Kissinger visiting president Xi

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Tidligere utenriksminister Henry Kissinger, som åpnet forbindelsen mellom Kina og USA i 1971, ble som 100-åring mottatt på privat besøk hos president Xi Jinping, hvor han ble ønsket velkommen som en «gammel, kjær venn».

Det vises til artikkelen i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Samtale mellom gamle kjente» – link: https://www.em24.uk/samtale-mellom-gamle-kjente/

USAs presidents første reise til Kina

president Richard Nixon

Fra den 21. til den 28. februar 1972, var president Richard Nixon på besøk i Beijing, Hangzhou og Shanghai. Straks etter presidentens ankomst i Beijing, traff han formann Mao Zedong i et kort møte sammen med utenriks-minister Henry Kissinger, som hadde muliggjort besøket i juli året forut.

Den 27. februar 2002 publiserte National Security Archive for første gang avklassifiserte amerikanske dokumenter om kinesisk-amerikansk kommunikasjon vedrørende Henry Kissingers hemmelige reise til Kina i juli 1971. Kissingers reise førte altså til president Nixons, la oss kalle det historiske besøk i Kina i februar 1972.

USAs erkjennelse tilknyttet Taiwans forhold til fastlands Kina

Henry Kissinger og Zhou Enlai

De avklassifiserte avskriftene tilknyttet møter mellom Kissinger og Kinas daværende statsminister Zhou Enlai, motsier imidlertid Kissingers memoarer og viser til at denne erkjente Beijings posisjon om at Taiwan var en del av Kina. Kissinger erklærte at «vi tar ikke til orde for en “to Kina løsning” eller en “ett Kina og ett Taiwan løsning”.» Det indikerer at Kissinger aksepterte en «ett Kina posisjon også inkludert Taiwan», men korrigert slik som dagens US-politikk, at Taiwan i tilfelle må tilslutte seg fastlandet frivillig. Frykten for en krigssituasjon representerer derfor rimeligvis president Xis og kommunistpartiets øvrige ledelses personlige målsetninger.

Først etter at Kissinger hadde inntatt ovennevnte posisjon, ville Zhou Enlai erklære at han var forventningsfull til utsiktene for Kinas diplomatiske forbindelser med USA, uten å innrømme Beijings holdning til Taiwans status, hvilket ville ha medført at president Nixons besøk ville ha vært helt usannsynlig.

Kissingers hemmelige reise

Henry Kissinger

Kissinger påtok seg også dessuten andre forpliktelser tilknyttet Taiwan, herunder å trekke to tredjedeler av amerikanske styrker fra øya når Vietnamkrigen var over. Kissinger diskuterte imidlertid i sine memoarer ikke disse innrømmelsene. Denne skrev imidlertid bare på side 749 i White House Years – 1979, at «Taiwan ble nevnt bare kort under den første sesjonen med Kina». Dette var imidlertid ukorrekt i henhold til National Security Archives senere avklassifiserte dokumenter.

I tillegg til transkripsjonene fra Kissinger – Zhou-møtene, inneholder National Security Archives frigitte dokumenter også om Kissingers forsøk på å finne alternative kanaler, inkludert den kinesiske ambassaden i Paris, for å framskynde kommunikasjonen mellom Beijing og USA i perioden fra 1970 til 1971.

En samtale mellom Nixon og Kissinger den 1. juli 1971, før Kissingers hemmelige reise, viser at presidenten oppfordret Kissinger til å presse kineserne til å holde amerikanske demokratiske senatorer borte fra Kina inntil Nixon hadde reist. Nixon oppfordret også Kissinger til å manipulere kinesisk frykt for et gjenoppstått Japan og trussel fra Sovjetunionen.

Ved Kissingers besøk i Beijing forrige torsdag, ble denne ønsket velkommen av president Xi som Kinas gamle venn. Kissinger fikk som privatborger den flotteste mottakelsen på offisielt nivå.

Kissingers storartede velkomst

Diaoyutai State Guesthouse

President Xi møtte Kissinger i Villa No. 5 på Diaoyutai State Guesthouse, hvor Zhou Enlai holdt møte med Kissinger for 52 år siden, da den daværende utenriks-ministeren besøkte Kina for første gang. Kissinger ble ellers også mottatt av direktøren for CPCs sentralkomités utenrikskommisjon Wang Yi og forsvarsminister Li Shangfu.

Kissingers besøk fikk velkomstønsker på kinesiske sosiale media, for å ha medvirket til et uvurderlig stort bidrag i forholdet mellom Kina og USA. Kissinger var reelt bekymret for utviklingstrenden i forholdet mellom disse to landene ut fra hans intervjuer og taler. Derfor hadde han insistert på å besøke Kina tross sin høye alder.

I Washington skal Det hvite hus visstnok ha bemerket at Kissinger fikk mer publikum i Beijing som privatborger, enn noen amerikansk offisiell representant. Kineserne betrakter imidlertid amerikanske forståsegpåeres kommentarer som naive og latterlige.

