Xinjiang-boikott av bomull

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Uigurene omfatter en muslimsk minoritet som taler tyrkisk og har benyttet det arabiske alfabetet i århundrer. Folkegruppen er relativt ukjent for de fleste i Vesten og holder til i det autonome, sentralasiatiske grenseområdet Xinjiang i Kina, som også blir benevnt Øst-Turkestan. Én million uigurer er internert i Kina. Dette ut av en befolkning på samlet omkring ti millioner.

 

Spesielt amerikanerne har blitt oppmerksomme på kinesernes behandling av den muslimske minoriteten, som beskrevet i artikler i www.em24.uk – «En million uigurer internert i Kina» – link: https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina/ og «Kinas behandling av uigurer er folkemord» – link: https://www.em24.uk/kinas-behandling-av-uigurer-er-folkemord/

 

Uyghur Human Rights Policy Act

USAs vedtok derfor den 15. mai 2020 proposisjonen Den amerikanske Uyghur Human Rights Policy Act. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Uyghur Human Rights Policy Act – proposisjon vedtatt av USA’s Senat» – link: https://www.em24.uk/uyghur-human-rights-policy-act-proposisjon-vedtatt-av-usas-senat/

Kineserne hadde dessuten fått registrert uigurer som en terroristgruppe. Amerikanerne fjernet imidlertid uigurene fra oppføring på sin terroristliste. Se artikkel i www.em24.uk – «USA har fjernet kinesisk terroristgruppe fra terroristlisten» – link: https://www.em24.uk/usa-har-fjernet-kinesisk-terroristgruppe-fra-terroristlisten/

 

Canadas konservative parlamentsmedlemmer

Tilsvarende holdning som ble vedtatt i USA, ble tatt blant Canadas konservative parlamentsmedlemmer. Disse betraktet Kinas behandling av uigurer kun som et forsettlig «folkemord». Gjennom et upolitisk tiltak, en bevegelse, ønsker det konservative partiet Toryene å legge press på den canadiske statsministeren Trudeau, for å ta en strengere holdning til brudd på menneskerettighetene i Kina.

 

Verdens største bomullprodusenter

Kineserne produserer en femtedel av alle bomull i verden med 5.933 tonn. Største produsent i sesongen 2019/2020 var imidlertid India med 6.423 tonn, deretter fulgte USA med 4.336 tonn og Brasil med 2.918 tonn.

Store, vestlige motehus skal visstnok vitende delta i misbruket av den etniske uigurminoriteten i Xinjiang-regionen som manuelle bomullsplukkere. Det bør vel dog anføres at det nok også i Kina plukkes en stor del av bomullen maskinelt. De internerte uigurer utnyttes imidlertid angivelig som slaver for manuell plukking av deler av den kinesiske bomullen. Denne påstand vil kunne redusere kinesernes omsetning på verdensmarkedet og derfor påvirke økning av prisen. Seriøse produsenter av merkevare, eksempelvis av dyre klesplagg, etc., vil kunne bli utsatt for sanksjoner i henhold til den amerikanske Uyghur Human Rights Policy Act, i tillegg til negativ omtale, som vil virke reduserende på omsatt volum i markedet. Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «Uigurer utnyttes som slaver i Kina» – link: https://www.em24.uk/uigurer-utnyttes-som-slaver-i-kina/

 

Sanksjonerer mot slavearbeid

Firma som tilsidesetter Den amerikanske Uyghur Human Rights Policy Act, blir belagt med sanksjoner. Produsenter som benytter bomull fra Xinjiang-regionen i sin produksjon, hvilket blir plukket med tvungen uigursk arbeidskraft, blir utsatt for disse sanksjonene ved salg i USA og i de land som vil rette seg etter det amerikanske markedets beslutninger. Dette er store merkenavn som benytter denne bomullen, slik som Adidas, Burberry, H&M, Hugo Boss og Nike, blant en mengde andre kjente merkenavn. Disse beskyldes for å tjene penger på moderne slaveri. På den annen side utsettes produsentene som ikke kjøper bomullen i Kina, å bli boikottet av kineserne og på dette vis mister tilgang til verdens største forbrukermarked omfattet nær halvannen milliard potensielle kinesiske kjøpere.

 

Ikke samarbeidende merkevarer saboteres
Noen media har meddelt at kinesisk statlig fjernsyn til og med har begynt å sladde navnene på vestlige merkevarer som ble benyttet av deltakerne i tidligere opptatte «reality-programmer». Varemerkene er således utsatt for et utilbørlig valg om de vil produsere sine produkter laget av bomull produsert i Kinas vestlige Xinjiang-region, som altså plukkes og til dels sys, ved hjelp av tvangsarbeid utført av landets uiguriske befolkning.

En mengde kinesiske kjendiser har kuttet bånd til vestlige merkevarer. Verdens nest største kleskjede, H&M, er ett av merkevarene som var blant de første som ble rammet av maktkampen. En rekke andre merkevarer blir rammet i sosiale media tilknyttet bruk av Xinjiang-bomull. Forbudet og markedsvirkningen mot kinesisk bomull, vil medføre at det blir romsligere for bomullsprodusenter også i andre land, med både enklere leveringsmuligheter og høyere priser. Det vil således også kunne bli bedre tider for kunstig produserte stoffer av oljebaserte produkter.

