiske regjeringens og parlamentets skjønn, og vil sannsynligvis altså være flere år unna. Langfredagsavtalen fastsetter imidlertid at dersom det noen gang ser ut som om det er «sannsynlig at et flertall av de som stemmer» vil støtte gjenforening, bør Storbritannia muliggjøre en slik meningsmåling.

 

Skjøvet ut av ledelsen for første gang

DUP-medlemmene fikk for første gang andreplass i forsamlingen med 25 seter, etter å ha oppnådd 184.002 stemmer. Partiene Alliance fikk 17 seter med 116.681 stemmer, Ulster Unionist Party – UUP fikk 9 seter, SDLP fikk 8 seter, TUV og PBP fikk hver ett sete. To seter er fortsatt ikke fordelt, og Green fikk ingen seter. «Et flertall av velgere i Nord-Irland sier at de verken er nasjonalister eller unionister», har en professor i politikk ved Queen’s University i Belfast, uttalt.

Ordningen, som pålegger grensekontroller på varer som strømmer fra Storbritannia til Nord-Irland, har utløst et tilbakeslag blant fagforeningsvelgerne, hvorav mange klager over at det er drevet en kile mellom disse og resten av Storbritannia. Mens fagforeningsmedlemmer peker på handelsprotokollen som skaper hovedproblemene, har den irske ambassadøren i  London, Bobby McDonagh, sagt at det er Brexit, som et flertall av velgerne i Nord-Irland var imot, som er roten til splittelsen. «Protokollen var bare et forsøk på å løse problemene tilknyttet Brexit som kaster en skygge over Nord-Irland».

 

Alliance Party of Northern Ireland fikk også en enorm økning i støtten i valget. Det ble det tredje største partiet når det gjelder andel stemmer. Alliansepartiet definerer seg imidlertid verken som irske nasjonalister eller unionister, og tar ikke utad stilling til spørsmålet om eventuell irsk enhet. Framveksten av dette partiet til en slik framtredende plass etter valget, er tilsynelatende et betydelig generelt skifte i Nord-Irlands politikk. Partiet prioriterer forbrukerne, spesielt med hensyn til helse og utdanning, mange av stemmene til dette partiet kom nok derfor både fra unionister, nasjonalister og tidligere tilhengere av de andre partiene.

 

Mistet taktiske stemmer

Ulster Unionist Party – UUPs leder Doug Beattie og det nasjonalistiske Social Democratic and Labour Party – SDLP, med sin leder Colum Eastwood, mistet begge betydelige stemmeandeler, som kan være hanket av Alliansepartiet. Partilederen Eastwood sa til media på fredag, at folk som normalt støtter dennes parti kan ha gitt sin stemme til Sinn Féin for å sparke DUP fra førstminister-stillingen.

Det lille, men tidligere relativt innflytelsesrike partiet De Grønne – som vedtok lovgivning om klimaendringer og kvinners rettigheter, mistet imidlertid begge sine seter, inkludert setet til partilederen. Det harde fagforeningspartiet Traditional Unionist Voice – TUV, som er et unionistparti, så innledningsvis ut til å ta et andre sete, men fikk kun ett.

 

Statsminister Johnson forvirrer fagforeningene

Den britiske regjeringen er ivrig til å forvirre fagforeningene med at lovgivning angivelig vil kansellere deler av handelsprotokollen. Statsminister Johnson har imidlertid ennå ikke reagert.

Et slikt grep vil imidlertid i tilfelle, øke spenningen mellom Storbritannia og EU, som kan ende med full handelskrig. Det ville også kunne antagonisere USA, som advarte Storbritannia mot å foreta seg noe som kunne sette Langfredagsavtalen i fare. Denne avtalen ble faktisk forhandlet i regi av president Clintons administrasjon, selv om de nord-irske deltagerne symbolsk ble belønnet med Nobels fredspris.

