ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES
Det offisielle Kina har fra Beijing i dag gitt krass tilbakemelding om G7-møtet som ble avholdt mellom utenriksministrene i syv land fra verdens såkalt største avanserte økonomier, bestående av Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan og USA, samt med dertil inviterte deltagere fra India, Australia og Sør-Korea.
Forholdet til Kina toppet G7-møtets agenda. Utenriksministrene i medlemslandene har blitt oppfordret til å koordinere og danne en felles holdning i møtet med «utfordringene» fra Kina. USAs utenriksminister Antony Blinken avviste imidlertid påstander om at det skulle bero en «kald krig» mellom USA og Kina. Blinken signaliserte i stedet for å gjøre fullstendig innsats for å danne en felles anti-Kina stemning, heller å benytte subtile eller spissfindige grep tilpasset de enkelte alliertes situasjon.
Mest opptatt av investeringsavtalen med EU
Dette var en slutning av møtet slik det ble tolket av kinesiske eksperter. Ellers hadde for øvrig disse funnet fram til at det var delte meninger om den eventuelle ratifiseringen av den mest lovende investeringsavtalen. Det formodes å være CAI-avtalen mellom EU og Kina som de kinesiske ekspertene mente. Denne avtalen ser foreløpig ut til å være en gest som gjenspeiler «tilpasningssentimentet» i møte med økende press innbyrdes – mellom de selvstendige EU-medlemmene. Det forstås også som om kineserne tror denne avtalen vil gå i bås når de opponerende enkeltland får tilpasset seg, eller blir presset tilpasset av de øvrige medlemslandene.
Kina skal ikke systematisk underkues
Kina-relaterte tema var nok fortsatt hovedfokuset på møtet. Dette til tross for at utenriksminister Blinken i forkant avklarte at møtet fra USAs side ikke ensidig hadde til formål hverken å prøve å beholde Kina eller å holde denne nede. Reuters siterte vedrørende Blinken: «Blinken utdypet imidlertid videre at Vesten ville forsvare den internasjonale regler-baserte orden fra undergravende forsøk fra ethvert land, inkludert Kina.»
Tilsynelatende forsøkte Blinken under de tre dager lange samtalene, som ble avsluttet på onsdag, å få de allierte til å danne «en felles front mot Kina». Eksperter reiste imidlertid tvil om taktikk som en ordkrig, innebygd med «målretting mot Kina» eller «skyld på Kina» ville virkelig fungere. Dette når ikke bare medlemmer av G7, men også USA selv trenger å samarbeide med Beijing om store globale spørsmål som vaksineforsyning, klimaendringer, Nord-Korea og Iran, kommenterte de kinesiske ekspertene.
Kina oppfattet G7-møtet som et fordekt angrep
Redaksjonen vil tillegge at kineserne ønsket å oppfatte konferansen som et stilltiende angrep mot Kina for ikke å framprovosere utilbørlige tvister med de enkelte framtidige handelspartnere. Dette er tilsynelatende helt på linje med president Xi Jinping og kommunistpartiets ordinære politiske intensjoner.
President Xi er tilsynelatende lugn mellom sine enkelthendelser av vulkanlignende utbrudd, selvfølgelig under forutsetning av at disse er blitt sitert korrekt fra de kinesiske media, som gjennom tidene har vært kilde for nevnte artikler i https://www.em24.uk – «Kina truer USA med kald krig» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-usa-med-kald-krig/ og «Kinas forsvar er mobilisert for worst case-scenario» mot USA» – https://www.em24.uk/kinas-forsvar-er-mobilisert-for-worst-case-scenario-mot-usa/
Kina truer hele verden med krig
Dette indikerer at Kina helt alene truer med krig mot hele verden. Dette ved enorme investeringer til forsvaret, for om ikke annet enn å skremme naboene til å gi fra seg sine rettigheter, hvilket resten av verden motsetter seg. Det vil være totalt feil å tro at kineserne vil få støtte fra Russland i en eventuell åpen krig mot Vesten. Russland har bare alt å tape, idet USA og hele NATO har vært og er behørig forberedt på en krig mot Russland siden andre verdenskrig. Russland vil selvfølgelig ikke ønske å bli unødvendig ødelagt for å forsvare det kinesiske kommunistpartiet. Russerne vil trolig smartest forholde seg helt nøytrale i en krigssituasjon mellom Kina og Vesten, dersom ikke kineserne selv bevirker at de trekkes inn i en krig, men da på opposisjonens, vestlig side. Det ble for øvrig for ikke lenge siden, gitt en indikasjon derom ved at Kina ble nektet mottak av bestilte avanserte russiske luftvernraketter. Hele leveransen ble alternativt derimot levert til Kinas fiende, nabolandet India, som Kina konstant driver provokasjon mot gjennom dødbringende grensetvister. Det folkerike India, som dessuten betraktes som Kinas framtidige forretningskonkurrent, vil heretter oppnå forretningsavtaler med hele den vestlige verden, herunder EU og USA, samt spesielt Storbritannia hvor statsminister Boris Johnson for tiden snakker høyt om nettopp dette. Det vises ellers til artikkel i www.em24.uk – «Styrket sikkerhetsbånd mellom Washington og New Delhi mot Kina» – link: https://www.em24.uk/styrket-sikkerhetsband-mellom-washington-og-new-delhi-mot-kina/
