ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

EU-landet Sveriges statseide gruveselskap Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag – LKAB, annonserte funn av en forekomst omfattet mer enn én million tonn av det sjeldne jordartsoksidet litium, som kan benyttes i blant annet elektriske kjøretøy, vindturbiner, solcellepaneler, batterier, magneter og en rekke elektroniske produkter. Litium kan med tiden bli viktigere enn olje og gass i Europa, som importerer 99 % av sitt nåværende forbruk av sjeldne jordartselementer fra Kina.

 

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU» – link: https://www.em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/

 

Forskjøvet igangsetting

Kiruna

Det svenske funnet som er Europas største, befinner seg i Kiruna nord i Sverige. EU forventer at etterspørselen av litium vil femdobles innen 2030 og vil bety meget for at EU kan nå sine klimamål blant annet ved økt produksjon av batterier og vindmøller, men selskapet som besitter funnet er fullt klar over at det vil komme til å ta flere år med leting, for å oppdage hele omfanget av forekomsten. Med en normalt treg prosess i bransjen, kan det dessuten ta 10-15 år før gruvedrift kan begynne å levere råvarer til markedet.

 

Funn av litiummalm også i India

Litiumfunn i India

Det er ikke bare svenskene som rapporterer om funn av  litiummalm. Et indisk gruvedepartement rapporterte torsdag i forrige uke, om at dette hadde lokalisert 5,9 millioner tonn litiummalm.

Denne forekomsten vil alene gjøre India til landet med den femte største litiumreserven i verden. Forekomsten ligger i Reasi-distriktet i provinsene Jammu og Kashmir. Ifølge Verdensbanken kan produksjon av dette mineralet, som altså er nødvendig for overgangen til ren energi, kunne øke med så mye som 500 % i årene mellom 2020 og 2050.

Dette er den første store oppdagelsen av litium i India ut over en liten forekomst på 1.600 tonn som ble funnet i staten Karnataka for to år siden. I India, som satser på å bli en stor aktør i produksjon av elbiler, tilkommer dette nye funnet som «manna fra himmelen». India importerer i dag 80 % av sitt forbruk av litium i det vesentligste fra Sør-Amerika, dessuten en del fra Australia. Ifølge International Lithium Association estimeres etterspørselen å seksdobles mellom 2021 og 2040, på grunn av økt salg av elbiler og fornybare teknologier.

 

Sør-Amerikas «Litiumtriangel»

«Litiumtriangelet» i Sør-Amerika

«Litiumtriangelet» i Sør-Amerika, bestående av landene Argentina, Bolivia og Chile, besitter samlet nær 60 % av verdens hittil kjente ressurser.

Litium er assosiert medvirkning for karbonnøytralitet, men som i Sverige advares det mot miljøpåvirkningene av selve gruvedriften. Himalaya-regionen mellom Jammu og Kashmir betraktes eksempelvis som en sterkt økosensitiv region og gruvedrift kan føre til tap av biologisk mangfold.

 

 

 

 

Utbytter-samfunnet

Turkisblå basseng på hvite saltflater

Noen påstår at nær 60 % av verdens hittil påviste 90 millioner tonn identifiserte litiumressurser, bortsett fra de nyoppdagede tilskuddene i India og Sverige, beror i den sør-amerikanske «Litium-triangelet», hvilket skal ofres for å redde planeten hevder tilstedeværende motstanderne i triangelet.

Her ligger turkisblå bassenger på hvite saltflater, uten at lokalbefolkningen hittil har fått noe tilbake av verdens nye metallrush. Dette er for så vidt intet nytt ettersom svakere grupperinger alltid har vært utnyttet tilknyttet levering av råvarer over hele verden opp gjennom tidene. Betrakt bare i nyere historie, hvordan industrialisering av kolonimakten brakte England dennes overdådige mengde av gedigne residenser.

 

Vannkrevende

Vannkrevende produksjon

I Chile, Argentina og Bolivia finnes det «hvite gullet» som litium kalles, i større mengder enn noe annet sted på jorden, hvor den fattige lokalbefolkningen må lide for at verden skal kunne bytte ut fossilt brensel med nye energikilder, dessuten mengder av både uunnværlig nyttig og unyttig elektronikk.

Det trengs mer enn 2 millioner liter vann for hvert tonn litium som utvinnes i det sør-amerikanske «triangelet», hvor saltvann inneholder det ettertraktede underjordiske «hvite gullet» som bringes til overflaten for å fordampe. Dette med økende bekymring for påvirkning av lokalbefolkningens grunnvannskilder i utvinningsregionene, hvilke ofte kan være utsatt for langvarige tørkeperioder og ekstrem vannmangel for mennesker og dyr, samt den øvrig natur. Grønne klima-nyvinninger kan således gi negative konsekvenser andre steder enn der hvor nyvinningene direkte utnyttes.

Chile startet litiumutvinning i sin Atacama-ørken i 1984. Landet har med lave nedbørsmengder sammen med høy solstråling, hvilket er framskyndende for fordampning av det litium-innholdende saltvannet, har medført at landet har innehatt én fjerdedel av verdensproduksjonen de seneste år. Verdens gjennomsnittspris ligger i dag rundt 6.000 dollar per tonn litium. Chiles økonomiske resultat av litiumutvinning overstiger nå landets tradisjonelle utvinning av kobber.

 

Argentina vil utvide eksporten

Argentina ønsker eksportøkning

I Argentina på den andre siden av Andesfjellene, er verdens fjerde største eksportør av litium. Metallet utvinnes i saltsjøene i Jujuy-provinsen. I tørre Australia til sammenligning, som lenge har vært en av verdens ledende litium-eksportør, utvinnes derimot metallet fra stein og påvirker følgelig lite naturens gang.

Med dusinvis av nye prosjekter på gang, med involvering av amerikanske, kinesiske, franske, sørkoreanske og lokale selskap, har Argentina sagt at de håper å overgå den chilenske produksjonen innen 2030.

 

Bolivia besitter en fjerdedel av de globale litiumressurser

Bolivia planlegger utnyttelsen

Bolivia, som tradisjonelt er kjent for sin betydelige sølv- og tinn-eksport, besitter en fjerdedel av globale litiumressurser. Her har imidlertid «det hvite gullet» ennå ikke gitt markante sosiale resultat. I håp om å gi produksjon av litium bedre betingelser, åpnet imidlertid regjeringen i 2018 litiumutvinning, som hittil har vært statlig, for privat utvinning. Dette selv om nasjonal lovgivning ennå ikke har avnasjonalisert ressursen. Privat utvinning har likevel ennå ikke blitt oppstartet.

 

Featured image: Salar de Atacama i Chile

20/02/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!