Verdenspressen tildelt Nobels fredspris 2021

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Journalistene Maria Ressa og Dmitry Muratov har blitt tildelt Nobels fredspris for 2021 som anerkjennelse for disses journalistiske virke henholdsvis på Filippinene og i Russland. Tildelingen oppfattes imidlertid som en anerkjennelse av alle journalister og informanter over hele verden som kjemper for pressefrihet og fordømmelse av maktmisbruk mot pressen som forsvarer menneskerettigheter og ytringsfrihet.

 

Den norske Nobelkomité har i dag kunngjort at årets Nobels fredspris er blitt tildelt journalister representert ved den filippinske Maria Angelita Ressa og den russiske Dmitry Muratov for disses virke for pressefrihet og fordømmelse av maktmisbruk på Filippinene og i Russland.

 

MARIA RESSA

Den 58 år gamle Maria Angelita Ressa er født i Manila. Hennes far døde mens hun var barn og moren emigrerte til USA og lot familien passe sine to barn. Moren giftet seg med en amerikaner med italiensk opphav og hentet barna til Amerika da Ressa var 10 år. Hun ble adoptert av stefaren og tok dennes etternavn, og fikk derfor amerikansk statsborgerskap i tillegg til det filippinske. Familien etablerte seg etter hvert i New Jersey. Etter studier som startet ved Princeton University fortsatte Ressa med sine studier med Fulbright Fellowship stipend ved University of the Philippines Diliman, Quezon City, på Filippinene, hvor hun blant annet studerte politikk.

Etter diverse innledende virksomhet arbeidet Ressa fra 1987 som CNNs kontorsjef i Manila. Hvoretter hun drev CNNs Jakarta-kontor fra 1995 til 2005 og spesialiserte seg på gravende journalistikk tilknyttet terrornettverk som CNNs ledende etterforsknings-reporter i Asia. Fra 2004 ledet Ressa nyhetsavdelingen til ABS-CBN mens hun fortsatt virket for CNN, samt inkludert The Wall Street Journal. I september 2010 skrev hun en artikkel for denne avisen hvor hun kritiserte Filippinenes president fra 2010 til 2016, Beningno Aquino III, hvilken ble publisert to uker før denne presidentens offisielle besøk i USA. Det ble spekulert i om Ressa i denne forbindelse ikke fornyet kontrakten med oppdragsgiverne i 2010.

I 2018 ble hun tildelt Golden Pen of Freedom Award fra World Association of News Publishers, for hennes urokkelige engasjement for verdiene til en fri presse, så vel som hennes besluttsomhet om å fortsette å avsløre historier av vital betydning for demokratiet på Filippinene midt i intens press fra regjeringen og dens støttespillere. I 2021 ble hun tildelt prisen UNESCO/Guillermo Cano World Press Freedom Prize som anerkjennelse for sitt fremragende bidrag til forsvar eller promotering av pressefrihet, spesielt i møte med fare. «Maria Ressas urokkelige kamp for ytringsfrihet er et eksempel for mange journalister rundt om i verden. Hennes sak er et symbol på globale trender som representerer en reell trussel mot pressefrihet, og derfor mot demokrati», uttalte leder av prisens internasjonale jury Marilu Mastrogiovanni.

 

Grunnla nettavisen Rappler

I 2012 var Ressa med på å grunnlegge nettavisen Rappler med hovedkvarter i et av de største forretningssentrene i hovedstaden Manila. Ressa er avisens daglige leder og styreformann.

Avisen bedriver undersøkende journalistikk fokusert på blant annet president Rodrigo Duterte som tiltrådte i Filippinenes presidentembete i 2016.

President Duterte skal ha drevet en omstridt udemokratisk konfrontasjonspolitikk mot radikale islamister i tillegg til å bekjempe organisert kriminalitet og narkotika. Blant dennes mest kontroversielle tiltak skal være gjeninnføring av dødsstraff som hadde blitt avskaffet i 2006. Etter kritikk fra FN for et økende antall utenomrettslige henrettelser, truet Duterte med å trekke landet ut av FN og danne en ny internasjonal organisasjon i samarbeid med Kina og afrikanske nasjoner. Dutertes regjering har distansert seg fra USA som tradisjonelt har vært Filippinenes hovedallierte. Presidenten driver en uavhengig utenrikspolitikk og avviser enhver innblanding fra utenlandske myndigheter. I 2017 innrømmet presidenten å ha begått en rekke drap på narkomane og narkotikahandlere mens han i 22 år var borgemester i byen Davao som ligger sør i landet, vel 1.000 km fra Manila. Denne byen er neste like stor som hovedstaden.

