The Scots want independence due to Brexit

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Den skotske førsteministeren Nicola Sturgeon legger ut en plan for ny folkeavstemning om uavhengighet. Dette blir den andre folkeavstemningen på relativt kort tid om samme tema. Den første avstemningen i 2014 endte med at 55 prosent av skottene valgte å forbli en del av Storbritannia.

Den skotske regjeringen planlegger nå en ny folkeavstemning i oktober neste år. Flertallet av skottene var motstandere av Brexit-avtalen. 62 prosent av regionens avgitte stemmer var for å forbli i EU. Det vises til artikkelen www.em24.uk «Brexit-avtalen klar for ratifisering» – link: https://www.em24.uk/brexit-avtalen-klar-for-ratifisering/.

Brexit avtalen har ikke fungert tilfredsstillende

Statsminister Boris Johnson

Brexit-avtalen har ikke fungert tilfredsstillende med henvisning til eksempelvis «Nord-Irland-protokollen». Det vises til artikkelen «British attempt to amend the Brexit-deal» – link: https://www.em24.uk/british-attempt-to-amend-the-brexit-deal/. Videre har man i ettertid i tillegg fått den skandaleplagede statsminister Boris Johnson i Downing Street, som tilsynelatende har sittet på «lånt tid» før denne kastes ut. Mye har således endret seg for skottene siden den forrige avstemningen om uavhengighet. Dette til denne befolkningens unionisters store fortvilelse.

Tvunget ut av EU mot folkets vilje

Førsteminister Nicola Sturgeon

Førsteminister Nicola Sturgeon, som har oppnådd å bli Skottlands lengst sittende førsteminister med funksjonstid helt siden 2014, sa i en tale den 14. juni i Edinburgh noe som kan forstås slik som at, «etter alt som har skjedd, herunder Brexit, Covid, Boris Johnson, er det på tide å få oppfrisket kravet om uavhengighet.»

Det er ikke overraskelse at førsteminister Sturgeon setter Brexit øverst over forholdene som bør medføre uavhengighet fra Storbritannia. Sturgeon sa videre i sin tale at, «Brexit har mot vår vilje tvunget oss ut av EU og dennes indre markedet og påført vårt land katastrofal skade på handel, levestandard og offentlige tjenester.»

Skottene ble innlemmet i en hard Brexit tilknyttet Storbritannias EU-medlemskap som ikke ble støttet av folkeflertallets vilje. Det henvises til avsnittet «Vil Brexit splitte Storbritannia i artikkelen – «EU – endelig over og ut for UK» – link: https://www.em24.uk/eu-endelig-over-og-ut-for-uk/. Videre til artiklene – «Skottene forsterker kravet om ny avstemning om frihet» – link: https://www.em24.uk/skottene-forsterker-kravet-om-ny-avstemning-om-uavhengighet/ og «Skottene ønsker løsrivelse etter Brexit» – link: https://www.em24.uk/skottene-onsker-losrivelse-etter-brexit/

Klart argument for løsrivelse
Den for skottene uønskede Brexit-situasjonen er et klart argument for skotsk uavhengighet. Å skilles fra England vil imidlertid skape nye problemer. Dersom Skottland blir selvstendig og på nytt blir akseptert av EU, vil det ubetinget måtte oppstå hard grense mot det eventuelle nabolandet England for varehandelen med fortolling. Noen oppmykning av et slikt grenseforhold kan ikke påregnes enkelt akseptert av EU. Dette med henvisning til den pågående krangelen relatert til «Nord-Irland-protokollen» medfølgende den omstridte tollgrensen i Irskesjøen. Regjeringen i London stiller nok både rettslig og praktisk svakt dersom «Langfredagsavtalen» med myk grense til Irland skal opprettholdes, hvilket er en uomtvistelig betingelse for å holde ro i den nord-irske provinsen. Det vises til artikkelen – «EU will sue uk over Northern Ireland protocol» – link: https://www.em24.uk/eu-will-sue-uk-over-northern-ireland-protocol/

Et mer komplisert valg

Tartan Day Parade

Den skotske regjeringen ønsker tilgang til EUs indre marked hvilket ubetinget vil medføre en hard grense mot det framtidige nabolandet England. Nord-Irlands problem vil oppstå langs grensen mot nabolandet uten at EU vil gi partene annet valg enn altså å opprettholde krav om fortolling.

Valget for skottene vil ved det eventuelle kommende valget, imidlertid bli mer komplisert enn det forrige i 2014. Dette ettersom velgerne denne gang må skille mellom Skottland som et eventuelt uavhengig land innenfor EU eller Skottland fortsatt innenfor Storbritannia, men utenfor EU. Ved valget i 2014 var imidlertid begge regionene, både England og Skottland, innen EU. Det ville således ikke ha vært noe problem med fortolling selv om skottene den gang hadde valgt å bli selvstendige.

I forhold til konsekvensene som følge av Brexit så langt, håndteringen koronapandemien som lot britene toppe dødstallene hittil i Europa og statsminister Johnsons festlige opptreden som prinsipielt utmales av opposisjonen, samt av Johnsons konkurrenter innen dennes eget parti, vedrørende relativt ubetydelige overtramp. Dette med den følge at de skotske velgerne fortsatt forblir relativt jevnt fordelt i spørsmålet om uavhengighet. Meningsmålinger gir imidlertid et negativt standpunkt en liten ledelse. Skottene er derfor fordelt omkring likt mellom «ja» og «nei» til spørsmålet om uavhengighet, hvilket disse for øvrig nærmest konstant har vært siden 2019.

(For særlig interesserte: The Tartan Day Parade markerte, litt forsinket grunnet koronapandemien, 700-årsjubileet for et brev som ble sendt til paven i 1320 benevnt The Declaration of Arbroath. Det viktigste som framkommer av brevet er følgende, «As long as but a hundred of us remain alive, never will we on any conditions be brought under English rule. It is in truth not for glory, nor riches, nor honours, that we are fighting, but for freedom – for that alone, which no honest man gives up but with life itself.»)

Levekostnadskrise

Protest mot levekostnader

Som følge av krigen i Ukraina opplever også Storbritannia og Skottland en tendens til sterkt stigende inflasjonen. I forrige måned nådde denne i 9,1 prosent, hvilket man må flere desennium tilbake i tid for å finne tilsvarende. Levekostnadene blir derfor for folk flest forverret i Skottland, slik som i flere andre vesteuropeiske land og er følgelig et seriøst problem til betraktning. Regjeringen i Edinburgh har imidlertid likevel bevilget 20 millioner pund til folkeavstemningen om løsrivelse fra Storbritannia, til tross for noe ugunstig tidspunkt, hvilket den skotske opposisjon mener er forkastelig grunnet regionens for tiden beroende stramme økonomiske situasjon. Opposisjon ville vel rimeligvis ha ment det samme uansett, men tilpasset andre forhold som kunne gitt en viss seriøsitet for dennes protester.

For kort tid siden forrige uavhengighetsvalget?
Skottland har forpliket seg til netto null klimagassutslipp innen 2045, hvilket kan gi usikkerhet over igangsettelse av eventuelle nye oljeprosjekter. Dette kan ramme skottenes oljeøkonomi og avhengigheten til Storbritannia kan bli større. Men først skal striden med parlamentet utkjempes om nytt valg i det hele tatt kan avholdes så kort tid etter det forrige. Det vises til artikkelen – «Strid om nytt uavhengighetsvalg for skottene» – link: https://www.em24.uk/strid-om-nytt-uavhengighetsvalg-for-skottene/.