ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Alle beroende Nato-medlemmer må godkjenne et nytt medlem. Sveriges tiltredelse i Nato har uteblitt på det andre året grunnet motstand fra Tyrkia tilknyttet svenskenes bistand til forfulgte kurdere, brenning av Koranen og manglende etterkommelse av USA tilknyttet landets bestilling av det US-produserte F-16 jagerflyet. Videre dessuten av Ungarn, tilknyttet dennes statsminister Viktor Orbán, som også åpenbart er mer eller mindre i president Vladimir Putins klør og smigrer denne tilsvarende Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, som i tillegg også trenerte beslutningen grunnet tilsynelatende utnyttelse av forholdet tilknyttet landets presidentvalg i mai, hvilket ga Erdoğan ytterligere fem år som landets ubestridte leder.
Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk med anviste underartikler, «New promise and new demands from Turkey regarding acceptance of Sweden into the Nato-alliance» – link: https://www.em24.uk/new-promise-and-new-demands-from-turkey-regarding-acceptance-of-sweden-into-the-nato-alliance/
Det tyrkiske parlamentets ratifisering mangler fortsatt
En komité i det tyrkiske parlamentet godkjente tirsdag Sveriges inntreden i Nato-alliansen etter nær to års forsinkelse. Etter Russlands invasjon av Ukraina i fjor søkte Sverige Nato-felleskapets støtte etter å ha hatt en nøytral alliansepolitikk siden 1814, da landet ble tildelt Norge, uten dennes oversjøiske territorier, som belønning for å ha bistått Napoleons motstandere. Etter komitéens godkjennelse gjenstår det imidlertid fortsatt ratifisering av vedtaket.
Finland, som har Natos lengste grense mot Russland omfattet 1.340 km, søkte medlemskap sammen med nabolandet Sverige og ble opptatt som medlem kort tid etter at den felles søknaden med Sverige senere ble endret til en separat sådan. Det vises til artiklene «Finland to Nato alone?» – link: https://www.em24.uk/finland-to-nato-alone/ og «Turkey and Hungary approve Finland’s accession to Nato» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-approve-finlands-accession-to-nato/
Finlands kriger
Splitting av Nato-søknaden medførte at Finland ble akseptert som Nato-medlem ved utgangen av mai i år. Dette landet hadde ført samme alliansefrie politikk som svenskene helt siden Vinterkrigen mot Sovjetunionen fra november 1939 til mars 1940, med tap av store landområder omfattet del av Salla i nord-øst og det Karelske Næs med byen Viborg, til sammen 9 prosent av landets totale område, til den sovjetiske overmakten. Dessuten den etterfølgende Fortsettelseskrigen sammen med Tyskland mot Sovjet fra juni 1941 til september 1944. Deretter forble landet nøytralt inntil russernes provokative inntog i Ukraina, hvilket øyeblikkelig bevirket landets søknad om tilslutning til Nato-alliansen.
Fornøyd generalsekretær
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som har nedlagt en betydelig meglerrolle for søkerne, var selvsagt fornøyd med den tyrkiske parlamentskomiteens beslutning og presiserte at «Sveriges medlemskap vil gjøre Nato sterkere». Han regnet med at både Tyrkia og Ungarn vil foreta de nødvendige ratifikasjoner uten mer tidsspill, men både statsminister Orbán og president Erdoğan vil sikkert kjøpslå for å bidra til framskaffelse av disse nødvendige ratifiseringene.
President Erdoğan utnytter ved dennes løfte i juli om positiv stillingtagen til Sveriges Nato-medlemskap, mål-binding av eventuelle svenske innvendinger mot å bombe og drepe grupper av sivile kurdere i dennes pågående genocid mot den kurdiske befolkningen, som denne benevner som terrorister, tilsynelatende også omfattet kvinner og barn.
Bedriver folkemord
Det vises til artiklene «Sweden and Finland dispute with Turkey over kurds» – link: https://www.em24.uk/sweden-and-finland-dispute-with-turkey-over-kurds/, «Stateless kurds attacked by Turkey and Iran» – link: https://www.em24.uk/stateless-kurds-attacked-by-turkey-and-iran/ og «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/
Den amerikanske Kongressen har imidlertid, sikkert motvillig, tillatt salg av F-16 jagerfly til Tyrkia for dettes mulige bruk også mot kurderne. I tillegg stresser Tyrkia for opphevelse av de generelle våpenembargoer som pålagt landet.
Jagerflyene
I desember hadde president Erdoğan knyttet Sveriges medlemskap til at den amerikanske Kongressen «samtidig» gikk med på å selge det delvis foreldede F-16 jagerfly til Tyrkia, ettersom landet i 2019 ikke ble tillatt deltagelse i F-35 jagerprogrammet. Dessuten kjøpte Erdoğan luftforsvars-systemet S-400 fra Russland. Dette luftforsvars-systemet som både F-16 og F-35 flyene skal forsøke å unngå. Erdoğan mener ellers også at Nato-allierte bør oppheve våpenembargoer som er pålagt Ankara selv om denne tilsynelatende ikke ensidig jobber på laget. Det vises til avsnittet «NATO-landet Tyrkia» i artikkelen «Tyrkia inn i diplomatisk rampelys» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-inn-i-diplomatisk-rampelys/
Det skulle liksom være en form for protest mot Nato at Erdoğan besluttet å anskaffe det avanserte russiske missilforsvars-systemet S-400, en anskaffelse som Nato betrakter som en sikkerhetstrussel. Det var imidlertid ikke bare valget av S-400 som blokkerte Tyrkias våpenkjøp, men også dets brudd på menneskerettighetene med hensyn til kurderne, samt den pågående tvisten med nabolandet Hellas om rettigheter i Middelhavet. Det vises til artikkelen «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/
Krigen i Gaza
Det kan for så vidt heller ikke tilsidesettes den påvirkningen det har på Kongressens representanter, den muslimske president Erdoğans negative retorikk som denne framsetter tilknyttet USAs hjertebarn Israel vedrørende dennes krig mot Hamas.
Det vises til artiklene «Are Russia and Iran responsible?» – https://www.em24.uk/are-russia-and-iran-responsible/ og «Hamas’ attack – an Iranian proxy attack on Israel?» – link: https://www.em24.uk/hamas-attack-an-iranian-proxy-attack-on-israel/ og «UN general assembly voted for cease-fire in Gaza» – link: https://www.em24.uk/un-general-assembly-voted-for-cease-fire-in-gaza/
Featured image: President Recep Erdoğan, Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og statsminister Ulf Kristersson
27/12/2023