 

Amerikanske støttespillere

President Joe Biden, som er stolt av sine irske røtter og skryter like friskt av disse, hvilket også John F. Kennedy i sin tid gjorde. Biden var sterkt imot Brexit slik som Nord-Irlands status ble behandlet. Denne har tatt dette opp i både møter med statsminister Johnson, samt for øvrig anmodet sine medarbeidere om konstant å holde fram med sine bekymringer til enhver anledning, generelt overfor britene.

Sinn Féin er nå i den unike posisjonen å være et parti over hele øya Irland. St. Patrick’s Day feires i Irland, men også blant mange mennesker i USA, grunnet det store antallet irer som i sin tid migrerte til landet fra 1600-tallet og framover. I år tok partiets amerikanske støttespillere ut annonser før St. Patrick’s Day i The New York Times og andre aviser, som lovet «irsk enhet i vår tid».

 

Besværlige forhandlinger?

Heretter gjenstår forhandlinger etter inneværende ukens valg. Sinn Féin ble altså det største partiet i Stormont-forsamlingen. Sinn Féins nestleder Michelle O’Neill er foreløpig utpekt til å bli førsteminister, hvilket vil representere en radikal endring i provinsens politikk.

DUP har imidlertid hittil nektet å si om de i det hele tatt vil nominere en viseminister under de rådende omstendighetene. DUPs leder sir Jeffrey Donaldson, har sagt at han ikke selv ønsker å fungere som minister med mindre det gjøres endringer i protokollen for Nord-Irland. Dessuten har altså DUP avvist å delta i en regjering med en førsteminister fra Sinn Féin, om uttalelsen fortsatt står ved lag. Dette kan føre til et sammenbrudd i Stormont-forsamlingen, med lammelse av virksomheten og en ny suspensjon fra London-regjeringen. Hvilket igjen vil føre til at det eventuelt må avholdes et nytt valg.

I det siste forsamlingsvalget i 2017 mistet partiet DUP nesten en fjerdedel av setene, men forble likevel Nord-Irlands største parti, mens partiet i parlamentsvalget i 2019 mistet to av sine 10 seter i Westminster.

Dersom det ikke oppnås enighet om dette valgresultatet og stillingsbesettelsene forblir, kan eksisterende forsamling likevel fortsette og statsrådene som hadde vervene tidligere kan fortsatt besitte sine stillinger i opptil seks måneder, men ikke ta stilling til viktige saker som eksempelvis budsjetter. De nye lovgiverne i Nord-Irland møtes neste uke for å prøve å danne en utøvende makt. Hvis de ikke lykkes innen seks måneder, vil administrasjonen kollapse. Det kan dermed bli nødvendig å lyse ut nytt valg.

Et aggressivt nytt press for irsk enhet kan også true freden. Sinn Féin bagatelliserer imidlertid dette og henviser til at det er den britiske regjeringen som bestemmer om det skal gjøres en folkeavstemming i Nord-Irland, om disse vil forbli i Storbritannia eller slå seg sammen med Irland. Et flertall av befolkningen i sør vil i tilfelle også måtte stemme for eventuell enhet, noe som rimeligvis vil komme til å ta år. Sinn Féin har imidlertid denne gang økt sin støtte hos velgerne i den Irske Republikken, med en lignende kampanje i det vesentlige omhandlet generelle forbrukerspørsmål, slik som det ble gjort i Nord-Irland. Dette er nå blitt det samlede Irlands viktigste opposisjonsparti og har en potensiell sjanse til å være i regjeringen etter valget som er planlagt i 2025.

 

Lokalvalgene i det øvrige Storbritannia

Samtidig, mens avstemmingen fant sted i Nord-Irland, fant lokalvalg sted i andre deler av Storbritannia, hvor statsminister Boris Johnsons konservative parti blant annet mistet kontrollen over sentrale råd i London og ellers mange tilfelle av kraftige tilbakeslag for statsministerens parti hvor lokalvalgene ble avholdt ellers i landet. Det betraktes av enkelte som dette kan ha tilknytning til arrangementet av de beryktede festlighetene i Downing Street under statsministerens egen korona-nedstengning.

 

 

Featured image: Murmaleri i Belfast, Nord-Irland

09/05/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!