Strong dollar good for US bad for the world?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Sentralbanksystemet i USA, Federal Reserve System, gjerne kun benevnt Federal Reserve eller bare Fed, har ikke annet valg i sin inflasjonskamp enn å heve renten. Dette får både verdens rike og fattige lands valutaer til å falle med den følge at landenes gjeldsbetalinger blir presset opp grunnet økt dollarverdi og renter forårsaket av Feds renteheving. Risikoen for resesjon blir større særlig hos dollaravhengige mindre velstående land.

 

Feds renteøkninger pumper opp den viktigste valutaen for verdens handel og transaksjoner. Akselerasjonen av dollarverdien har gitt næring til inflasjon og økonomisk uro i Europas både rike og fattigere land. Britiske pund seilte ned til et rekordlavt nivå i forhold til dollaren da investorer tok avstand fra statlige planer som for disse ikke var lukrative. Pund blir solgt til fordel for sikrere dollar. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Euro in free fall against the US dollar» – link: https://www.em24.uk/euro-in-free-fall-against-us-dollar/

Kina kontrollerer vanligvis sin valuta strengt, men nå har renminbien, som er den offisielle valutaen til Folkerepublikken Kina og blant ti av verdens mest omsatte valutaer, nådd det laveste nivået på to år. Kineserne har derfor tatt nødvendige beslutninger for å imøtegå denne verdinedgangen.

 

Dollar er verdens reservekapital

I Afrika presser den sterke dollaren opp prisen på importert mat, drivstoff og medisiner. Dette slik at risikoen for sult og ubehag blir større.

I Argentina har prisstigningen vært 90 prosent det siste år. Både Egypt og Kenya er nærmere mislighold av sine gjeldsbetalinger. Utenlandske investeringer i de sterkt voksende markeder som India og Sør-Korea, trues med formidabel reduksjon i GDP.

Dollaren troner som verdens reservevaluta. Energi og mat bli gjerne priset i dollar når produktene handles på verdensmarkedet. Det samme vedrører utviklingslands gjeld. Ifølge Det internasjonale pengefondet foregår omkring 40 prosent av verdens transaksjoner i dollar. Dette enten USA selv er involvert eller ikke.

 

Verre uten Feds renteheving

Beslutningen for å kontrollere inflasjonen i USA med renteheving har vært en tvunget beslutning. Det vises til artikkelen «Konsumprisindeksen i USA steg rekordartet» – link: https://www.em24.uk/konsumprisindeksen-i-usa-steg-rekordartet/

Alternativ unnlatelse hevdes av de fleste å kunne ha gjort den internasjonale situasjonen langt verre enn den har blitt. USA er tross alt en supermakt med verdens største økonomi som er besatt med store reserver av både olje og naturgass. Når det gjelder global finans og handel, har beslutninger som blir tatt i Washington stor innflytelse og påvirker hele verden.

Og nå har verdien av dollaren nådd det høyeste nivå på ti år sammenlignet med andre store valutaer, slik som eksempelvis den japanske yen. Euroen, som blir benyttet av 19 nasjoner over hele Europa, nådde pari med dollaren i juni, for første gang siden 2002. Dollaren står godt eksempelvis i forhold til den brasilianske real, den sørkoreanske won og de fleste andre valutaer.

 

Koronaviruset tok kvelertak på verdensøkonomien

Koronapandemien som tok kvelertak på forsyningskjedene, satte tilbake verdens mat- og energiforsyning, i tillegg til forebyggelse av klimatiske ekstreme forhold. Den politiske stabilitet og sikkerhet fikk en alvorlig knekk i Europa ved Russlands invasjon av Ukraina, som etter hvert ga dominoeffekt i hele verden. Europas energiforsyning, som hadde bundet seg opp mot Russland til tross for amerikanernes stadige advarsler om faren derom i tiår forut.

Den amerikanske dollar fikk en ny renessanse som en sikker valuta, slik den hadde under de to verdenskrigene. Jo verre de politiske forhold blir i resten av verden, desto flere kjøper og legger sin tiltro til US-dollar. Dette til tross for usikkerheten som den tidligere presidenten Donald Trump har skapt i USA i ettertid, i tillegg til den store tilstrømmingen av immigranter som også omfatter store barnefamilier, som dog synes godt absorbert av det 335 millioner store amerikanske samfunnet som billig arbeidshjelp og framtidige soldater, selv om den amerikanske drømmen synes lenger unna enn noen gang tidligere for nykomlingene.

Stigende renter i USA gjør dollaren desto mer forlokkende for investorer, for å sikre en bedre avkastning. Sammenkoblingen av en rekke uvanlige hendelser har ført til svekket global etterspørsel av mange varer. Land som ellers kunne ha dratt nytte av en egen devaluert valuta, for å eksportere mer av sine egne varer som har blitt billigere grunnet verdifallet, får derfor begrenset nytte av denne muligheten. En svak valuta kan fungere som «en buffer» og medvirke til at nasjoner importerer mindre og eksporterer mer. Men ettersom den globale etterspørsel er lavere grunnet den rådende situasjonen, kan ikke «buffereffekten» utnyttes fullt til sterkere vekst i landene med svak valuta.

