Xi Jinpings politiske fremtid sikret?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Kinas kommunistpartis ledere i plenum ga i et lukket møte på torsdag i forrige uke, president Xi Jinping en heder som vil gi denne en status på linje med partiets grunnlegger Mao Zedong, samt grunnleggeren for Kinas økonomiske system, Deng Xiaoping. Hederen sikrer president Xi en tredje femårs-periode som partiets generalsekretær uten hensyntatt verserende tidsbegrensning og uten rival.

 

Forsamlingen av kinesiske lederne i Beijing var offisielt for å oppsummere kommunistpartiets 100-årige historie. Resultatet av møtet ble imidlertid framtidsrettet gjennom et offisielt kommuniké som utvidet makten til Xi Jinping som Kinas mektigste leder på flere tiår. President Xis andre femårs termin som partiets generalsekretær ville ha utløpt i mars 2023, idet han først ble innsatt i presidentembetet i mars 2013. I 2018 fikk imidlertid president Xi partiets gehør for å eliminere presidentskapets periodebegrensning for eventuelt å åpne muligheten for denne til å lede Kina på ubestemt tid. Etter dette framstøtet den gang omgjorde partiet grensen for en leders tid ved roret til to terminer eller samlet ti år.

 

Partiets møtekommuniké med ros til seg selv

I møtet torsdag ble det enighet om at den sittende president Xi skal ha utført prestasjoner som har medført «en historisk transformasjon av Kina», sies det i et offentliggjort møtekommuniké.

I dette kommunikéet er det i hovedsak presisert at Kinas kommunistparti har «høstet suksess». Dette innen både utenrikspolitikk og økonomi. Først under ledelse av Mao Zedong (født 1893) som var partiets medgrunnlegger i 1921 og partiformann fram til sin død i 1977. Videre under Deng Xiaoping (1904 – 1997) som partileder i perioden fra desember 1978 til november 1989. Dessuten under president Xi Jinping (født 1953) som i tillegg til forannevnte utenrikspolitikk og økonomi også har foretatt bekjempelse av både forurensning og den pågående koronapandemien. Partiet har således under disse tre nevntes ledelse blitt både «sterkt og velstående».

Partiets beslutning om å plassere Xi blant landets historiske kjemper omfattet Mao og Deng, vil styrke dennes stilling som eneste alternativ for ledelse av Kina som ser seg selv som supermakt i usikre tider.

Hederen til president Xi legger vekt på at Kina er blitt navigert særlig akseptabelt gjennom korona-pandemien. Det står også anført at landet står overfor økonomiske risikoer fra gjeldsbelastede selskap og lokale myndigheter. Det er ikke hensyntatt at disse er styrt i henhold til anvisning fra president Xi. Videre er det dessuten bemerket at landet står over for et sosialt press med en stadig eldre befolkning. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til at dette delvis er som en følge av ledelsens manglende regulering av fødselsbegrensninger i tillegg til forlengelsen av forventet levealder. Det ble derimot lagt vekt på at landet i tillegg blir utsatt for eskalerende mistillit fra handelspartnere i vestlige land, herunder spesielt ment USA.

Den sterke støtten som ble gitt til president Xis politikk på Beijing-møtet torsdag kan nok bli avgjørende for denne i partikongressen som skal avholdes i andre halvdel av neste år, hvilken skal bestemme om Xi Jinping vil få en ytterligere ny femårsperiode som kommunistpartiets leder.

