Healthy competition is not an American style

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

USAs finansminister Janet Yellens besøk i Kina ble avsluttet søndag. Yellen og hennes team hadde under sitt besøk møtt flere personer i høyere stillinger hos de kinesiske myndigheter. Yellen møtte eksempelvis statsminister Li Qiang, visestatsminister He Lifeng, Yi Gang, Guvernør i People’s Bank of China og finansminister Liu Kun. Pan Gongsheng, partisekretær i People’s Bank of China, samt tidligere visestatsminister Liu He.

Informasjon frigitt både av Yellen og hennes kinesiske samtalepartnere til kinesisk statlig presse, viser at samtalene disse imellom hadde vært fokusert på de økonomiske og handelsmessige relasjonene mellom de to landene og derom det globale samarbeidet. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Treasury secretary Yellen’s China trip» – link: https://www.em24.uk/treasury-secretary-yellens-china-trip/

Positive framskritt i forhandlingene

Finansminister Janet Yellen

Kinesisk statsmedia beskrev meningsutvekslingene som å ha vært både dyptgående, ærlige, pragmatiske og konstruktive, mens den amerikanske siden brukte uttrykk som oppriktige, konstruktive, samt omfattende, om diskusjonene.

Prinsipielt hadde tilsynelatende begge partene en oppfatning som kan tyde på at utfallet av samtalene samlet hadde et generelt positivt utfall, hvilket kan karakteriseres som et skritt for bedret samarbeid mellom Kina og USA.

Samtalene mellom de kinesiske og amerikanske representanter, hadde avdekket reelt økt enighet på høyt nivå de respektive landene imellom.

At Yellens besøk varte nesten fire dager, bemerker kineserne som at dette spesielt indikerer at det har vært mange saker som sto på den felles agendaen, som måtte diskuteres mellom de to partenes økonomi- og handelsteam. Det som særlig spesielt påpekes, er at utvekslingene mellom landene ble dominert av en profesjonell ånd, med mindre enn vanlig ispedde ideologiske elementer, sammenlignet med tidligere møter. Kommunikasjonen mellom partene var pragmatisk, rasjonell og hele tiden ført i en positiv atmosfære. Dessuten hadde partene vist en felles gå på vilje til å implementere et konsensus, som angivelig forut hadde blitt oppnådd av statsoverhodene ved disses møte på Bali, hvilket var det avgjørende aspektet. Det vises til avsnittet «USAs president møtte Kinas» i artikkelen «G20-summit in Indonesia overshadowed by the Ukraine war» – link: https://www.em24.uk/g20-summit-in-indonesia-overshadowed-by-the-ukraine-war/

USAs president kalte sin kinesiske kollega, diktator

Presidentene Xi Jinping og Joe Biden

Kineserne tilsidesatte sikkert den eldre amerikanske presidenten Bidens i diplomatiske henseende, meget flåsete og fornærmende bemerkningen av president Xi Jinping som en diktator, som en «slip of the tongue». Hvilket måtte betraktes som et diplomatisk overspill.

Dette sikkert selv om begge presidenter selvfølgelig viste at dette var helt korrekt ut fra betegnelsens faktiske betydning. Selv i en presidents stilling må det være tillatt å kalle «en spade for en spade» og den kinesiske presidenten burde ikke dvele over Bidens oppriktige og ærlige benevnelse på sin kollega på samme måte som den kinesiske presidenten kunne betegne den amerikanske kollegaen som en «puppet on a string» undergitt at den amerikanske presidenten må tilpasse seg ethvert av Kongressens lovmakeres besynderlige innfall, dersom et stort nok flertall tilfeldigvis blir enige. Det er imidlertid dette som kalles demokrati og gir den amerikanske presidenten en fri rygg og de beste beslutningene som det amerikanske folk kan samles om. Føyer ikke presidenten flertallet i Kongressen, vil han bli låst og ikke kunne virke i sin posisjon. Noe den kinesiske diktatoren derimot ikke er avhengig av, grunnet dennes fryktvåpen omfattet overvåking av befolkningen til minste detalj, med politi og hemmelige agenter og i siste omgang landets hær til å slå ned på motstandere. Det vises til artiklene «En ny Hitler – president Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/ og «Warning against China’s revised spy law» – link: https://www.em24.uk/warning-against-chinas-revised-spy-law/

