ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Kinas eiendomsboble har sprukket. Kinesiske myndigheter foreslo fredag en ytterligere lempelse av boliglånspolitikken for å støtte eiendomsmarkedet i krise ved rentekutt. Jamfør finansanalytikernes anslag står eiendomsmarkedet for 30 prosent av landets BNP, men dog offisielt kun tilsynelatende for 7 prosent. Eiendom utgjør i alle fall 32 prosent av Kinas privateide selskap.

 

Kineserne benytter tilsynelatende metodisk forskuddsbetaling på boliger og lån på disse til å øke landets BNP. Dette fører således også til at huskjøpere finansierer boligselskapene sammen med eksterne investorer. Når boligselskapene går konkurs mister huskjøperne sine forskuddsbetalinger, men blir sittende igjen med sine personlige lån tatt opp for å finansiere boligkjøpet.

Utenlandske vågale investorer bidrar til Kinas totale økonomi, men taper selvfølgelig også sine investeringer sammen med de innenlandske, men de utenlandske bør være klar over at disses investeringer går direkte inn som positive tilskudd i dragens gap, som heretter beskytter seg med mot innsyn gjennom sin nye spionasjelov.

Negativ informasjon om kredittverdigheten til investeringsobjektene kan prinsipielt således medføre lange fengselsstraffer om ikke dødsdom. Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Warning against China’s revised spy law» – link: https://www.em24.uk/warning-against-chinas-revised-spy-law/

 

Sykdomsforfall

Det vises til avsnittet «Syk økonomi» i artikkelen «The BRICS-group is expanded by six countries» – link: https://www.em24.uk/the-brics-group-is-expanded-by-six-countries/

Det er i dette avsnittet henvist til byggeindustrien som eksempel på hvor Kina har store problemer med sin økonomi. Her ble en eiendomsutvikler nevnt, ettersom denne nettopp har begjært amerikansk konkursbeskyttelse for the Southern District of New York.

 

Kinesisk eiendomsboble har sprukket

Hva må gjøres

Det er ikke urimelig å si at den kinesiske eiendomsboblen har sprukket. Masser av mindre eiendomsselskap har gått konkurs. En annen, nær like stor eiendomsutvikler som heter Country Garden, med et enda større samlet gjeldskrav enn China Evergrande, har to store dollarobligasjoner som har forfalt, men kan trekke på de 30 dagene før kreditorene eventuelt vil ha noen automatisk rett til gripe inn og begjære selskapet konkurs.

 

The American dream

Grunnleggeren Yang Guoqiang

Selskapet Country Garden ble startet på 1990-tallet av bygningsarbeideren Yang Guoqiang. I Kina ble det muligheter til å etterleve the American dream under Deng Xiaopings ledelse, med troen på at hvem som helst, uavhengig av hvor de ble født eller hvilken klasse de ble født i, kan oppnå sin egen versjon av suksess.

 

Det moderne Kinas arkitekt

Deng Xiaoping

Deng Xiaoping ledet mer eller mindre Kinas kommunistparti fra desember 1978 til november 1989. Etter at det kinesiske kommunistpartiets formann Mao Zedongs døde i 1976, steg Deng gradvis til den øverste makten og ledet Kina gjennom en rekke vidtrekkende markedsøkonomiske reformer som ga ham renommé som «det moderne Kinas arkitekt». Det vises til artikkelen «Hvordan vil Kina bli som global stormakt?» – link: https://www.em24.uk/hvordan-vil-kina-bli-som-global-stormakt/

 

Kinas rikeste kvinne

Yang Huiyan

Arbeideren Yang som nå hadde blitt en suksessrik entreprenør, overførte 70 prosent av selskapet til sin datter Yang Huiyan, etter at hun kom hjem fra studier ved Ohio State University i USA. Datteren drev, med sin amerikansk utdanning, selskapet godt. Selskapet ble børsnotert på Hong Kong Stock exchange i 2007, med en notering på 1,7 milliarder dollar. Dette selskapet utviklet seg videre med enorm fart og datteren Huiyan ble etter hver ansett som Kinas rikeste kvinne, verdsatt til 34 milliarder dollar.