 

Fordekt trussel

Åpenbart tilknyttet kommunistpartiets møte på torsdag, ble det samme dag publisert en video i hvilken president Xi oppfordret asiatiske nasjoner til ikke å danne «små sirkler på geopolitisk basis» for ikke å skape en felles front mot Kina. Denne videoen var tilsynelatende rettet mot US-amerikanernes aktivitet mot medlemmer av det regionale økonomiske forumet Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC). Forumet, som ble etablert i 1989 for å utnytte den økende gjensidige avhengigheten, inkluderer 21 land i det asiatiske Stillehavs- området. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kina sementerer innflytelse i Asia- og Stillehavs-handelen» – link: https://www.em24.uk/kina-sementerer-innflytelse-i-asia-og-stillehavshandelen/

Det synes ikke urimelig å betrakte presidentens video som en trussel rettet mot APEC-landene dersom disse ikke rettet seg etter kinesiske anbefalinger. Dette sett i betraktning av kinesernes stadig eskalerende oppbygning av sin våpenmakt, herunder særlig marinen i tilfelle konvensjonell konfrontasjon, men for så vidt også den eskalerende kjernefysiske utvikling omfattet utstyr til begrensede lokale atomangrep. Med dagens kjernefysiske utvikling forventes ikke at lokale atomangrep vil føre til fullskala gjengjeldelse, slik som måtte forventes under den kalde krigen for femti år siden.

 

Fra utviklingsland til moderne samfunn

Den vestlige verden er nok ikke enig i det kinesiske kommunistpartiets hyllest av seg selv, bortsett fra at kineserne uansett må berømmes for å ha skapt for seg selv et relativt fungerende moderne samfunn fra å være betraktet som et utviklingsland preget av sult. Dette dog på en viss bekostning av andre stater som dribles blant annet gjennom kinesiske lån, selv om enkelte av disse i alle fall på kort sikt kan ha hatt fordel av kinesernes inntreden. Disse låntagerne kan imidlertid bli «slaver» for Kina når lånene tilbakebetales framtiden i henhold til utspekulerte lånebetingelser. Det vises herom blant annet til artikkel i www.em24.uk – «Kineserne kaprer Afrika» – link: https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/

Kina har imidlertid selv heller ikke betalt gamle obligasjoner, det henvises til artikkel i www.em24.uk – «Kina tester digitale yuan – har manko på US-dollar og ansvar for historiske bonds», avsnittet «Gammel ubetalt kinesisk obligasjons-gjeld» – link: https://www.em24.uk/kina-tester-digitale-yuan-har-manko-pa-us-dollar-og-ansvar-for-historiske-bonds/

 

Våpenkappløp

Kineserne har dessuten også skapt en verden preget av frykt. Dette kan ha til hensikt å virke som en effektiv inkassometode. Betaler ikke et land rettidig sin gjeld til Kina, overtar i mange tilfelle kineserne driften av prosjektet det er innlånt penger fra Kina for å utføre. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kina dominerer utviklingsland med hemmelige lån» – link: https://www.em24.uk/kina-dominerer-utviklingsland-med-hemmelige-lan/

Det pågående våpenkappløpet som er igangsatt kan rimeligvis sammenlignes med den kalde krigen som i sin tid hersket mellom vestmaktene og Sovjetunionen, men denne gang altså med Kina i Sovjetunionens sted, tilsynelatende assistert av russerne. Dette i den grad russerne utspilles av vestens lederes prinsipielle meninger vedrørende i verdenssammenheng, ubetydeligheter – Krim-affæren som ble utvidet til også å omfatte en sone i Ukraina bebodd av etniske russere som ønsker seg tilsluttet Russland. I stedet for å benytte sunn fornuft som i sin tid ble presisert av Norges tidligere statsminister Kåre Willoch, presses Russland, som er Europas mest folkerike, samt verdens største og mest naturresursrike land, mot Kina som inviterer russerne på militær- og marineøvelser som medfører at maktbalansen kan bli brakt i disfavør for Vesten. Det vises i denne forbindelse til artikkel i www.em24.uk –  «Russland – USA, venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/

 

Overmot og frekkhet

Tilsynelatende kan russisk tvist med Vesten medføre at president Xi føler denne har russisk back-up for sitt press mot Sør-Kina-havets rettighetshavere, tvist om japansk territorium, dessuten dennes konstante, pågående grensekonflikt med India, i hvilket partene som begge er atommakter, nå hver har en kvart million tropper stasjonert mot hverandre. Det vises nedenfor til en rekke artikler omfattet tvisten om Sør-Kinahavet i www.em24.uk – «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kina-havet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/, «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/, «NATO-allierte støtter den internasjonale havrett» – link: https://www.em24.uk/nato-allierte-stotter-den-internasjonale-havrett/ og «Vestens stormakter skal defilere i Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/vestens-stormakter-skal-defilere-i-kinahavet/

