ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Landet Egypt har spesiell interesse av å arrangere FNs klima-toppmøte COP27. Elven Nilen, som er rangert som verdens lengste med sine nær 6.600 km knapt foran elvene Amazonas og Yangtze, trues som landet selv av global oppvarming.
Nilen har et dreneringsområde omfattet omkring 3,2 millioner kvadratkilometer, hvilket omfatter nesten 10 prosent av det afrikanske kontinentets totale landmasse. Denne elven renner gjennom 11 land fra Uganda i syd til Egypt i nord.
Mer enn en kvart milliard mennesker påvirkes
Nilen er per i dag beregnet avgjørende for opptil omkring 260 millioner mennesker i Afrika, som vil komme til å merke de negative følgene av klodens oppvarming.
Kombinasjon av pågående usikre klimaendringer og menneskelig forbruk av Nilens vannforsyning reduser imidlertid elvens vannføring merkbart. Avhengigheten av vannføringen rammer ikke bare bønders muligheter for vanning, men alle samfunn som benytter elvens vann langs dens kronglete vei ned mot Middelhavet.
To hovedelver forenes
Nilen, med de to hovedelvene Den hvite og Den blå Nilen, som er samlet av mange bielver, passerer på sin vei mot Middelhavet over 35 breddegrader gjennom ulike landskap og klimatiske soner.
Den hvite Nilen flyter nordvest fra Victoriasjøen mot Kyogasjøen, og videre nordover mot Albertsjøen, hvorfra 85 prosent av dennes vann kommer, tilført fra Kongos og Ugandas felles elv Semliki som drenerer Ruwenzori-fjellene, også benevnt Månefjellene.
Den tropiske Victoriasjøen, som for øvrig er verdens nest største innsjø og Afrikas største, dekker 68.800 km², med et nedbørfelt hovedsakelig fra elver med opprinnelse i Kenya, Uganda og Tanzania. Denne innsjøen kan imidlertid, ifølge geologiske prognoser, stå i fare for helt å forsvinne i løpet av bare noen århundre. Dette dersom ikke den pågående trenden i klimatiske forhold vesentlige endres.
Den blå Nilen og Den hvite Nilen forenes ved Khartum i Sudan. Den blå Nilen som tilfører elven fire femtedeler av dennes av totale vannmengde, har i det vesentlige opprinnelse fra det etiopiske høyland. Andre sideelver til Nilen er Sobat-elven. Denne også delvis med opphav i Etiopia, dessuten tilkommer ellers vann fra Atbara-elven med opphav fra det sørvestlige og østlige deler av Sør-Sudan. Nilen tilføres også betydelig vann fra Bahr el Ghazal-elven som drenerer den vestlige delen av Sør-Sudan.
Redusert vann strømning
Nil-bassenget omfatter et samlet landområde som altså bebos og påvirkes av mer enn 260 millioner mennesker. Dette er vel 55 prosent av den totale befolkningen i de 11 landene som deler bassenget og som har varierte økosystemer fra tørre til halvtørre.
Disse økosystemene kombinert med de ulike klimatiske soner, bestemmer fordelingen av befolkningen i det samlede bassenget hvor alle er avhengig av vannressursene for å kunne bero i områdene langs elvens løp.
Global oppvarming og menneskers vannforbruk belaster kontinuerlig Nilens ressurser. I løpet av de siste 50 årene har elvens strøm falt fra 3.000 kubikkmeter per sekund til 2.830. Mangel på nedbør og forventninger om økt tørke i Øst-Afrika med klimaendring betyr at elve-strømmen i de mest negative prognoser kan falle med ytterligere 70 prosent innen neste århundreskifte, hvilket vil medføre en reduksjon av tilgjengelig vann med tre fjerdedeler per innbygger, dog uten å ta hensyn til at samfunnsordningene på det tidspunkt vil ha blitt endret. Befolkningen har imidlertid gjennom tidene alltid endret bosted med endringer i de lokale levevilkårene. Det må derfor rimeligvis forventes en framtidig emigrasjon fra Nilens basseng.
Egypt utsatt på kort sikt
Grand Ethiopian Renaissance Dam
På kort sikt vil det være ørkenlandet Egypt som vil kunne rammes hardest av Nilens utvikling. Egypt er desperat avhengig av Nilens vann som dekker 97 prosent av landets ferskvannsbehov. Landet er totalavhengig av vannet i oppstrøms-landene, hvilket kan medføre åpen konflikt.
Etiopia påstartet eksempelvis i 2011 byggingen av Grand Ethiopian Renaissance Dam eller GERD. Fylling av dammens enorme reservoar vil således komme til å redusere Nilens vannføring i årevis, hvilket er problemet for de som beror nedstrøms og herunder spesielt Egypt som har antydet å benytte militære tiltak for å beskytte sine interesser. Egypt ville selvfølgelig straks ha benyttet enkleste strategi og bombet Renaissance-dammen, slik at Etiopia hadde vel reelt intet valg og har imøtegått forsinket damprosjekt med redusert vannfylling over flere år. Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Sudan og Egypt i kamp mot Etiopia om Nilens vann» – link: https://www.em24.uk/sudan-og-egypt-i-kamp-mot-etiopia-om-nilens-vann/ og «Etiopia, Egypt og Sudan enige om Nilens vann» – link: https://www.em24.uk/etiopia-egypt-og-sudan-enige-om-nilens-vann/
Egypt blir spist av Middelhavet
Egypt har også andre problemer. Det har blitt avdekket at hvert år har det forsvunnet opp til 75 meter jord langs strendene i Nil-deltaet, etter hvert som stigende hav har trengt inn i deltaet. Reduksjon av vann-mengden i Nilen har blitt erstattet av det inntrengende saltvannet fra Middelhavet.
Dersom Middelhavet skulle stige med ytterligere én meter grunnet klimaendringen, vil nær 35 prosent av Egypts nordlige region bli spist av det inntrengende havet og fortrenge kanskje 10 millioner mennesker. Middelhavet kan således beregnet fortære én million dekar av landets dyrkbare jord, som vil omfatte mer enn én tredjedel av landets landbruks-produksjon. Dette i tillegg til den negative effekten av Egypts egen enorme Aswan-demning i Nilen, samt demninger i Uganda, Sudan og heretter Etiopias Renaissance Dam, hvilke alle reduserer flomvannets silt-nivå, som er den naturlige gjødselen i Nilens vann.
Featured image: Maleri av Faros datter Asiya som finner Moses i Nilen, angivelig i 1393 f.Kr., fordi Farao fryktet at den voksende israelittiske befolkningen skulle bli en trussel mot hans styre beordret han at alle nyfødte gutter født av hebraiske kvinner skulle drepes.
10/11/2022