 

Verdens råvarer er priset i dollar

De fleste av verdens råvarer er priset i dollar. Med dollarens kursoppgang blir olje og hvete og soyabønner dyrere for de land som er avhengig av import. En sterkere dollar blir dessuten altså en belastning for land som har gjeld denominert i dollar. Rentene blir dyrere, samt også refinansiering der dette blir nødvendig eller ønskelig.

For USA derimot medfører en sterk dollar at utenlandske varer som importeres blir billigere for amerikanske forbrukere. En stigende dollar gir dessuten medvind for mange amerikanske aksjer. Men en sterk dollar kan likevel skade amerikanske aksjer. Dette ettersom internasjonale aksjer i konkurranse med de amerikanske, blir billigere for amerikanske investorer som ønsker å diversifisere sine aksjeporteføljer. Historisk sett har internasjonale aksjer følgelig solgt bedre enn amerikanske aksjer når kursen for dollar har vært høy, men de utenlandske aksjene har også hatt en tendens til aldri å stige eller falle i takt med det amerikanske marked.

 

Bedrifter kan tape ved appresiering av dollar

En sterk dollar gjør det imidlertid vanskeligere for amerikanske bedrifter å tjene på salg til utenlandet, som blir redusert. Slår man sammen både de positive og negative sider ved sterkere dollar vil resultatet generelt være både markedsmessig og økonomisk positivt. Siden 1980 har aksjemarkedet prestert dobbelt så godt under «dollar-bull-market», hvilket indikerer en positiv trend alternativt til en pessimistisk trend som benevnes «dollar-bear-market», som indikerer en pessimistisk – eller på amerikansk, «bearish» trend. Fordi lokale priser i utlandet ikke påvirkes særlig av endringer i den amerikanske økonomien, kan en sterk dollar kjøpe flere varer når den konverteres til lokal valuta.

 

Sterk og svak valuta

Implikasjon av ord som «sterk og «svak» i forbindelse med valuta kan forvirre folk til å tro at en appresierende valuta alltid er bedre for økonomien enn en fallende valuta, men dette er nok ikke bestandig tilfelle. Faktisk er det ingen enkel sammenheng mellom styrken til et lands valuta og styrken til dets økonomi. Det betyr ofte at det investeres langt mindre i fremvoksende marked, noe som legger ytterligere belastninger på disse økonomiene, i tillegg til at varer fra land med svak valuta kan virke forstyrrende på konkurranse hos land med sterk valuta.

Forstyrrende konkurranse kan virke negativt på arbeidsmarkedet og skape arbeidsledighet. I slike tilfeller tys gjerne til beskyttende tiltak som tollmur. Dette er et middel som er blitt benyttet mot spesielt kinesiske varer i USA. Det vises til tidligere artikler i www.em24.uk – «Handelskrigen mellom Kina og USA» – link: https://www.em24.uk/handelskrigen-mellom-kina-og-usa/, «President Donald Trump avviser tollavtale med Kina» – link: https://www.em24.uk/president-donald-trump-avviser-tollavtale-med-kina/, «USA Kina-handel øker tross politisk kulde» – link: https://www.em24.uk/usa-kina-handel-oker-tross-politisk-kulde/, «USA har utvidet sin svarteliste over kinesiske virksomheter» – link: https://www.em24.uk/usa-har-utvidet-sin-svarteliste-over-kinesiske-virksomheter/

Det er ikke bare kineserne som påvirker det amerikanske markedet, men i tillegg også EU. Dette slik at amerikanerne også toll-belaster diverse EU-varer, det vises til artikkelen – «USA innfører toll på EU-varer» – link: https://www.em24.uk/usa-innforer-toll-pa-eu-varer/

 

Billig import kan holde inflasjon i sjakk

Billig import kan bidra til å holde inflasjon i sjakk. Kina har vært amerikanernes største handelspartner med billige forbruksvarer.