 

Ignorerer menneskerett

President Xi har drevet sin egen politikk som av partiets ledelse er benevnt som «politisk mot». Presidenten har totalt tilsidesatt enhver kritikk tilknyttet grunnprinsipper vedrørende menneskerettslige- og geopolitiske hensyn. Det henvises imidlertid til noen av on-line avisen www.em24.uk mange titalls artikler som beskriver det kinesiske kommunistpartiets adferd i de seneste år av ulike forhold som av partiets møtekommuniké ble bemerket som positivt.

 

Hong Kong

Den pro-demokratiske uroen i Hong Kong ble slått ned ved innføring av en streng sikkerhetslov med brutal håndhevelse av politiet. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Hong Kong – Slutt på demokrati og ytringsfrihet» – link https://www.em24.uk/hong-kong-slutt-pa-demokrati-og-ytringsfrihet/

 

 

Xinjiang-regionen

Uigurene, som har skapt problemer for kineserne i den nordvestlige, angivelig autonome regionen Xinjiang, som bebos av omkring elleve millioner uigurer som overveiende omfattes av en muslimsk, tyrkisktalende, etnisk befolkningsgruppe, og har vært en del av Kina siden Maos tid i 1949, mot hvilke president Xi bedriver genocide. Det vises herom til diverse artikler i www.em24.uk  – «En million uigurer internert i Kina» – link: https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina/, «Kinas behandling av uigurer er folkemord» – link: https://www.em24.uk/kinas-behandling-av-uigurer-er-folkemord/ og «Uigurer utnyttes som slaver i Kina» – link: https://www.em24.uk/uigurer-utnyttes-som-slaver-i-kina/

 

Okkuperte Tibet

Den samme politikk drives også over for Tibet, som er Asias vann depot. Her legges det nå planer for å benytte generasjoner som har tilkommet etter okkupasjonen, som soldater i kamp mot inderne. Disse er tilpasset terrengenes store høyder over havet, hvilket kineserne ikke selv er.  Det vises til artikkelen «Genocide i Tibet» – link: https://www.em24.uk/genocide-i-tibet/

 

Kina – Japan

Kina har meddelt til sine kystvaktfartøy at disse kan bruke våpen mot «utenlandske» fartøy i Japans territorialfarvann rundt de japanske Senkakuøyene. Kina har på egen hånd lovfestet at øyene er kinesiske. Etter at japanerne sa disse ville støtte Taiwan mot Kina meddelte president Xi at om Japan bare bruker én soldat, ett fly og ett skip til støtte for Taiwan, vil Kina starte en fullskala krig mot Japan og vil straks begynne med atomvåpen. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/ og «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/

 

Republic of China – Taiwan

Kina har ukentlig sendt titalls fly i en slags hybridkrig mot Taiwan hvis rette navn er The Republic of China, og uttalt at Kinas gjenforening er en historisk uunngåelighet. USA har garantert for Taiwans sikkerhet, hvilket også Japan i ettertid har gjort. Det henvises til en ut av mange artikler i www.em24.uk tilknyttet forholdet til Taiwan, blant annet «Full diplomatisk forbindelse mellom USA og Taiwan» – link: https://www.em24.uk/full-diplomatisk-forbindelse-mellom-usa-og-taiwan/

 

India – grensetvist for å irritere

Enkelte hardnakkede, indiske proteksjonistiske krefter krever totalforbud mot handel med Kina. Indiske media oppfordrer til å boikotte kinesiske varer. Kinesiske selskap blokkeres fra deltagelse i pågående prosjekter. Forbud mot kinesiske investeringer i mindre og mellomstore bedrifter i India. Det vises til titalls artikler i www.em24.uk tilknyttet India-Kina-problematikken, «Kan India kutte økonomisk forbindelse til Kina?» – Link: https://www.em24.uk/kan-india-kutte-okonomisk-forbindelse-til-kina/

