Tigrays frihetskjempere erobrer landområder hos angriperne  

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Den urettmessige fredsprisvinneren Abiy Ahmeds, Afrikas Aleksandr Lukasjenko, utilbørlige brutale genocide i den etiopiske autonome regionen Tigray, for å skaffe seg personlig makt, går ikke etter Ahmeds planer. Denne har derimot forstyrret Etiopia, som utgjør Afrikas nest mest folkerike statsdannelse med 115 millioner innbyggere, og kan forårsake føderasjonens oppløsning.

 

Frihetskjempere som syntes å ha våknet opp av en slags dvale i Etiopias krigsrammede Tigray-region, etter å ha blitt angrepet av føderale regjeringsstyrker og styrker fra autonome naboregioner, erobret torsdag naboregionens Amharas hellige by Lalibela. Denne byen er svært berømt. Den er kjent for sine unike steinhogde kirker fra 1100-tallet og står derfor på listen over UNESCOs verdensarv.

Tigray-krigen er forut omskrevet blant annet i artikler i www.em24.uk – «Begår Nobels fredsprisvinner krigsforbrytelser?» – link: https://www.em24.uk/begar-nobels-fredsprisvinner-krigsforbrytelser/, «Forhandlinger om våpenhvile i Etiopia» – link: https://www.em24.uk/forhandlinger-om-vapenhvile-i-etiopia/ og «Abiy Ahmed vant valget i Etiopia» – link: https://www.em24.uk/abiy-ahmed-vant-valget-i-etiopia/

De nevnte artiklene gir en kompletterende forenklet beskrivelse som bør leses for å få oversikt av forholdene i Etiopia. Herunder, både den kompliserte føderasjonen av de autonome regioner generelt, samt kort føderasjonens politiske bakgrunn, dessuten situasjonen forsettlig skapt av den fredsprisvinnende diktatoren Abiy Ahmed, som benevner seg som statsminister. Videre denne Ahmeds maktdannelse ved taktiske disposisjoner, også omfattet et tilsynelatende manipulert ikke kontrollert valg tidligere i år.

Det hele ender til slutt foreløpig, i et blodig militært angrep mot den autonome Tigray-provinsen. Dette for å rydde unna denne provinsen som dissident mot diktatorens personlige maktbegjær, ettersom Tigray, som har ledet landet de siste par tiår etter å ha fjernet et kommunistisk styre, samt vært føderasjonens seneste arkitekt, vil kunne trekke med seg i opposisjon flere av de autonome provinsene. Ahmeds maktbegjær har forårsaket mange tusener av siviles død, visstnok ikke konfirmert, men minst omkring 52.000. Dette ved ren nedslakting omfattet genocide-utrenskning i Tigray-provinsen og derfra ha drevet minst 1.700.000 mennesker på flukt fra sine hjem, hovedsakelig til nabolandet Sudan, i den grad det ikke finnes noen mer sikre data om Ahmeds omfattende terror.

 

Den hellige byen Lalibela

I slutten av juli, samt i begynnelsen av august, gjennomførte Tigray Defense Forces -TDF, ytterligere motangrep etter å ha vunnet tilbake Tigray regionens hovedstad Mekelle, som innledningsvis i krigen hadde blitt tapt. Krigen hadde tatt en fantastisk vending. Tigrays motangrep mot Amhara, startet fra Tigray-byen Alamata og beveget seg sørvestover langs den svært fjellrike sekundærveien mellom Kobo, Wendatch, Muja, Kulmesq til Lalibela flyplass. Hvoretter angrepet fortsatte mot Gashena.

Byen Lalibela med de berømte steinhuggede kirker som er registrert som et UNESCOs verdensarvsted, ble innledningsvis omgått, men senere denne uke inntatt av TDF uten destruerende kamphandlinger. Tilsynelatende skjedde denne forsinkelsen med hensikt, for å unngå eventuell ødeleggelse av den unike verdensarven. En stor del av byens innbyggere hadde da også fått tid på seg til å flykte og Amharas hær måtte ha resonnert tilsvarende ettersom TDF ikke ble møtt med noen motstand.

 

Byen Lalibela som er et hellig sted for millioner av etiopiske ortodokse kristne, ligger nord i Amhara-regionen. Byen som altså er kjent for sine særegne steinhuggede kirker fra det 12. og 13. århundre, oppsøkes ved pilegrimsreiser av koptiske kristne. De underjordiske monolittene er hugget ut av stein og inkluderer de enorme Bete Medhane Alem og korsformede Bete-kirkene. Det er til sammen elleve slike uthugde kirker. Tunneler og grøfter med basrelieffer og fargede fresker forbinder en del av disse kirkene. Hver kirke er blitt skåret fra en enkel steinblokk visstnok for å symbolisere spiritualitet og ydmykhet. Den kristen troen har inspirert til benyttelse av mange bibelske navn i byen. Lalibelas lokale elv er eksempelvis kjent som elven Jordan. Lalibela var for øvrig hovedstaden i Etiopia fra slutten av 1100-tallet til ut på 1200-tallet.