 

Større gjeld enn China Evergrande

Country Garden

Nå har imidlertid Country Garden gjeldsproblemer som så mange eiendomsutviklere. Country Gardens gjeld er til og med en halv gang større enn eiendomsgiganten China Evergrande, som altså har begjært amerikansk konkursbeskyttelse. I dag meddeles det for øvrig at China Evergrandes aksjekurs har falt 80 prosent etter at selskapet gjenopptok handelen i dag, mandag morgen, etter 17 måneders suspensjon.

Det store fallet framhever Kinas nåværende problemer i eiendomssektoren. Country Gardens Yang Huiyan har imidlertid foreløpig greid å tekke sine kreditorer, som rimeligvis ikke har annet valg enn å samarbeide for å redde noe av stumpene.

 

Japans eiendomsboble sprakk på slutten av 1989

Kollaps i markedet

Analytikere har trukket paralleller med Kinas pågående økonomiske nedgang til Japans vekst som avtok betydelig, etter at eiendomsboblen sprakk på slutten av 1989, med lav inflasjon og renter hovedsakelig drevet av en aldrende befolkning. Perioden deretter, 1990-tallet, er ofte benevnt som «Japans tapte tiår».

Kina er tilsynelatende altså på vei inn i en tidsepoke tilsvarende det Japan opplevde, med lavere vekst sammen med en aldrende og krympende arbeidsstyrke, svak forbrukeretterspørsel og en nedgang i eiendomsmarkedet. Det hele endte med at Kina i 2010 overtok for Japan å bli verdens nest største økonomiske makt, bak USA med hensyn til BNP målt i US-dollar.

Analytikere trekker for kineserne urovekkende paralleller med Japans endelikt, hvilket er skremmende utsikter for at Kina med verdens nest største økonomi, kan være på vei mot en lignende stagnasjon som Japan altså opplevde fra 1989 i mer enn ett desennium framover til århundreskiftet, etter at eiendomsboblen der sprakk. Dette medførte at selskap og husholdninger tynget av gjeld valgte å betale ned sine forpliktelser i stedet for å bruke penger på kjøp av varer og tjenester. Parallelt skjedde endringen mens den yrkesaktive befolkningen ble redusert mens gjelden fortsatte å stige hos både forbrukere og selskap.

 

Offentlig gjeld i forhold til bruttonasjonalprodukt

Fiscal Monitor

Det internasjonale pengefondets Fiscal Monitor estimerer offentlig gjeld i forhold til bruttonasjonalproduktet. Kina og Japan har stort sett fulgt den samme økonomiske modellen, men en av de viktigste forskjellene er imidlertid at Kinas kredittboom i stor grad ble utvidet til statseide eller statskontrollerte selskap, inkludert lokale myndigheter, hvilket kan bety at de bare slutter å låne hvis de blir bedt om det, og åpner en truende gjeldskrise hos lokale kinesiske myndigheter.

Sammenligning med utviklingen i det tidligere Japan, vil dette gi indikasjon for hva som kan skje med Kina i løpet av det neste desennium og kanskje enda lengre. Den japanske pengepolitikken på 1980-tallet utløste altså en økonomisk boble som sprakk og førte økonomien i en resesjon som varte i nesten et kvart århundre, hvilket kan være prognosene for Kinas økonomiske framtid.

 

Treghet med rentekutt etter kollapsen

Bank of Japan

Bank of Japan var i tiden etter kollapsen i eiendomsmarkedet, trege med å kutte rentene, mens regjeringen derimot stimulerte investeringer i stedet for økt allment forbruk.

I Kina er det også er tegn på at kinesiske selskap og huseiere er svært motvillige til å låne selv etter at Kinas sentralbank kuttet renten i juni, samt ytterligere kutt sist fredag, av hvilket resultatet selvfølgelig ennå ikke kjennes. Dette i et forsøk på å stimulere til økt forbruk. Individuelt gjør kanskje de potensielle enkelte låntagerne de riktige tingene ved ikke å øke belåningsgraden, men kollektivt kan de altså drepe økonomien i landet.

 

Kinesiske bedrifter lammet av koronapandemien

Investeringsbanken Natixis

Den franske investeringsbanken Natixis, som er et datterselskap av Groupe BPCE, hvilket ble opprettet etter fusjonen mellom Banques Populaires og Caisses d’Epargne, er tilknyttet konsernets sentrale organ, det vil si BPCE, som direkte eier vel 70 prosent av kapitalen.

