Kina benytter sin stadig mer dominerende militære styrke over for sine naboland i Sørøst-Asia og hevder suverenitet over det 1,6 millioner kvadratkilometer store Sør-Kinahavet, som ligger utenfor de øvrige tilliggende lands 12-sjømils-grenser.


Overlappende krav på havområder

Sør-Kinahavet

Land som krever rettigheter i Sør-Kinahavet omfatter Vietnam, Malaysia, Brunei, Filippinene og Taiwan. En rekke småøyer ligger i dette omstridte havområdet.

Blant annet øygruppene Spratly-øyene, som ofte anses å omfatte verdens mest komplekse, territoriale konkurranse med flere overlappende krav fra de rundt kretsende land. Taiwan krever øyene mest nærliggende seg. Videre ligger i dette havet Paracel-øyene, som Vietnam og Taiwan krever. Dessuten Kalayaan-øyene som Filippinene krever sammen med øygruppen Scarborough Shoal, hvilket nærmest er en stim av korallrev, men omfatter også 50 kvadratkilometer tørt land og ligger nordøst for Spratly-øyene. Fra de lokale havene på Scarborough Shoal, has tilgang på rike marine ressurser. Med et vellykket territorielt ordnet domene, ville Filippinene her kunne ha hatt et ekspansivt, maritimt farvann.

 

Hydrokarbonressurser i Sør-Kinahavet

Kinesisk oljeplattform i Sør-Kinahavet

US Energy Information Agency anslår at Sør-Kinahavet har rundt 190 billioner kubikkfot naturgass og 11 milliarder fat olje i påviste og sannsynlige reserver, hvorav de fleste ligger langs kantene av Sør-Kinahavet i stedet for under omstridte holmer og skjær. Hertil kommer estimat for ytterligere uoppdaget 160 billioner kubikkfot naturgass og 12 milliarder fat olje. Pekings estimater for hydrokarbonressurser under havet er betydelig høyere, men fremdeles beskjedne i forhold til Kinas samlede etterspørsel som i 2018 var forventet å være 12,8 millioner fat per dag.

 

Filippinene og kineserne

Filippinske demonstrasjoner mot Kina

For noen år siden sa eksempelvis en filippinsk president at hans land ikke vil starte krig med Kina. Filippinene var nok ikke i stand til å utfordre Kina militært på noen måte. For å redde ansiktet trakk presidenten et krigsskip ut av det omstridte farvannet og lot flere kinesiske fiskefartøyer reise hjem uhindret med fangsten sin fra de filippinske farvann.

 

Vietnam og kineserne

Vietnamesiske demonstrasjoner mot Kina

Striden vedrørende Spratly-øyene blir forsterket av muligheten for betydelige olje- og naturgassforekomster i området. En litt spesiell manøver i denne konkurransen om retten til denne øygruppen, skjedde i mars 2012. Vietnam sendte seks buddhistiske munker til en av øyene for å gjenreise et forlatt tempel som landet en kort periode hadde opprettholdt på 1970-tallet. Hensikten med munkenes tilstedeværelse var at de skulle hjelpe Vietnam med å etablere territoriale krav på øygruppen. En av disse munkene hevdet at han ville be for hvem som helst av den vietnamesiske rase som ble borte på sjøen i forsvar av Vietnams krav på øygruppen. Så må man jo etter hvert se hvem som har mest makt, Buddha eller folkerepublikken Kina for tiden med lederen president Xi Jinping.

 

FNs eksklusive økonomiske sone

Møte i Association of Southeast Asian Nations (ASEAN)

Siden 1970-tallet har flere av landene med kystlinje til Sør-Kinahavet presentert diverse overlappende krav. I tillegg omfatter havområdet en såkalt eksklusiv økonomisk sone – EEZ-sone i regi av FN. Denne sonen omfatter områder utenfor og gjelder ved siden av de berørte lands normale territoriale rettigheter. Dette i henhold til spesifikke juridiske bestemmelser i en FN-konvensjon tatt hensyn til og underlagt de aktuelle kystlandenes rettigheter og jurisdiksjoner, samt eventuelle andre lands rettigheter og friheter i samme område. Dette farvannet er med andre ord åpent for internasjonal ferdsel som gir alle land adgang til å seile gjennom Sør-Kinahavet.