 

Rettssaker mot nettavisen Rappler

 I 2018 innledet den filippinske regjeringen rettssaker mot nettavisen. Denne hadde omskrevet korrupsjon og maktmisbruk både hos de folkevalgte, regjeringen og landets president. Året etter ble Ressa arrestert på grunn av anklager om at Rappler angivelig hadde publisert en falsk nyhetshistorie om en forretningsmann. Arrestasjonen ble av det internasjonale samfunnet betraktet som en politisk motivert handling grunnet kritikk av Dutertes regjering. I 2020 ble Ressa dømt for nettkriminalitet, hvilket er blitt fordømt av menneskerettighetsgrupper og journalister som et angrep på pressefriheten.

Det opplyses i dag at Ressa er Joan Shorenstein-stipendiat ved Harvard University, innen forskning, omfattet media og offentlig politikk for tilretteleggelse av dialog mellom journalister, forskere, beslutningstakere og studenter. Dette er et veldig selektivt studie som bare tar opp noen få utvalgte søkerne med bakgrunn som heltidsjournalister, forskere eller politikere.

 

DMITRY MURATOV

Den 59 år gamle Dmitry Andreyevich Muratov grunnla i 1993 den uavhengige russiske avisen Novaya Gazeta og var dennes sjefredaktør fra 1995 til 2017, men inntok på ny denne stillingen i 2019.  Denne avisen betraktes i dag som den mest uavhengige avisen med innflytelse over hele Russland. Den har en grunnleggende kritisk holdning til makt. I henhold til Den norske Nobelkomités leder, Berit Reiss-Andersen, samt dessuten i komitéens kunngjøring om pristildelingen, ble det spesielt bemerket at seks av avisens journalister gjennom årene er blitt drept. Drapene skjedde i tidsrommet 2000 – 2009.

 

Avisen Novaya Gazeta har opp gjennom årene beskrevet både relevante politiske skandaler og forbrytelser, tatt opp til diskusjon viktige samfunnsspørsmål og påpekt brudd på menneskerettigheter. Spørsmål vedrørende forurensningsproblem har avisen heller ikke glemt.

 

 

Dmitry Muratov ble født i byen Samara ved elven Volga, sydvest i Russland. Byen endret i 1991 navnet fra Kuybyshev.

Muratov studerte fem år ved det filologiske fakultetet ved byens universitet, hvor han bestemte seg for å bli journalist og skrev under studietiden artikler for lokalaviser. Etter avsluttede studier tjenestegjorde han i tiden fra 1983 til 1985 i den sovjetiske hæren. I 1987 begynte Muratov å arbeide som korrespondent for avisen Volzhsky Komsomolets. Hans overordnede ble så imponert at Muratov allerede på slutten av det første året ble utnevnt som sjef for ungdomsavdelingen i Komsomolskaya Pravda, hvor han senere ble utnevnt som nyhetsredaktør. I 1992 sluttet han i Komsomolskaya Pravda.

Muratov har mottatt en rekke priser og æresbevisninger for sitt journalistiske virke. I 2007 mottok han International Press Freedom Award fra the Committee to Protect Journalists for sitt tapperhet for å forsvare pressefriheten. I januar 2010 mottok han Frankrikes høyeste sivile orden, the Legion of Honour order for sin lojalitet til journalistenes frihet. I mai 2010 mottok han Four Freedoms Award – for ytrings- og ytringsfrihet – overalt i verden, fra Roosevelt Institute. I 2016 ble Muratov tildelt the Golden Pen of Freedom Award fra World Association of News Publishers. Dette for anerkjennelse av hans lederskap og enestående utholdenhet for å ivareta Novaya Gazetas uavhengige redaksjonelle linje, så vel som de store ofringene fra personalet, gjennom avisens mangeårige tjeneste for pressefriheten.

 

Tidligere sovjetisk leder Mikhail Gorbatsjov, som ble tildelt Nobels fredspris i 1990, brukte noen av sine prispenger til å finansiere det som skulle bli avisen Novaya Gazeta. Han gratulerte Muratov og kalte han «en modig og ærlig journalist og min venn».

 

 

Dagens leder i Russland, president Vladimir Putin har imidlertid generelt et motsatt syn på uavhengige journalister. Dennes regjering karakteriserer disse som utenlandske agenter og sier at disse har engasjert seg i forstyrrende politiske aktiviteter.

 

 

08/10/2021