Den 22. august i år nådde jorden sitt økologiske årlige break-even. Det vil si at etter denne dato forbruker menneskeenheten mer av jordens ressurser enn denne i inneværende år kan erstatte. Et underskudd som kontinuerlig har økt siden 1970 og årlig samlet har blitt større og større.

 

Disse passeringstidspunktene da jorden har forbrukt årets teoretiske overskudd, har siden 1970 skjedd tidligere og tidligere på året, forårsaket av et stadig større forbruk. Passeringspunktet i år var imidlertid mer enn tre uker senere enn i fjor. Årsaken til at det som kalles menneskehetens økologiske fotavtrykk har skjedd senere i år enn forutgående år er at COVID-19-pandemien har tvunget  menneskeheten til å forbruke mindre av jordens samlede ressurser enn de foregående år. Disse passeringspunktene er teoretisk beregnet av Global Footprint Network som skal hjelpe verden til å leve innenfor jordens midler og svare på klimaendringene.

 

Menneskehetens økologiske fotavtrykk
Tiltakene som har vært nødvendig tilknyttet COVID-19-pandemien har demonstrert at det er mulig å skifte ressursforbruksmønsteret på kort tid. Sann bærekraft som lar alle trives på jorden kan imidlertid bare oppnås ved et målrettet design, ikke ved en katastrofe som pandemien har forårsaket. Datoen i år viser en reduksjon på 9,3 % av menneskehetens økologiske fotavtrykk fra 1. januar sammenlignet med samme periode i fjor, noe som er en direkte konsekvens av nedstengninger forårsaket av koronavirus rundt omkring i hele verden. Reduksjon av tømmerhogst og sletting av jungelområder, samt mindre CO2-utslipp fra fossilt brensel, er blant de viktigste elementene bak det historiske skiftet i den langsiktige, kontinuerlige veksten av menneskehetens økologiske fotavtrykk.

 

Tellus en framtidig Venus
Pandemien har imidlertid vist menneskeenheten hvor sammenbundet denne er. Denne må derfor tilstrebe seg å balansere planetens økologiske budsjett innenfor dennes totale ressurser som denne teoretisk senest opplevde for 50 år siden i 1970. Samarbeidet om Parisavtalen er et langt skritt på veien for å tilpasse de sosiale, økonomiske og politiske spenningene som kontinuerlig kan forverre den globale katastrofen som planeten jorden ugjenkallelig vil gå i møte om intet skjer. Jorden blir stadig varmere og varmere og issmeltingen ser ut til å være nærmest ustoppelig.

Vil varmeutviklingen på jorden bli både ustoppelig og selvakselererende? Spørsmålet vil altså være om vi allerede har nådd en No Return situasjon med hensyn til varmeutviklingen på jordens overflate, hvorav fast grunn vil utgjøre en stadig redusert andel ettersom smeltet isvann med stigende havnivå vil kreve sin plass. Vil jorden – Tellus kunne bli en framtidig Venus?

 

Etter oss kommer syndefloden

Ludvig den 14.

Ludvig den 14. skal ha uttalt «Etter oss kommer syndefloden». Det samme ser ut til å være president Donald Trumps administrasjons fordekte intensjon ved å trekke seg ut av Parisavtalen. Det var imidlertid for disse en logisk slutning dersom disse ikke er bekymret for framtidige generasjoners skjebne, men kun er opptatt av seg selv ettersom vi ikke lever evig. Framtidige generasjoner må tilsynelatende selv løse de problemer som måtte komme. Det vil for øvrig være helt utopisk å forvente at de nåværende samfunn vil kunne innstille seg på en reduksjon av eget forbruk, enten det gjelder kapitalistiske eller kommunistiske målsetninger som er de framherskende. Menneskene er fra fødselen av kjempende og seg selv nok. Antall selvoppofrende munker og nonner blant menneskeheten er for ubetydelig til at disse kan gi noe merkbart bidrag for å takle ubalansen i de menneskelige samfunn og i disses forhold til jordens ressurser.

 

Diagram for jordens break-even for ressursbalanse pr. år

 

Hvert år har Global Footprint Network markert datoene for break-even da menneskeheten har brukt alle de biologiske ressursene som jorden kan fornye seg med gjennom hele året. Menneskeheten benytter for tiden omkring 60 % mer enn det som fornyes. Dette indikerer at det forbrukes like mye som om man skulle ha bebodd på 1,6 planet Tellus. Fra overskudd i begynnelsen av året, vokser det økologiske underskuddet fra angitte datoer for break-even. Dette har økt jevnlig siden verden påbegynte sitt i økologiske underskudd i 1970. I henhold til National Footprint & Biocapacity Accounts – NFA, har denne basert seg på FN-informasjon fra 15.000 målepunkter i forskjellige land pr. år. Ettersom denne FN-informasjonen bare er fram til 2016, er de globale resultater deretter, herunder for 2020 kun teoretisk beregnet, med de følger dette kan få for nøyaktigheten.

 

Økonomien viktigst

Donald Trump og Joe Biden

Det som har skjedd under pandemisituasjonen er at den har vist at regjeringer over hele verden faktisk kan være i stand til å handle raskt med skiftende økologiske ressursforbruk innen korte tidsrammer, både når det gjelder regelverk og utgifter. Dette idet disse har måttet prioritere antall menneskeliv. Spørsmålet er imidlertid om når økonomiene skal gjenoppbygges om regjeringene vil fokusere på biologisk ressurssikkerhet. Det er rimeligvis økonomien som da vil få førsteprioritet. I den amerikanske pågående presidentvalgkampen synes det i alle fall kun å være snakk om økonomi. Husk at dette skjer i et land der hvor forbruket er så enormt at landet alene egoistisk forbruker 5 ganger sin rettmessige andel av jordens totale ressurser som ikke blir erstattet, samt kontinuerlig fortsatt øker sitt forbruk av de kommende slekters økologiske tilgjengelige ressurser. Skulle hele verdens øvrige befolkning hver benytte så mye som en gjennomsnittlig amerikaner, ville verden hatt behov for 5 ganger jordens samlede overskudd.

 

 

26/09/2020