Japan modifying its defense policy

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Trusselbildet i Sydøst-Asia tvinger fram endringer i Japans grunnleggende konsept for nasjonalt forsvar, hvilken er basert på den seneste avtalen av den 19. januar 1960 med USA, som avløste foregående avtaler inngått etter siste verdenskrig og framover. Japans grunnlov gir for alltid avkall på krig som en suveren rettighet for nasjonen og trusselen eller bruken av makt som et middel til å løse internasjonale tvister.

Artikkel 9 i den japanske grunnloven lyder slik: «… Med en oppriktig ambisjon om en internasjonal fred basert på rettferdighet og orden, gir det japanske folk for alltid avkall på krig som en suveren rettighet for nasjonen og trusselen eller bruken av makt som et middel til å løse internasjonale tvister.»

Trusler og territorial disputt

Leder Kim Jong-un og president Xi Jinping

Japan trues med atomvåpen av Kina og Nord-Korea og har pågående territorial disputt med Kina og Russland.

I forrige uke ble situasjonen ytterligere skjerpet mellom Japan og Kina, i forbindelse med at japanerne skal dumpe store mengder tritium-forurenset vann som oppsto da atomkraftverket Fukushima Daiichi ble ødelagt av tsunami ved det enorme jordskjelvet primo mars 2011.

Kineserne benytter ikke plausible, vitenskapelige påstander tilknyttet Japans dumping av det rensede vannet, hvor alle radioaktive stoffer har blitt fjernet ved hjelp av ALPS-behandling, bortsett fra tritium som ikke lett lar seg fjerne, men finnes i små mengder langt under WHOs godkjente drikkevannsgrenser. Det vises til artiklene i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Resistance to Japan’s nuclear contaminated water» – link: https://www.em24.uk/resistance-to-japans-nuclear-contaminated-water/ og «Japan begins discharging nuclear contaminated water» – link: https://www.em24.uk/japan-begins-discharging-nuclear-contaminated-water/

Med hensyn til Kina for øvrig, vises blant annet til artiklene «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/, «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/ og «Japan and China in territorial dispute over sea area» – link: https://www.em24.uk/japan-and-china-in-territorial-dispute-over-sea-area/

Relatert til Russland henvises det til avsnittet «Andre verdenskrigs tapende parter ønsker styrket forsvar» i artikkelen «Will Germany reintroduce conscription» – link: https://www.em24.uk/will-germany-reintroduce-conscription/ og med hensyn til Korea, artiklene «North Korea fired ballistic missile over Japan» – link: https://www.em24.uk/north-korea-fired-ballistic-missile-over-japan/, «The tension between North and South Korea is escalating» – link: https://www.em24.uk/the-tension-between-north-and-south-korea-is-escalating/ og «Joint response to nuclear threats from North Korea» – link: https://www.em24.uk/joint-response-to-nuclear-threats-from-north-korea/

Statsminister Fumio Kishida

Den japanske regjeringen betrakter situasjonen som den faktisk har blitt, og landets statsminister Fumio Kishida har derfor gjentatte ganger advart om at «Ukraina i dag kan være Øst-Asia i morgen». Dette er kommentarer som blir betraktet som fordekt referanse til Kinas åpne målsetning om å invadere det selvstyrte Taiwan, som Beijing ser på som en del av sitt territorium og er erkjent av de land som handler med Kina, under begrepet «Ett Kina». Dette gjelder også Taiwans beskytter USA. Det vises til avsnittet «USAs erkjennelse tilknyttet Taiwans forhold til Fastlands-Kina» i artikkelen «Kissinger visiting president Xi» – link: https://www.em24.uk/kissinger-visiting-president-xi/

Det japanske forsvarsdepartementet har lenge beklaget vanskelighetene med å kunne reagere raskt på endrede situasjoner under det nåværende systemet, med straks å opprette en midlertidig nødvendig felles styrke ved hendelser når sådanne trengs, dette gjelder ikke bare ved eventuelt angrep fra tredjeland, men også ved naturkatastrofer, hvilket ikke er uvanlig i Japan. Dessuten er det utilstrekkelig koordinering mellom Japan Self-Defense Forces – JSDF og den amerikanske Indo-Pacific Command – IPC, som fører tilsyn med amerikanske militæroperasjoner i regionen.

Japansk grunnlov forbyr nemlig landet å ha en stående forsvarsstyrke, en kan ha en styrke til nødvendig selvforsvar, altså styrken som blir benevnt JSDF. Denne har imidlertid i den senere tid blitt administrert og etter hvert komplett utrustet som et ordinært forsvar. Dog står igjen mye endringer og utstyrskomplettering.

Felles kommando

JSDF Sjette divisjonssjef, general Shinichi Kusumi

Det er behov for en felles kommando i et permanent hovedkvarter, hevder analytikere, med en økende bekymring over det kinesiske militærets nærvær relatert til Kinas daglige terror mot Taiwan, for ikke å forglemme den hyppige nordkoreanske, kjernefysiske sabelraslingen ved dennes stadige oppskutte missiler i retning Japan.