Kina må moderere kampen om Sør-Kinahavet
Kina må nok vise moderasjon i Sør-Kinahavet. Vesten tolererer ikke Kinas adferd i dette området. Det vises i denne forbindelse til artikkel i www.em24.uk – «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/
Under klimamøtet som President Biden nettopp arrangerte, se artikkel i www.em24.uk – «USA samlet 40 av verdens ledere til virtuelt klimamøte» – link: https://www.em24.uk/usa-samlet-40-av-verdens-ledere-til-virtuelt-klimamote/, sa president Xi referert i avsnittet «Kina har store ambisjoner» – det siteres: «Vi må jobbe på grunnlag av folkeretten, følge prinsippet om rettferdighet og fokusere på effektive handlinger. Vi må opprettholde det FN-sentrerte internasjonale systemet, overholde målene og prinsippene i FNs rammekonvensjon om klimaendringer – UNFCCC, samt Paris-avtalen».
Kina har likevel etablert militære utposter på kunstige øyer i Sør-Kinahavet, som Kina hevder i sin helhet å være innen dennes domene av historiske årsaker, hvilket selvfølgelig avvises av Vietnam, Malaysia, Brunei, Taiwan og Filippinene. Den sistnevnte, Filippinene, stevnet Kina inn for den internasjonale voldgiftsretten i Haag og fikk i 2016 medhold i at Kina ikke har noe rett til å hevde ut over internasjonal havrett i Sør-Kinahavet. Kina nektet imidlertid å delta i rettssaken og avviste senere kjennelsen som ugyldig. Dette slik at kineserne kun regner internasjonal rett som korrekt i tilfelle der de skulle medhold, resten avvises. På samme vis har kineserne okkupert Tibet og annet. Amerikanerne har vært meget opptatt som forhold som foregår i Xinjiang Uygur Autonomous Region. Disse forhold er beskrevet i en rekke artikler i www.em24.uk – «En million uigurer internert i Kina» – link: https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina/ og «USA har fjernet kinesisk terroristgruppe fra terroristlisten» – link: https://www.em24.uk/usa-har-fjernet-kinesisk-terroristgruppe-fra-terroristlisten/ «Uyghur Human Rights Policy Act – proposisjon vedtatt av USAs Senat» – link: https://www.em24.uk/uyghur-human-rights-policy-act-proposisjon-vedtatt-av-usas-senat/ – Videre hevdes det at «Uigurer utnyttes som slaver i Kina» – link: https://www.em24.uk/uigurer-utnyttes-som-slaver-i-kina/
Ikke bare de tilgrensede land til Sør-Kinahavet blir forulempet av Kinas forsøk på å utvide sitt territoriale, internasjonalt fastsatte grenser tilknyttet Sør-Kina-havet, men med dette også resten av verden som benytter havstrekningen. Følgelig har USA demonstrert litt av sin kapasitet tilknyttet fri ferdsel på havstrekningen i henhold til artikkelen USA og dennes allierte har således vist sine militære kapasiteter i Sør-Kinahavet for å vise at disse er rede til å forsvare Sør-Kinahavet. USA har med dette inkludert Taiwan som ligger strategisk til med hensyn til Japan og Sør-Korea, i Øst- Kinahavet tilgrenset Japanhavet. Det vises til artikkelen «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/
EU og britene satser også separat med visning av disses marine i regionen. Se artiklene «EU satser i Indo-Stillehavsregionen» – link: https://www.em24.uk/eu-satser-i-indo-stillehavsregionen/ og «Vestens stormakter skal defilere i Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/vestens-stormakter-skal-defilere-i-kinahavet/
USA presser ikke andre nasjoner til ens behandling
De kinesiske ekspertene har understreket at Blinkens formål med G7-møtet ikke handler om kun å behandle Kina-spørsmål, fordi Blinken tydelig lot det forstås som at hvis USA presser andre nasjoner til å danne en enhetlig holdning mot Kina, vil USAs allierte holde avstand fra Kina. «Derfor må han være mer taktisk i håndteringen av saken fordi andre nasjoner har omfattende interaksjoner med Kina angående økonomi og utveksling mellom mennesker», sa Li Haidong, professor ved Institute of International Relations ved China Foreign Affairs University, til kinesisk media på onsdag. «Den amerikanske regjeringen må avveie den nåværende situasjonen med full hensyntagen til akseptnivået blant sine allierte», fortsatte Li. Det veise til artikkel i www.em24.uk – «USA og EU uenig om Kina-politikken» – link: https://www.em24.uk/usa-og-eu-uenig-om-kina-politikken/
«I tillegg til økonomiske fordeler krever den globale utvinningen etter covid-19 en aktiv rolle tilknyttet kinesiskproduserte vaksiner», uttalte eksperter onsdag etter at Europas legemiddelregulator sa at den har startet en sanntids gjennomgang av Sinovacs covid-19-vaksine, ifølge meddelelser i media på tirsdag. I mellomtiden har vaksiner utviklet av de store vaksineprodusentene Sinopharm og Sinovac, blitt satt under WHOs vurdering.