 

For risikabelt å investere i kommunist-Kina

Det kommunistiske Sovjetunionens planøkonomis tilstand var ved unionens oppløsning fallitt, slik som Kinas økonomi gjerne beskrives å være nær økonomisk kollaps grunnet fordekte realiteter omfattet blant annet hemmelige lån og enorme bedrifter på konkursens rand. Globaliseringen og Kinas enorme hjemmemarked har ført til at landet nærmest har blitt verdens fabrikk og verdens økonomi er blitt infiltrert i den kinesiske. Utenlandske investorer sto tidligere nærmest i kø og måtte akseptere uvanlig stramme betingelser for å få innpass i det kinesiske markedet. Problemene for kineserne startet da disses handelskrig med USA påbegynte. Viser til artikkel i www.em24.uk – «Handelskrigen mellom Kina og USA» – link: https://www.em24.uk/handelskrigen-mellom-kina-og-usa/

 

Kinas utenlandske investorer har de siste par år i økende grad uteblitt. Mange av disse har alternativt valgt å investere i India i stedet for i Kina. Ved Sovjetunionens både politiske og økonomiske sammenbrudd, ble ikke verdens-økonomien påvirket. Ved Kinas eventuelle kommende økonomiske sammenbrudd, vil verdens-økonomien komme bli sterkt påvirket. Tre av de største kinesiske bygge-selskaper klarer eksempelvis ikke å betale sine lån. Kinesiske myndigheter har imidlertid bestemt at staten kun garanterer for lån gitt av statlig eide banker eller finansselskap med pant i selskapenes alle aktiva. Dette slik at utenlandske investorer, dessuten kjøpere av boliger som er forhåndsbetalt eller blitt deponert for, vil tape alt. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Will China export a new Lehman Brothers?» – link: – https://www.em24.uk/will-china-export-a-new-lehman-brothers/

 

Korona-pandemien

President Xi har fått rosende omtale fra de øvrige partitoppene for dennes håndtering av koronavirusets utbredelse. Kina har imidlertid som andre land, benyttet de nødvendige, omfattende restriksjoner for å begrense spredningen av dette tilsynelatende i Kina menneskeskapte viruset. Det vises blant annet til noen av artiklene i www.em24.uk – «Blokkerer Kina avdekking av opphavet til Covid-19?» – link: https://www.em24.uk/blokkerer-kina-avdekking-av-opphavet-til-covid-19/, «Har kinesiske laboratorium bevisst produsert koronaviruset?» – link: https://www.em24.uk/har-kinesiske-laboratorium-bevisst-produsert-koronaviruset/ og «14 land har kritisert WHOs Kina-rapport om Covid-19» – link: https://www.em24.uk/14-land-har-kritisert-whos-kina-rapport-om-covid-19/

 

Verden med president Xi ved roret

Hva har verden i vente med president Xi Jinping fortsatt ved roret? Det vises til referat i www.em24.uk av presidentens tale til folket på dagen for feiringen av det kinesiske kommunistpartis 100-års jubileum – «En ny Hitler – President Xi Jinping truer verden». Legg merke til avsnittet «Covid-19 et biologisk våpen» – sitat: «Det vises til generalmajor Qiao Liangs bok «Unrestricted Warfare» i hvilken det framkom forslag til hvordan Kina kunne bli en global supermakt. Boken tar blant annet opp forholdet med å eksportere et virus for å skape en pandemi.» – link:  https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/ Det kan dessuten leses «Hvordan vil Kina bli som global stormakt?» – link: https://www.em24.uk/hvordan-vil-kina-bli-som-global-stormakt/

 

 

Featured image: Fra forsamlingen av kinesiske lederne i Beijing

17/11/2021

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!