Hovedkvarteret vil få i oppgave å koordinere strategier og øke Japans forsvarssamarbeid med det amerikanske forsvaret. Dette slik at JSDF-foretakene holder seg innenfor den japanske grunnlovens rammer. Det er foreslått at alle beslutninger tatt av hovedkvarteret skal bli overvåket av en felles general med samme rang som stabssjefene i JSDFs tre seksjoner, omfattet sjø, luft og vann. Denne felles generalen skal rapportere direkte til Japans forsvarsminister.

Største forsvarsbudsjett noen gang

Lockheed Martin Patriot avskjærings missil

Det japanske forsvarsdepartementet meddelte i går torsdag, at dette nå søker om sitt største budsjett noensinne. Dette må omfatte mer enn 7,7 billioner yen ettersom strukturen i JSDF altså blir fornyet med et nytt felles hovedkvarter for å kommandere de tre grenene og ny forbedret forsvarsutrustning er nødvendig for alle JSDFs seksjoner.

Japan har eksempelvis anskaffet Lockheed Martins PAC-3 ground-to-air missile Patriot Advanced Capability-3 avskjærings missil. JSDF gjennomførte som demonstrasjon overfor Nord-Korea, utskyting av sådan missil fra en fra kunstig øy i Osaka i det vestlige Japan i 2022, i kjølvannet av Nord-Koreas gjentatte rakettoppskytinger i retning mot og over Japansk territorium.

Det er dessuten nødvendig å bygge to nye destroyere for 380 milliarder yen, til å kompensere for det landbaserte Aegis Ashore missilforsvarssystemet som ble skrotet i 2020, på grunn av tekniske og sikkerhetsmessige bekymringer. Det første av disse skipene forventes å bli satt i drift i 2027 og det andre skipet det etterfølgende år. Disse skipene vil få et ammunisjonslager som vil tillate landet å kjempe en langvarig konflikt, samt at Aegis Ashore missilforsvar etter hvert vil bli montert på disse destroyerne.

I sin budsjettforespørsel er det også presentert ønsker om at departementet skal framskynde innføringen av innenlandsk produserte langdistanseraketter. Japan ønsker å skaffe seg motangrepsevner som teoretisk sett tillater landet, om nødvendig, å treffe fjerntliggende fiendebaser. Regjeringen har framhevet dette som en viktig avskrekkende evne.

Luftverns missil

Skip med Glide Phase Interceptor missil

Beslutningen om det høye budsjettkravet gjenspeiler hvor alvorlig japanerne tar sin beredskapsplanlegging. Dette ikke bare for å styrke sin regionale avskrekkingsevne og generelle forsvarsstilling, men også i forberedelsene for en potensiell konflikt med kineserne om Taiwan.

Det er derfor blitt bedt om 75 milliarder yen tilknyttet felles utvikling med amerikanerne av Glide Phase Interceptor, hvilket er et missilforsvarsprogram designet for å ødelegge innkommende hypersoniske våpen under disses flyfaser, både etter utskytning og før terminalfasen. Dette våpenet forventes etter hvert å bli montert på de nye destroyerne til forsvar av Okinawa Prefectures fjerntliggende, sørvestlige øyer inkludert de som ligger nær Taiwan. Utgiftene inkluderer også midler til å utvide rekkevidden til beroende antiskipsmissiler fra kun 200 kilometer til primært rundt 1.000 km og etter hvert til hele 1.500 km,

Opprettelse av ny selvforsvarsstyrke

Japans forsvarsminister Yasukazu Hamada

Det trengs videre ressurser til transportmidler, omfattet både skip og helikoptre, samt dannelsen av en ny felles selvforsvarsstyrke «Maritime Transport Group», for å forbedre utplasserings- og evakueringsevnene omfattet de sørvestlige øyer. Dette spesielt etter at Kina skjøt fem ballistiske missiler inn i nærliggende farvann under øvelser rundt Taiwan i fjor. Forsvarsminister Yasukazu Hamada og dennes medarbeidere har understreket spesielt viktigheten av denne investeringen.

Budsjettforespørselen i år gir en økning på omtrent 12 % over fjorårets rekordhøye budsjett. Dette signaliserer at Japan fortsatt kommer til å følge opp de historisk endrede forsvarsreformer som ble innført i desember, grunnet krigen i Ukraina, samt altså de økende sikkerhetstrusler fra Kina og Nord-Korea.

2 % av bruttonasjonalproduktet

Økte forsvarsutgifter

I fjor instruerte statsminister Kishida sin regjering om å sikte mot et forsvarsbudsjett innen 2027, som tilsvarer det som Nato har som målsetning, 2 % av bruttonasjonalproduktet.

Ved å basere seg på både landets nye nasjonale sikkerhetsstrategi, samt nasjonale forsvarsprogram, vil det femårige utgiftsbudsjettet komme til omfatte rundt 43 billioner yen eller 315 milliarder dollar.

Statsminister Kishida, forsvarsminister Hamada og dennes medarbeidere har understreket viktigheten av særlig å befeste området rundt Taiwan.

Det vises til artiklene «Japan turns to its own armed forces – link: https://www.em24.uk/japan-turns-to-its-own-armed-forces/ og «Japan increases defense budget» – link: https://www.em24.uk/japan-increases-defense-budget/

Inngår nye forsvarsavtaler