 

Eskalert kinesisk militær aktivitet

Kinesisk marine

Beijing har imidlertid i senere år økt sin militære aktivitet i Sør-Kinahavet og har bygget opp festningsverk med flystriper og utplassering av cruiseraketter på mange av øyene. Kineserne har også blåst opp sand fra havbunnen og skapt egne øyer, hvorpå disse har plassert militære anlegg.

 

 

Woody Island – den største av Paracel-øyene

Kinas president Xi Jinping bedyret over for den daværende amerikanske president Barack Obama i 2015, at øyene ikke ville bli militarisert. Man bør imidlertid spørre om hvorfor kineserne skulle konstruere kostbare øyer i havet dersom disse hverken skulle benyttes til noe plausibelt? Året etter skjøt imidlertid den alltid smilende kineseren Xi Jinping ut cruiseraketter og landet bombefly på de konstruerte øyene, som med dette hadde fått betydelig militær strategisk betydning.

 

USA iverksetter marineøvelse

Tidl. amerikansk marineøvelse i Sør-Kinahavet

Under koronapandemiens herjinger har kineserne intensivert sin dominerende aktivitet i angjeldende havområde, hvilket også har rammet USAs marine som har adgang til området i henhold FNs EEZ-sone. USA er den eneste staten som har ressurser til reelt å kunne opponere mot kinesernes aktiviteter og på et vis vil være garantisten for denne sonen omfattet rett til internasjonal fri ferdsel.

For første gang siden 2014 er to US hangarskip samtidig på plass i Sør-Kinahavet, hvilket omfatter Nimitz Carrier Strike Force som er sammensatt av skipene USS Nimitz og USS Ronald Reagan. Dette for å presisere at Washington og verdenssamfunnet ikke vil tillate at Kina kan innbefatte og dirigere benyttelse av dette internasjonale farvannet i sitt domene.

Amerikanernes marineøvelse kommer rett etter at Kina selv hadde avsluttet sin egen fem dagers, av det kinesiske utenriksdepartement benevnt “intensive” marineøvelse rundt Paracel-øyene. Denne øygruppen kreves altså både av Vietnam og Taiwan. Kinas utenriksdepartement beskrev videre sine øvelser i Sør-Kinahavet som å være “innenfor dennes suverenitet og rimelighet”.

 

Amerikanerne presenterer «papirtigere»

Amerikanske hangarskip i Sør-Kinahavet

Beijings presse skryter imidlertid under amerikanernes øvelse av Kinas høye beredskap og kommenterer med avvisning alle amerikanske forsøk på å påvirke landets krav med framsyning av “ikke annet enn papirtigere på Kinas dørstokk” og sa Beijing har mer enn nok ildkraft til å forsvare sine posisjoner i Sør-Kinahavet.

Hangarskip har nok ikke den samme avskrekkende virkning i dag, hensyntatt moderne våpen, som også Kina besitter, slik som slike skip hadde på den 2. verdenskrigens tid. Det er imidlertid ingen andre som kan demonstrere en tilsvarende voldsom, moderne våpenstyrke som amerikanerne.

Den amerikanske operasjonen under navnet «Nimitz Carrier Strike Force» gjennomførte angivelig flere taktiske øvelser designet for å maksimere luftforsvarets evner, og utvide rekkevidden. Den amerikanske innsatsen støtter varige amerikanske forpliktelser om å stå opp for «alle nasjoners rett til å fly, seile og operere der internasjonal lov tillater», heter det i en uttalelse fra den amerikanske marinen.

 

Kontinuerlige amerikanske øvelser i Sør-Kinahavet

Asiatisk samarbeid med USA om Sør-Kinahavet

Mens forholdet mellom USA og Kina har blitt stadig mer anspent, spesielt det seneste året, har amerikanerne kontinuerlig eskalert sine operasjoner i Sør-Kinahavet og provosert de av Kina besatte øyer med overflygninger av jagerfly og tunge bombefly, samt også gjennomført felles øvelse med både Japan og Singapore.

 

 

 

 

Featured image: Luftfoto av skipene USS Nimitz og USS Ronald Reagan med eskorteskip.

09/07/2020