Motstandere forsvinner og blir kastet i fengsel. Det kinesiske styringsapparatet er avgjort dømt til å mislykkes, det er bare spørsmål om hvor lang tid det vil gå før diktaturet blir lammet og diktatoren vil bli kastet for ulvene. Begge presidentene er helt sikkert enig om at dette er korrekt, hvilket nødvendigvis ikke behøves presiseres.

Sammenvevde interesser i Kina og USA

Felles interesser

Ledere av verdens to største økonomier, forbli i sine stillinger inntil eventuelle revolusjonerende endringer skulle skje, selv om de representerer vidt forskjellige idelogier og likevel opprettholde et jovialt felles lederskap som sikrer globens befolkning nødvendige levekår. I USA er presidentperioden begrenset og denne må vinne folkets tillitt. I diktaturet Kina vil nåværende leder kunne fungere livet ut.

Det var sikkert dette Yellen mente da hun uttalte, «Verden er stor nok til at begge våre land kan trives», i pressekonferanse som ble gitt ved Yellens avslutning av besøket hos kineserne, etter at hun underveis dagene forut hadde framsatt en rekke diplomatiske positive uttalelser om sine oppfatninger på vegne av det amerikanske folk, hensyntatt kinesernes framtidsvisjoner.

Yellen hadde også sagt at «President Biden og jeg ser ikke forholdet mellom USA og Kina som stor maktkonflikt, Kina og USA bør finne en måte å leve sammen på og dele den globale velstand». Kineserne synes ikke bare å betrakte disse synspunktene som høflige fraser, men slik det framgår av disses statsmedia, representerte uttalelsene den ærlige, generelle oppfatning som måtte råde i det amerikanske næringslivet og samfunnet. Det må rimeligvis således være sammenvevde interesser i Kina og USA.

Kinesisk media kommenterte ikke landets økonomi

Kinas økonomi

De kinesiske media har imidlertid ikke tatt opp den kinesiske økonomien som for øyeblikket er langt ifra under kontroll, hvilket amerikanerne, med hensyn til konkurransesituasjonene, rimeligvis ønsker å utnytte ved å dytte kineserne videre ut i ulende.

På den annen side har heller ikke kineserne stabil nok økonomi til i det hele tatt å tenke på tiltak i forbindelse med eventuell innbitt forsøk på militært å underlegge seg Taiwan-øya, som er beskyttet av verdens sterkeste militære makter, oppbygd gjennom mer enn et halvt århundre og omgitt av titalls av amerikanske militærbaser i tilegg til lokale Japan som siden andre verdenskrig med sin påtvungne pasifistiske grunnlov har vært avhengig av det amerikanske forsvaret for beskyttelse, men som igjen vil komme til å bli en påregnelig selvstendig effektiv militærmakt. Det vises til artiklene, «Japan turns to its own armed forces» – link: https://www.em24.uk/japan-turns-to-its-own-armed-forces/, «Japan increases defense budget» – link: https://www.em24.uk/japan-increases-defense-budget/

Kineserne står alene tilbake mot de samlede sterke militærmaktene som støtter øya. Eventuell oppdekking av Kina fra Russland, i en angrepsposisjon mot øya, må nok kineserne se langt bort fra. Russerne er kun opptatt av sitt Vaterland som tyskerne i sin tid var. Dessuten i tillegg, har president Xi allerede her høstet erfaring om at han langt fra er uerstattelig som Kinas leder. Det vises til artikkelen «Demonstrations against «zero-covid policy» may have softened China’s autonomous governance» – link: https://www.em24.uk/demonstrations-against-zero-covid-policy-may-have-softened-chinas-autonomous-governance/