Kineserne forsvarer seg etter beste evne med motreaksjon som er drevet av nasjonal patriotisme godt supplert av kinesiske statsmedia, mot økende internasjonal gransking av det påståtte folkemordet som skjer i Xinjiang. Sosiale media blir sterkt kontrollert og sensurert av den kinesiske regjeringen.

 

Vestens forbrukere negative
Merkevarene som har benyttet bomull fra Xinjiang-region, har fått stor oppmerksomhet på sosiale media blant vestlige forbrukere de seneste årene, herunder vedrørende både likestilling og menneskerettigheter. Disse må nå kjempe mot kinesiske parti-troe kjøpere, som er forvisset og kontinuerlig blir propagandert om at  boikotten vedrørende uigurenes produksjon av bomull i Xinjiang-provinsen truer både landets økonomiske framgang og omdømme.

Kina er allerede et viktig marked for mange av de internasjonale, store merkevarene og vil bli enda viktigere for den framtidige overlevelse. Verdiene av det kinesiske markedet estimeres til å bli fordoblet i løpet av inneværende decennium, innen 2030. Nå er det kinesiske markedet beregnet å være nær 13 milliarder dollar, omkring det samme som det amerikanske markedet. De vestlige merkevarer vil rimeligvis få store problemer med å berolige begge markeder vedrørende problemene i Xinjiang-provinsen.

 

Ingen bomull fra Xinjiang-regionen

På det tyske motemerket Hugo Boss’ nettside heter det eksempelvis at virksomheten ikke kjøper noe direkte fra Xinjiang. På sosiale media beregnet for kinesiske forbrukere, skryter derimot virksomheten av at bomull fra Xinjiang er en av de beste i verden, og sier at denne fortsette å kjøpe og støtte Xinjiangs uigurisk produserte bomull. Det forventes at markedsføringen vil endres, for bak speilet lurer amerikanske sanksjoner.

 

Svensker utpresses
Det svenske motemerket Hennes & Mauris AB (H&M) har fjernet omtale av produksjonen fra kinesisk e-handel. Dessuten har svenskene blitt presset til å være tilbakeholdne av disses kritikk av kinesernes behandling av uigurene. Selskapet har nettopp erklært at det kinesiske markedet var viktig for denne og har lovet å gjenvinne anseelsen til landets kunder og forretningskontakter. Det svenske selskapet kan derfor bli tvunget inn i forsyningskjeder omfattet kjøp av Xinjiang-bomull via tredjeland. Kina eksporterer ubehandlet bomull til mer enn et dusin land og det vil by på store vanskeligheter å spore opphavsland, dersom Beijing-regjeringen begrenser tilgang av revisjonsinformasjon fra Xinjiang-regionen. Det vil bli et omfattende arbeide for å forsikre at produktene ikke inneholder bomull fra Xinjiang.

Kina presser kontinuerlig utenlandske merkevarer til å tilpasse seg kinesiske holdninger om de skal handle med kinesere. Kina har truet en rekke multinasjonale selskap om ikke å delta i politikk vedrørende muslimene i Xinjiang.

 

Nordmenn utpresses

Den norske statsministeren Erna Solberg reiste til Kina og oppførte seg som en dressert hund på kinesernes betingelser, for å kunne selge oppdrettslaks og annet til Kina, etter utdeling av Nobels fredspris for året 2010 til den kinesiske, opposisjonelle, fengslede Liu Xiaobo, hvilken døde fortsatt fengslet i 2017. Kineserne mislikte tildelingen av prisen til Xiaobo og følgelig var import fra Norge i Kina uønsket. Import skjedde ikke før Solberg hadde gjort knefall for president Xi Jinping.

Det av kineserne okkuperte Tibets overhode Dalai Lama, som mottok Nobels Fredspris i 1989, ble nektet mottatt av Erna Solberg i 2014. Dalai Lama måtte lures inn i Stortinget bakveien, for ikke å fornærme de kinesiske, kommunistiske oppkomlingene. Ett lands overhode skal alltid entre inn Stortingets hovedportal. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kineserne setter tibetanere i konsentrasjonsleirer» – https://www.em24.uk/kineserne-setter-tibetanere-i-konsentrasjonsleirer/

 

USA med Biden står opp mot Kina-press

Nordmennene er ikke alene om å krype for Kina. Vestlige firma blir tvunget til å beklage at disse har antydet at Taiwan er et uavhengig land eller at Hong Kong er autonomt og har en viss uavhengighet i enda noen år framover, etter at den britiske regjering ved Margaret Thatcher returnerte kolonien til Kina fra 1997. Det vises til artikler i  www.em24.uk – «Full diplomatisk forbindelse mellom USA og Taiwan» – link: https://www.em24.uk/full-diplomatisk-forbindelse-mellom-usa-og-taiwan/ og «Heftige demonstrasjoner i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/heftige-demonstrasjoner-i-hong-kong/

Hittil har USA, EU og Storbritannia vedtatt sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn på grunn av menneskerettighetsbrudd mot uigurene. Kina responderer imidlertid nonchalant kun med ulike tit-for-tat tiltak. Nå truer landet med gjengjeldelser mot Japan og Australia dersom disse slutter seg til de andre lands straffetiltak mot kinesere.

 

 

14/04/2021