USAs korrupsjonssak mot Google er i gang

Det amerikanske justisdepartementet aktiverte i går det omfattende antitrust søksmålet mot Google Inc. Det hevdes at selskapet ulovlig opprettholder et monopol for både søk og annonsering på Internett.

 

USAs konservative president Donald Trump fikk ivrig bistand i etterforskningen mot Google og fremme av angjeldende sak av riksadvokat William P. Barr, som hadde blitt utnevnt av Trump. Riksadvokaten har deretter spilt en uvanlig aktiv rolle i etterforskningen mot Google, som i 1998 ble grunnlagt av to dyktige studenter ved Stanford University.

 

Påvirkning av valget

Riksadvokaten har likeså ivrig presset justisdepartementet til å bringe dette søksmålet i gang forut for valgdagen i november, etter advokaters tilsynelatende forsøk på trenere søksmålets igangsettelse. Søksmålet betegnes som den amerikanske regjeringens dristigste utfordring mot dataindustriens etablerte maktkonsentrasjonen i løpet av inneværende generasjon. Søksmålet er tidligere omtalt i artikkel i www.em24.uk «Antitrust-sak mot Google og norsk korrupsjon» – link: https://www.em24.uk/antitrust-sak-mot-google-og-norsk-korrupsjon/

 

Støtte fra republikanske statsadvokater

Elleve republikanske statsadvokater undertegnet i går støtte til det føderale søksmålet. New Yorks statsadvokat Letitia James kunngjorde dessuten i går at syv stater inkludert New York, forbereder egne søksmål mot Google, men tilføyde at dersom statene går videre med sine søksmål, ville disse om mulig forsøke å forene sine saker med det nå allerede pågående føderale søksmålet.

 

Demokratene bifaller

Demokratene støtter president Trump i dennes beslutning om søksmålet mot Google. En demokratisk kongressleder, som er styreleder for underkomiteen for rettsvesenets antitrustkomite, David Cicilline, twitret i går blant annet at «Det er på tide å gjenopprette konkurransen på nettet.»

Det demokratiske partiets senator siden 2013 fra Kennedy klanens stat Massachusetts, den kjente liberaler og tidligere jusprofessor, Elizabeth Ann Warren, har alltid vært særlig sterkt kritisk til teknologigigantene Google, Amazon, Facebook og Apple sin totale dominans av markedet.

 

Googles eventyrlige verdi
Google er pr. i dag verdt omkring USD 1.040 milliarder eller NOK 9.590 milliarder jf. dagens dollarkurs NOK 9,22. Dette er ikke langt fra det norske oljefondets verdi, hvilket i dag var verdt omkring NOK 10.670 milliarder. Googles kontantbeholdning omfattet NOK 1.100 milliarder hvilket heller ikke er å kimse av sammenlignet med hele den norske stats inntekter jf. statsbudsjettet for 2019, som var omkring helt identisk med Googles kontantbeholdning, i underkant av NOK 1.118 milliarder, dog uavhengig av inntekter fra Oljefondet.

 

Konkurransehindrende avtaler

For at Google skal kunne opprettholde sitt monopol har denne opprettet flere eksklusive forretningskontrakter og -avtaler som sperrer for konkurranse. Slike kontrakter omfatter blant annet Googles betaling av milliarder av dollar til Apple for å installere Googles søkemotor som standard i sine iPhone-enheter.

 

Dreper innovasjon
Det hevdes at Google, som kontrollerer rundt 80 prosent av Internettsøkene i USA, har inngått avtaler med telefonprodusenter som bruker Alphabet Inc. sitt Android-operativsystem, om på forhånd å nedlaste søkemotoren på sine telefoner for å vanskeliggjøre for konkurrerende søkemotorer. Disse kontraktene påstås av regjeringen å bli benyttet av Google ensidig for å opprettholde sitt monopol og har påført ulempe både for fri markedskonkurranse og følgelig også begrenset mulig innovasjon med hensyn til nyutviklinger.

 

Total kontroll over nettsøk og -annonser
Det er ikke usannsynlig at behandling av søksmålet mot Google kan strekke seg flere år framover og motivere til en flom av andre tilsvarende, mer lokale antitrustsøksmål. Det bør eksempelvis nevnes at regjeringens sak mot Microsoft tok mer enn ett decennium å få avgjort. Ettersom nesten alle USAs stater og jurisdiksjoner har gjennomført parallelle etterforskninger med den følge at det forventes mange saker i kjølvannet av denne pågående saken tilknyttet teknologisk annonsering.