Dette tilknyttet at Xi måtte oppgi sin koronapolitikk etter ustyrbare demonstrasjoner, samt at også presidenten ellers må ha registrert at president Putin er usikker på sin faktiske posisjon i Russland. Ellers ville ikke Putin ha benyttet så mye tid på å presisere at det russiske folk for tiden angivelig skal være så samlet. Det er tilsynelatende også andre som flytter brikker tilknyttet makten i Russland. President Putin har åpenbart innlatt seg i et spill i Ukraina som denne ikke behersket og vil ikke komme helskinnet ut av. Det vises til artikkelen «Nuclear weapons with shaky leadership» – link: https://www.em24.uk/nuclear-weapons-with-shaky-leadership/

Manipulatoren i Beijing vil nok derfor ved å betrakte kollegaen i Moskva, heller ikke innlate seg på noe ytterligere utvidet sjansespill. Kina burde derfor benytte perioden russerne ligger på knærne, til å innhente sitt rettmessige territorium som ble okkupert og annektert av Russland i 1860, under Den andre opiumskrigen. Det vises til artiklene «Russia’s Vladivostok region returning to China?» – link: https://www.em24.uk/russias-vladivostok-region-returning-to-china/, «Does the Wagner group mutiny affect China’s relationship with Russia?» – link: https://www.em24.uk/does-the-wagner-group-mutiny-affect-chinas-relationship-with-russia/ og «China’s friendship with Russia on shaky ground» – link: https://www.em24.uk/chinas-friendship-with-russia-on-shaky-ground/

Dette ville gi president Xi en høyere stjerne i sitt ettermæle enn å kapre den lille forsvarsløse øya Taiwan, som kun vil medføre et regn av bomber og granater mot de produktive sentrum i landets infrastruktur, og forårsake et evig brudd med landets viktigste handelspartnere som vil kunne skape velstand i Kina.

Uendret verdensbilde

Ingen endring

Den kinesiske statspressen holder fram med kun å betrakte positive kriterier som den diplomatiske finansminister Yellen må ha lagt igjen etter seg. Dette selv om President Biden udiplomatisk altså kalte «en spade for en spade» mens denne er fullt klar over at denne for tiden dominerer kampen på sjakkbrettet mot kineserne.

Likevel har imidlertid elementer som Yellens besøk må ha etterlatt seg, til sammen ha gitt omverdenen positive forventninger om framtidig samband mellom Kina og USA, men dog som et svakt stearinlys blafrende i vinden, hvilket lett kan blåses ut. Forholdet mellom Kina og USA forblir nok fortsatt i et generelt uendret pessimistisk tema for omverdenen.

Yellens besøk i den kinesiske hovedstaden vil nok neppe endre banen til det stipulerte forholdet mellom de økonomiske supermaktene. Det vil nok være mer tilbøyelig å tro at Washingtons politiske retning mot Kina fortsatt er fokusert på å innestenge og undertrykke landet, som har forstyrrende effekt på USAs opparbeidede eksisterende verdenssituasjon etter siste verdenskrig. Dette for øvrig slik situasjonen har framkommet av amerikanernes økonomiske og handelsmessige disposisjoner den senere tid, som er oppfanget og akseptert av det internasjonale samfunnet. Det vises til artikkelen «Narendra Modi on State visit to the USA» – link: https://www.em24.uk/narendra-modi-on-state-visit-to-the-usa/

The winner takes it all

Fortsatt handelskrig

Yellen skal flere ganger ha nevnt at USA søker en frisk konkurranse med Kina i stedet for «the winner takes it all». Det gjenstår imidlertid å definere hva enn dette indikerer, tatt i betraktning amerikansk geopolitisk appetitt, og hvordan vil Kina kunne konkurrere tatt i betraktning en forventet arbeidsløshet opp mot 20 prosent og problemer med en eldrebølge grunnet politisk begrensning av antall fødte barn og en økonomi tilsynelatende uten styring.