Vesten trenger Kinas bistand
«USA og Vesten trenger Kinas samarbeid i regionale sikkerhetsspørsmål og distribusjon av offentlige goder, inkludert den koreanske halvøya og distribusjonen av covid-19-vaksinen, som var på dagsordenen til G7-utenriksministrene», ifølge de kinesiske ekspertene.
«Uten Kinas samarbeid vil ikke disse spørsmålene kunne løses. Tvert imot kan de bli forverret», sa professor Li og bemerket at «EU har innsett dette og vil ikke følge USAs politikk for utstøting av Kina».
Diplomater fra Sør-Korea, USA og Japan holdt treveisforhandlinger på sidelinjen av G7-møtet tidlig på onsdag morgen, basert på at Biden-administrasjonen i forrige uke sa at denne hadde fullført sin politiske gjennomgang om mulig kontakt med Nord-Korea, ifølge Yonhap News Byrå.
Den amerikanske regjeringen anerkjente også viktigheten av å engasjere seg i Kina om ulike spørsmål som Iran og Nord-Korea og klimaendringer, slik Blinken fortalte Financial Times i et nylig intervju, at klimaendringer også er blant områdene de to landene har overlappende interesser.
Det Blinken uttalte om «ikke å inkludere Kina» var ikke nytt i det hele tatt, noe som indikerer at USA i sitt eget sinn er veldig tydelig på at det er umulig å påvirke Kina, spesielt ikke slik de gjorde for å påvirke Sovjetunionen. USA, hvis evne ikke er det den pleide å være, er ikke i stand til å binde sine allierte for å beleire Kina, sa Xin Qiang til kinesisk presse på onsdag. Qiang er visedirektør for Center for US Studies ved Fudan University.
G7-møtets største skuffelse var problemene med EU-avtalen
Midt under G7s-utenriksministermøte så det ut til at EU-kommisjonen hadde redusert dennes innsats for å presse gjennom den planlagte investeringsavtalen – CAI, med Kina. Ulike media meddelte at «EUs innsats for å ratifisere den kinesiske investeringsavtalen er lagt på is til etter gjennomførte sanksjoner».
Avtalen må lovlig gjennomgås og oversettes før den kan presenteres for adopsjon og ratifikasjon. «Ratifiseringsprosessen til den omfattende avtalen om investeringer – CAI, kan imidlertid ikke skilles fra den dynamiske utviklingen i det bredere forholdet mellom EU og Kina», har talsmann for EU-kommisjonen, Miriam García Ferrer uttalt.
Med de blandede signalene prøvde EU-kommisjonen å berolige misnøyen og tilpasningen av noen av de motarbeidende EU-medlemmene på grunn av spørsmål om menneskerettigher, for å gjøre en gest til glede for USA, mente Wang Yiwei, direktør for Institute of European Studies ved Renmin University of China.
«EU-medlemmer, spesielt stormaktene Frankrike og Tyskland, vil imidlertid at avtalen skal godkjennes så snart som mulig og EU vil sannsynligvis godkjenne CAI-avtalen senest første halvdel av 2022, når Frankrike overtar det roterende presidentskapet i EU», tilføyde Wang.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel sa onsdag at hun fortsatt var overbevist om at investeringsavtalen mellom EU og Kina var en «viktig forpliktelse» selv om anstrengte forhold ville komplisere avtalens ratifisering. «Til tross for alle vanskelighetene som sikkert vil oppstå med ratifiseringen, er det en veldig viktig oppgave», sa Merkel.
Featured image: Fra G7-utenriksministermøtet i London i tiden 3. – 5. mai 2021
06/05/2021