 

Søksmålet kommer to uker etter at lovgiverne i Kongressens rettskomité ga ut en omfattende rapport om teknologigigantene, som beskyldte Google for å kontrollere et monopol på nettsøk og annonsene som dukker opp når brukerne kommer inn med et spørsmål. Google på sin side hevder at selskapet har sterk konkurranse i søkemarkedet, herunder blant annet fra Amazon.

 

Stort antall søkere på nett omfattet blant annet offentlige selskap, små bedrifter og gründere, hvilke er helt avhengige av Google for trafikk, har ingen alternative valg blir det sagt i Kongressens rapport tilknyttet utnyttelse av dominansen som fører til misbruket. Dette omfatter dessuten også nettgigantene Amazon, Apple og Facebook.

 

Enorm inntektskilde
Granskingen tilknyttet Kongressens rapport gjenspeiler hvordan Google har blitt en dominerende aktør innen kommunikasjon, handel og media de siste to tiårene. Selskapet kontrollerer ifølge et signifikant estimat 90 prosent av markedet for online søk. Denne virksomheten gir usedvanlig lukrative finansielle resultater ifølge forskningsfirma. Bare i fjor hentet Google inn mer enn 34 milliarder dollar i søkeinntekter i USA, et resultat som uten noen form for eksterne begrensninger vil kunne øke med 8 – 9 milliarder dollar bare innen 2022.

Det er Googles konkurrerende rivaler innen teknologi og media som har vært behjelpelige og gitt den informasjon og de dokumenter som er benyttet til møysommelig å bygge opp dette omtalte saksanlegget. Riksadvokat Barr, som selv tidligere var leder for telekombransjen, signaliserte allerede tidlig i 2019 å fremme antitrustsak mot teknologigigantene for amerikansk Høyesterett.

 

Riksadvokaten la innledningsvis således etterforskningen under kontroll av sin stedfortreder Jeffrey A. Rosen. Denne leide inn en assistent fra et større advokatfirma for å føre tilsyn med både ovennevnte sak og andre relevante teknologisaker. Riksadvokaten strammet imidlertid personlig til grepet om etterforskningen da sjefen for justisdepartementets antitrustdivisjon Makan Delrahim hadde lagt seg inn i etterforskningen. Dette ettersom denne hadde representert Google ved anskaffelse av en annonsetjeneste i 2007.

 

Forberedende advokater forsinket saken
Riksadvokat Barr presset påtalemyndigheten til å avslutte sine stadige henvendelser og vurderinger for å avgjøre om eller ikke det skulle anlegges noe sak før valget i november. Justisdepartementet arbeider vanligvis hurtig med en sak fram til den er levert til retten, men denne gikk usedvanlig tregt. Barr offentliggjorde tilsynelatende, for å bistå presidentens valgbarhet at denne skulle ta en avgjørelse om Google-saken innen utgangen av sommeren. Som det står nevnt i ovennevnte artikkel i www.em24.uk sa de fleste av de rundt 40 advokatene som forberedte saken, at de motsatte seg å ferdigstille stevningen innen fristen før den 30. september. Mange av disse nektet å signere og mange forlot saksforberedelsene.

 

Google har blitt etterforsket tidligere
Google hadde for ti år siden blitt tilsvarende etterforsket av Federal Trade Commission, om denne hadde misbrukt sin makt over søkemarkedet. Det ble anbefalt å reise sak mot selskapet, men byråets fem kommisjonærer stemte i 2013 imot dette. EU har derimot anlagt tre antitrustsaker mot Google de siste årene, relatert til søkemotoren, reklamevirksomheten og Android-mobiloperativsystemet. For øvrig har tilsynsmyndigheter både i Storbritannia og Australia foretatt undersøker som ikke ennå er avsluttet og kan trekke selskapet til ansvar.

 

Demokratene utligner saken mot Google som valgpropaganda

Det er ikke urimelig at Google vil hevde at angjeldende sak er helhetlig politisk motivert av den republikanske Trump-administrasjonen, men også demokratene bifaller angrepet. Dette vil  nødvendigvis være en metode for å nøytralisere tiltaket som republikansk valgpropaganda uansett demokratenes reelle mening. Den liberale tidligere jusprofessoren og demokratiske senatoren  Elizabeth Ann Warrens mening om teknologigigantene har nok ikke endret seg, dette vil nok gi en indikasjon om at saken vil fortsette med eventuell demokratisk president etter valget. Selv om brukerne er relativt godt fornøyde med Google tror nok disse ikke at det blir særlig billigere med bikkjekamp om inntektene. Selvfølgelig vil imidlertid total dominans kunne hindre tredjemenns innovasjon og markedsutvikling.

 

 

 

Featured image: Google hovedkontor, California

21/10/2020