Amerikanerne vil avgjort ikke kunne hamle opp med prisene på Kinas produkter dersom kineserne slippes vilt inn på markedet med et altomfattende varesortiment. Dette selv om det fra amerikansk side dreier seg om originalutviklede varer, mens det fra kinesisk hold dreier seg om kopierte produkter. Det er nå slik at det bare er de med god råd som kjøper en rådyr Mercedes, mens de med mindre formue eller et mer fornuftig forbruk, kjøper en annen billigere modell som gjør samme nytten, å frakte kjøperen fra A til B. Dessuten er ikke bare USA og Kina på verdensmarkedet, EU, India, Japan, Syd-Korea og mange flere, er allerede der, mange andre vil utvikle seg fra å være i det vesentlige råvareprodusenter, og vil komme til å entre også det industrielle markedet.

Washingtons disposisjoner på handelssiden har de siste årene blant annet lagt hele bredsiden mot økonomisk samarbeid med nykomlingen blant de økonomiske verdensmaktene – det folkerike India. Dette landet besitter det nødvendige mannskap for arbeidskrevende industri som Kina ellers kunne ha betjent, indikerer amerikanerne og vil heretter komme til å arbeide India som parhester.

Under sitt besøk i Kina nevnte Yellen nok en gang spørsmålet om «nasjonal sikkerhet» og uttalte at USA ville sørge for at alle herom relaterte tiltak ville være både smart i omfang og målrettet. Men om det er tollsatsene som er pålagt, som USA generelt har pålagt kinesiske produkter, eller det er en inkludering av kinesiske enheter på ulike kontroll- og sanksjonslister, er uklart. Dette selv om Biden-administrasjonen faktisk gjør en innsats for å rette opp eventuelle utilbørlige feil, hvilket selvfølgelig kan innpode en viss ekte tillit til amerikanerne fra et kinesisk ståpunkt, men også det motsatte. Det vises til artikkelen «USA har utvidet sin svarteliste over kinesiske virksomheter» – link: https://www.em24.uk/usa-har-utvidet-sin-svarteliste-over-kinesiske-virksomheter/

Det kinesiske statsmedia verdsetter virkelig stort ortografisk det positive budskapet fra Yellen, samtidig som disse anerkjenner vanskelighetene i forholdet mellom landene. Disse media presiserer at den nye kommunikasjonen mellom Kina og USA faktisk har gitt impulser til å gjenopprette et konstruktivt økonomisk og handelsmessig forhold, samt økte muligheter for å stabilisere landenes bilaterale bånd, men det hele må foregå langsiktig over tid, det må ikke bli å betrakte som en kortsiktig snuoperasjon som raskt kan stanse.

Kineserne har merket seg at Yellen ikke bare er USAs politiske finansminister, men at den velutdannede damen også er en profesjonell stipendiat innen økonomi. Økonomi er et fag du ikke lærer i en fei på universitetet, gjennom eksempelvis et master-studie i ungdommen. Faget lærer du først gjennom årelang erfaring og du oppnår aldri en innsikt som kan snu en utvikling gjennom et kort beslutning. Yellens profesjonelle pragmatiske holdning til makroøkonomiske spørsmål er opparbeidet gjennom lang tid, for øvrig er hun også ektemaken til en Nobelprisvinner innen økonomi, hvilket ikke har vært noen ulempe for hennes økonomiske oppdragelse.

Finansminister Yellens besøk, utenriksminister Blinken og presidentens spesielle utsending for klima, den 76 år gamle John Kerry, tidligere utenriksminister i 2013-2017 i Obama-administrasjonen, vil til sammen bidra for å stabilisere faktorer i USAs forhold til Kina, som må betraktes å være på et historisk lavpunkt i full fart videre nedover. Det vises til artiklene «US’s Secretary of state Antony Blinken granted audience with President Xi» – link: https://www.em24.uk/usas-secretary-of-state-antony-blinken-granted-audience-with-president-xi/ og «Planeten først – John Kerry – USA’s klimapolitikks nye leder» link: https://www.em24.uk/planeten-forst-john-kerry-usas-klimapolitikks-nye-leder/

Featured image: Statsminister Li Qiangi møtte med finansminister Janet Yellen

11/07/2023