Kampen i sommer har således spredt seg fra den gjenerobrede Tigray-regionen til de tilsvarende autonome naboregionene, Amhara, som huser «statsminister» Ahmeds stammefrender, og Afar. Rundt 250.000 av Amharas befolkning skal være på flukt. Det bør nok påregnes at Tigray vil gjøre krav på de erobrede områdene som kompensasjon for sitt eget ødelagte territorium og det enorme antallet egne sivile drepte. Befolkningen i Amhara må bare håpe på at Tigrays hær ikke kommer til å begå tilsvarende blodige gjengjeldelsesaksjoner som dennes egen hær har begått i Tigray, men derimot i stedet begjærer at det internasjonale samfunn vil stille «statsminister» Abiy Ahmed og dennes likesinnede og medløpere, for Den internasjonale domstolen i Haag, for å få disse dømt for sitt genocide mot befolkningen i Tigray.

 

Axum-massakren

I Etiopia finnes en annen like berømt hellig by med navn Aksum. Ruinene av denne gamle byen finnes i Tigray, også ved Etiopias nordlige grense. Disse ruinene markerer beliggenheten av det gamle Etiopias sentrum, da monarkiet Aksum var den mektigste staten mellom Øst-Romerriket og Persia. De massive ruinene som stammer fra mellom det først århundre e.Kr. fram til 1200-tallet, inkluderer monolittiske obelisker og andre gigantiske monumenter, kongelige graver og ruiner av gamle slott. Lenge etter den politiske tilbakegangen på 900-tallet fortsatte etiopiske keisere å bli kronet i Aksum.

 

Fra den 19. til den 29. november i fjor utførte Abiy Ahmeds regjeringsstyrker en massakre som visstnok tok livet av omkring 800 sivile i Aksum. Mesteparten av massakren ble begått på ettermiddagen og kvelden den 28. november og fortsatte den 29. På grunn av regjeringens kommunikasjons-blokade ble nyheter om massakren først avslørt internasjonalt i begynnelsen av januar 2021, fra overlevende som hadde rømt til sikre steder.

Til tross for regjeringsstyrken under ledelse av Ahmed, drepte samlet mer enn 50-60 tusen sivile i Tigray og nærmere to millioner som har blitt drevet vekk fra sine hjem. Tross dette kritiseres tilsynelatende Tigray for å forsvare seg av FN og USA først i inneværende uke, med oppfordring til partene om å avslutte fiendtlighetene. Det må spørres: Hvorfor har dette ikke skjedd tidligere, mens regjeringen Abiy Ahmeds bedrev sitt uhyggelig genocide mot sivilbefolkningen i Tigray? Det forstås som at både FN og USA forledes av krigsforbryterne eller «statsminister» Ahmeds slue diplomati grunnet dennes fredspris som ble utdelt, idet Nobelkomitéen ikke kunne vite hvilket «råskinn» Ahmed faktisk var.

Regjeringen Abiy Ahmed på sin side har derimot lenge anklaget vestlige ledere for å overse forbrytelser angivelige begått av TDF uten å forstå sakens realitet eller på noen måte motta informasjoner grunnet regjeringens effektive kommunikasjons-blokkering.

 

Amhara-byen Kobo, som ligger omkring 100 kilometer øst for Lalibela, er også under kontroll av TDF etter siste dagers tunge kamper. Forsvarerne er bevæpnet med kun Kalashnikovs, mens TDF disponerer tungt artilleri og i tillegg taktisk benytter seg av snikskyttere, hvilket selvfølgelig også motparten gjør.

TDF holder imidlertid på det denne har lovet Tigrays befolkning, å få frigjort også det sørlige og vestlige Tigray, som ble okkupert av Amhara-styrker sammen med regjeringsstyrkene i krigens innledende fase.

Verdens ledere oppfordrer likevel Tigray til å forplikte seg til en våpenhvile på anmodning fra regjeringen, som rimeligvis kun ønsker å få frigjort sine soldater som ble tatt til fange som følge av TDFs tilbake-erobring av sin hovedstad Mekelle.

 

 

Featured image: Tigray-krigere feirer seieren

06/08/2021