Natixis har analysert 3.000 børsnoterte kinesiske selskap i korona- tidsrommet mellom 2021 og mars 2023. Banken fant at investeringsveksten ikke har tatt seg opp siden denne kollapset i 2022. De fleste kinesiske bedrifter reduserer lånopptak til tross for lavere lånekostnader, samt gjør mindre investeringer på grunn av forventet dårligere avkastning på kapital og mangel på tillit.

Kinesiske eiendomsutviklere har erfart voldsom, kraftig nedgang, men ettersom eiendom utgjør hele 32 prosent av privateide selskap i Kina, kan disse selskapene ikke enkelt erstattes av andre sektorer, men det må huskes at Kina fortsatt et utviklingsland. Det bør derfor fortsatt være rom for en viss vekst i det allmenne forbruket. Kinas reformistiske leder Deng Xiaoping, sa i sin tid at landet igjen er ved et veiskille som krever eksperimenter, det er  som å «krysse en elv ved å føle på steinene».

 

Øket press på presidenten

President Xi Jinping

Analytikere skal ha uttalt at president Xi Jinpings fokus på å gjøre statssektoren større og sterkere, kanskje ikke bidrar til Kinas langsiktige vekst. Videre at spørsmål som å oppnå bærekraftig økonomisk og sosial utvikling ikke kan besvares fra et kontor i Beijing.

Potensialet for vekst minker etter hvert som Kina blir rikere og politiske ambisjoner dertil tilpasses for en smartere og mer produktiv vekst, hvilket de rikere land har måttet lære i løpet av de siste 50 til 60 årene.

Den eneste måten å unngå en nedgang på er å forta betydelige strukturelle endringer, slik at markedskreftene kan spille en større rolle på tvers av økonomien. Staten må trekke seg tilbake, men det kommer ikke til å skje mens president Xi fortsatt er leder, mener analytikere. Den økonomiske nedgangen vil derfor rimeligvis komme til å fortsette inntil president Xi avgår.

 

Kinas syke økonomi kan infisere USA

Kinas økonomiske momentum er altså anslått å fortsette å avta under nåværende styre og kan skape dårlige nyheter for amerikanske selskap. Kina står for 9 % av USAs eksport og har vært en viktig handelspartner for denne.

Nedgangen har fått The People’s Bank of China til å foreta rentekutt for å øke utlån og stimulere økonomien, hvilket analytikere har advart om at sannsynligvis ikke vil bevirke annet enn å risikere svekkelse av Yuan. Kina skal imidlertid ha flyttet sine prioriteringer fra økonomisk vekst til nasjonalt forsvar og teknologisk selvforsyning. Hvilket kan øke spenningen mellom USA øg Kina sammen med dennes oppfattede sammensvorne land, omfattet Russland og Nord-Korea. Det vises til artikkelen «En ny Hitler – President Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/

Kina er altså et kontrollerende kommunistisk land. Siden president Xi kom til makten i 2013, har friheten angivelig blitt innskrenket hvert år. Analytikere mener landets tilbakegang skyldes politiske feil blant annet tilknyttet kovidpandemien og handelskrigen med USA, samt ellers en generell nedgang i utenlandske investeringer og nedgang i globale innkjøp fra Kina. Det vises til artikkelen «Is president Xi Jinping losing his power?» – link: https://www.em24.uk/is-president-xi-jinping-losing-his-power/

 

Amerikanske selskap advares

Disse problemene vil imidlertid ikke bli begrenset til Kina og analytikere advarer amerikanske selskap som har forretninger med Kina, at disse nok bør diversifisere både forsyningskjeden og sine markeder, herunder å velge andre land ettersom det kan være sjanse for krig tilknyttet Taiwan. Dessuten kan det være fare for ytterligere lover som kan påvirke amerikanske virksomheter. Trolig vil ikke amerikanerne merke eller bli smittet vesentlig av Kinas forverrede tilstand, men andre land rundt om i verden vil nok kunne føle smitten mer av forholdene, herunder blant annet Vest-Europa, inkludert EU.

 

Featured image: Kina overtok etter Japan og er verdens nest største økonomiske makt etter USA

28/08/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!