Kinesisk media mener at i de siste årene har amerikansk pragmatisme og rasjonalitet overfor Kina blitt utilbørlig marginalisert grunnet ekstrem proteksjonisme. Disse mener også at den 100 år gamle Kissinger fortsatt spiller en framtredende rolle for å fremme stabiliteten i forholdet mellom Kina og USA, for unngå konflikter. Kineserne påstår til og med krast, at USAs diplomatiske visdom ikke har hatt noen etterfølgere etter Kissinger, som kan ivareta god kommunikasjon mellom de to landene.

En gammel god venn

President Xi Jinping

President Xis beskrivelse av Kissinger som en gammel god venn, betegner også det forholdet som Kissinger personlig innledet, forbindelsene mellom Kina og USA og hans kontinuerlige oppmerksomhet derom, samt vedvarende bekymring for forholdets varighet og håp om fredelig sameksistens i mer enn 50 år, dessuten selvfølgelig at denne besøkte Kina hundre ganger og viste det kinesiske folket rettferdighet og respekt. Genuin kommunikasjon krever respekt for virkeligheten og hverandres interesser, snarere enn å tvinge én side til betingelsesløst å akseptere hegemoni.

En talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd skal ha uttrykt at amerikanerne så fram til å få vite av Kissinger når han kom hjem, hva han hadde oppfattet om kineserne, hvilket vil være til nytte for å bedre forholdene mellom landene. Det vises til artikkelen «No changes in relations between the US and China despite more diplomatic language» – link: https://www.em24.uk/no-changes-in-relations-between-the-us-and-china-despite-more-diplomatic-language/

Hva kan Kina gjøre for å bedre sitt forhold til verden

Canton Fair, China Import and Export Fair i Guangzhou

Det tillegges ettersom man er kjent med at mange kinesere også leser herværende medium, at kineserne må forstå at amerikanerne ikke bare kan akseptere at Kina utkonkurrerer USA med billigere arbeidskraft. Derfor må USA som alle land for øvrig, for å kunne bevare sin konkurranseevne, svare med å pålegge beskyttende tollavgifter.

Kina har i mange år hatt glede av hurtig vokst grunnet handelspartnernes lave tollavgifter. Dette har medført overføring av aktiva til Kina, hvilket er enkel makroøkonomi. En ordning som Kina må akseptere tar slutt, uten å true med angrep og terror og bedrive utilbørlig bevæpning, som USA og Vesten for øvrig praktisk kun må møte med en tilsvarende bedre utrustning. Dette skaper en evig kald krig.

Det er ikke om å gjøre for Kina å bli større og sterkere enn alle, men i stedet nyte det globale felleskapet. Det blir ingen framgang i Kina ved kun å handle med Russland og Nord-Korea. Kinas naboland India, som har full tilgang til alle marked og ønsker å være venner med alle, vil forventet ha en langt større framtidig vekst enn Kina.

Videre har Kina vist et forsett i nyere tid, om å utnytte andre folkeraser som slaver, slik som briter og andre vesteuropeere gjorde i gamle dager. Det henvises til Kinas utnyttelse av uighur-befolkningen i den annekterte Xinjiang-provinsen, som slavearbeidere for produksjon av eksempelvis bomull og ikke så kjent tomatpuré, samt å besette det annekterte landet med kinesere som gjør uighurene til et mindretall i sitt eget land.

Det vises til artiklene «Kinas behandling av uigurer er folkemord» – link: https://www.em24.uk/kinas-behandling-av-uigurer-er-folkemord/, «Uigurer utnyttes som slaver i Kina» – link: https://www.em24.uk/uigurer-utnyttes-som-slaver-i-kina/ og «Xinjiang-boikott av bomull» – link: https://www.em24.uk/xinjiang-boikott-av-bomull/

Tibetanerne behandles på samme måte. Det vises til artiklene «Genocide i Tibet» – link: https://www.em24.uk/genocide-i-tibet/ og «Kineserne setter tibetanere i konsentrasjonsleirer» – link: https://www.em24.uk/kineserne-setter-tibetanere-i-konsentrasjonsleirer/

Når det gjelder Taiwan, snudde nok mange ivrige taiwanere i døra som ellers kunne ha tenkt seg en nærmere tilknytning til Kina, etter Beijings overgrep mot det demokratiske styret i Hong Kong. Kina må simpelt hen slutte å stresse Taiwan som om denne skulle være i en krigssituasjon. Øya må i tilfelle vinnes ved frivillighet. Det vises til artiklene «President Biden konfirmerer forpliktelsen til Taiwan» – link: https://www.em24.uk/president-biden-konfirmerer-forpliktelsen-til-taiwan/, «China blockades Taiwan with military exercises» – link: https://www.em24.uk/china-blockades-taiwan-with-military-exercises/ og «President Biden sa amerikanske styrker vil forsvare Taiwan» – link: https://www.em24.uk/president-biden-sa-amerikanske-styrker-vil-forsvare-taiwan/

Når det gjelder Kinas handel med USA og Vesten for øvrig, kan ikke kineserne skremme bort handelspartnere med utilbørlige lover. Like lite true disse til å kjøpe og levere. Da velger investorene og kundene andre partnere. Det vises til artikkelen «Warning against China’s revised spy law» – link: https://www.em24.uk/warning-against-chinas-revised-spy-law/
Det endrede Kina ønskes ellers hjertelig velkommen som forretningspartner med Vesten!

Featured image: Tidligere utenriksminister Henry Kissinger og president Xi Jinping

26/07/2023