Inflasjon er tap av kjøpekraft over tid, noe som betyr at pengene ikke vil gi kjøper det samme i morgen som det ble gjort i dag. Det er gjerne endringen i prisene for typiske forbrukerprodukter som eksempelvis mat, klær og tjenester, som benyttes til måling av inflasjon over tidsperioder. Økende etterspørsel fra forbrukerne etter bestemte varer hvor markedseffekten, tilbud i forhold til etterspørsel, kan også presse opp prisene, hvilket ofte vil kunne oppfattes som inflasjon. Dette selv om det kun dreier seg om forsyningskjedeproblemer og har lite med økonomiske forhold å gjøre. Forholdet tilknyttes gjerne oljeproduksjon som i det vesentlige styres ved beslutninger av OPEC+. Det vises eksempelvis til artiklene «OPEC+ reduces oil production» – link: https://www.em24.uk/opec-reduces-oil-production/, «IEA-landenes påvirkningsforsøk på OPEC+ land» – link: https://www.em24.uk/iea-landenes-pavirkningsforsok-pa-opec-land/ og «Saudi Arabian Oil Company – Saudi Aramcos fortjeneste ned 21 %» – link: https://www.em24.uk/saudi-arabian-oil-company-saudi-aramcos-fortjeneste-ned-21/

 

Fordelaktig inflasjon

Spørsmålet er om inflasjon også kan være fordelaktig. Raske prisøkninger gir oftest problemer, men moderate, langsiktige prisøkninger kan føre til høyere lønninger og jobbvekst. Inflasjonen har størst påvirkning hos de fattige husholdninger ettersom disse må benytte en større del av sine budsjett på nødvendighetsvarer som mat, bolig og energi. Men rask inflasjon gir vanligvis problemer for de bedrestilte som kan benytte penger på aksjer og finansielle materielle eiendeler, eksempelvis boliger, som kan gi kortsiktige negative resultater under inflasjon, ettersom boligpriser kan stagnere, samt også falle, men generelt beholder sådanne aktiva verdien, dessuten øker denne på sikt.

 

Eksport av inflasjon
En sterk dollar kan føre til at USA kan eksportere egen inflasjon rundt om i verden. Fattige land må betale tilbake dollar-lån med dollar. Dette gjelder uansett hva kursen var da de lånte pengene.

På 1980-tallet satte stigende amerikanske renter i gang den katastrofale gjeldskrisen i Latin-Amerika. Situasjonen i dag er også vanskelig ettersom så mange har måttet oppta gjeld for å håndtere problemene forårsaket av koronapandemien. I tillegg har inflasjon bevirket økt press på det offentlige for til støtte til stigende mat- og energipriser.

I Brasil, som står overfor presidentvalg i weekenden, har beroende president Jair Bolsonaros politiske høyreside, som søker gjenvalg etter nesten fire år i vervet, kuttet drivstoffskattene og økte sosiale velferdsutbetalinger for om mulig å kjøpe seg vinnersjanser i presidentvalget. Fortsatt stiger imidlertid prisene nærmest vilt hvilket har ført til at det har blitt en kamp for de mindre velstående å kunne overleve fra dag til dag. Dette gir den tidligere, populære presidenten, Luiz Inácio Lula da Silva, som er dypt forankret på venstresiden, en rimelig sjanse til igjen å vinne valget, slik som han gjorde påfølgende to ganger rett etter tusenårsskiftet.

I Indonesia denne måneden demonstrerte tusenvis tilknyttet prisøkning på over 30 prosent på allerede subsidiert drivstoff. I arabiske land finnes ikke engang basis matvarer som egg, kaffe, mel, sukker og ellers tømte hyller for mange andre typer varer i kolonialforretningene.

Private selskap i voksende marked omfattet eksempelvis Korea og Indonesia, har i løpet av det siste tiåret lånt store mengder dollar, tiltrukket på lånetidspunktet pålitelig lave renter. En sterk dollar med høyere renter trekker nå ned disse landenes økonomiske framgang.

 

«Pile-on-effekt»
I land der inflasjonen ikke er like ille som i land der denne må betraktes som utilbørlig høy, har «pile-on-effekt» styrt sentralbanker til å la seg presse til å heve renten for angivelig å styrke valutaene og forhindre importprisene i å skyte i været.

Dette har medført at sentralbankene har forhøyet renten eksempelvis i Brasil, De forente arabiske emirater, Filippinene, Indonesia, Norge, Saudi-Arabia ,Storbritannia, Sør-Afrika, Sveits og Sverige. De stigende renter rundt om i verden skaper bekymring for at disse kan bli satt for høyt, noe som rimeligvis kan medføre sikker resesjon. Verdensbanken har advart nettopp mot dette, hvilket spesielt vil kunne skade og sterkt sette tilbake utviklingen i fattige utviklingsland.

Feds mandat er å ta vare på den amerikanske økonomien, men på grunn av dollarens spesielle dominans bør Fed være oppmerksom på at dennes beslutninger har stor konsekvens for resten av verden, ettersom finans- og handelsglobaliseringen har gjort økonomier mer gjensidig avhengige av hverandre enn de noen gang har vært. Sentralbanker har kun innenlandske mandater. Fed er derimot, på grunn av dollarens verdensomfattende stilling, i en særposisjon. Feds beslutninger kan faktisk føre verden inn i resesjon, hvilket for tiden også kan være et faktisk problem for USA.

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

28/10/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!