Britiske og kenyanske forskere har i Kenya oppdaget en ny metode for å stoppe mygg fra å overføre parasittene som forårsaker malaria og dreper millioner av mennesker.
World Health Organization – WHO estimerte i 2018 at 228 millioner mennesker var smittet av malaria og av disse døde 405.000. Settes malariatilfellene i kontekst med utbruddet av covid-19 for mer enn fire måneder siden, er det i verden samlet registrert vel 3 millioner smittede og 300.000 døde.
Malaria allerede i Juratiden
Malaria er forårsaket av mikroorganismen eller benevnt parasitten plasmodium, som har vært våre forfedres svøpe i millioner av år. I henhold til forskeres funn, ble til og med dinosaurene i jordens Jura-periode rammet av disse mikroorganismene for mer enn 100 millioner år siden. Parasitten skal ha blitt påvist i fossiler. Parasittens DNA isolert fra mygg skal dessuten ha vært funnet innbakt i 30 millioner år gammelt rav.
Kinesiske leger 2700 f.Kr.
Malaria har vært omskrevet i menneskenes første skriftlige beretninger. Symptomene på periodisk feber, hodepine, frysninger og en forstørret milt er funnet nedtegnet i Ebers Papyrus fra Egypt fra 1570 f.Kr., videre på levertabletter fra Ashurbanipal-biblioteket i Mesopotamia fra omkring 2000 år f.Kr. og i den kinesiske legen og vismannen Nei Chings nedtegning fra omkring 2700 år f.Kr.
Fabelen om Herkules og Hydra
Referanser til sykdommen kan muligens spores til forut for noen skriftlig overførte historier. Forskere har antydet at fabelen om Herkules og Hydra som omfatter monster som lever i en pestsump, kan ha referanse til den usynlige malariatrusselen.
Malaria drepte?
Kong Tutankhamon som regjerte fra ca. 1336 til sin død i 1327 f.Kr., i det 18. dynasti, senere den makedonske erobreren Alexander den store i 323 f.Kr., samt de asiatiske steppenes Djengis Khan i 1227, ble sannsynligvis alle drept av denne malariaparasitten. I det gamle Egypt beskriver hieroglyfer at hvitløk ble gnidd på huden for å motvirke myggeplage uten at myggen ble mistenkt for å ha sammenheng med de mange feberrelaterte sykdommer.
Klassisk medisin
Den klassiske antikkens Hippokrates som levde fra 460 til 370 f.Kr. og er kjent som legekunstens far, skrev i sin bok om epidemier omfattet periodiske feberangrep. Rundt 168 f.Kr. ble urtemedisinen Qinghao beskrevet i litteraturen Wushi’er Bingfang i Kina, for å behandle malaria og 52 andre typer sykdommer. Kineserne var nok tidlig ute. I dag er alkaloid artemisinin, hvilket er avledet fra samme plante som kineserne benyttet, faktisk ett av de mest effektive antimalariamidlene. I 2012 oppdaget den kinesiske legen Tu Youyou artemisinins semisyntetiske derivater som benyttes mot malaria plasmodium falciparum, den farligste type malaria. Youyou ble for oppdagelsen tildelt den medisinske Nobelprisen i 2015.
Dårlig luft = mal aria
Den romerske forfatteren Lucius Columella assosierte i år 100 e.Kr. med at feberen med mygg ble avlet i varme myrer og fløy i tykke svermer og påførte skjulte sykdommer. Myggen var generelt ikke tidligere betraktet å være bæreren av sykdommen som etter hvert ville komme til å bli benevnt som malaria. Det var den italienske fysikeren Francesco Torti (1658 –1741) som benevnte sykdommen med dette navn, ettersom også han trodde at sykdommen skulle være luftbåren og stamme fra den dårlige luften (mal aria) som stiger fra sumper og myrer. Altså var man på dette sene tidspunkt faktisk ikke kommet lenger enn det eldgamle sagnet om Herkules og Hydra. Det var først i 1894 at den britiske legen Patrick Manson formulerte mygg-malaria-teorien. Fram til den tid antok en at malariaparasitter ble spredt i lufta.
Parasitten Plasmodium er malariasmitten
Plasmodium er en encellet mikroorganisme som kan leve inne i mygg av dennes blod som parasitter. Mygg injiserer spytt i huden for å lette blodføring fra sitt bytte som kan være et menneske. Noen myggs spytt inneholder plasmodium, hvilket vil injiseres sammen med spyttet i byttet og som resulterer i overføring av malaria. Sykdommen spres bare av kvinnelig mygg av arten Anopheles.
Symptomer på malaria
Malaria kan utvikle seg så raskt som i løpet av syv dager etter at en har blitt bitt av en infisert mygg. Inkubasjonsperioden er vanligvis 7 til 18 dager, avhengig av den spesifikke parasitten en er smittet med. I noen tilfeller kan det imidlertid ta opptil ett år for symptomer å utvikle seg. De første symptomene på malaria er influensalignende og inkluderer en kroppstemperatur på 38 grader Celsius eller mer, selv om den infiserte likevel føler seg varm og frisk. Det følger imidlertid snart hodepine, muskelsmerter, oppkast og diaré, dessuten føler en seg generelt uvel. Disse symptomene er ofte milde og kan noen ganger være vanskelige å identifisere som malaria. Ved noen typer malaria forekommer symptomene i 48-timers sykluser. I løpet av disse syklusene føler en seg kald ved begynnelsen. Deretter utvikles en høy temperatur, ledsaget av kraftig svette og tretthet. Disse symptomene varer vanligvis mellom 6 og 12 timer. Den alvorligste typen malaria er imidlertid som nevnt forårsaket av Plasmodium falciparum-parasitten. Det var den amerikanske legen, patologen og bakteriologen William Henry Welch som fastsatte dette navnet på denne malaria-varianten. Uten hurtig behandling kan denne typen føre til at en raskt utvikler alvorlige og livstruende komplikasjoner, for eksempel pusteproblemer og organsvikt. Oppsøk alltid uansett snarest lege.
Parasitten Microsporidia MB
Teamet av forskere ved bredden av Victoriasjøen i Kenya oppdaget en parasitt eller mikroorganisme benevnt Microsporidia MB hvilken lever i myggens tarm og reproduksjonskanal.
Mikrosporidia MB hindrer dannelse av Plasmodium
Mikrosporidia MB er også som plasmodium en encellet mikroorganisme, men hvilken gjerne defineres som en sopp ettersom denne er nært knyttet til disse artene. Ifølge forskerteamet reduserer Microsporidia MB etableringen av parasitten Plasmodium i myggens tarm. På dette vis svekkes koloniseringen i myggens spyttkjertler. Mikrosporidia MB kan således hindre at myggens spytt blir infisert av Plasmodium og kan på dette vis totalt beskytte mennesker og dyr fra å bli smittet av denne parasitten som altså forårsaker malariasykdommen. Mikroorganismen Microsporidia MB må vel benevnes som naturens eget verktøy mot malaria. Forskerne mener at Microsporidia MB er en realistisk kandidat som et miljøvennlig og bærekraftig middel for å ufarliggjøre skadelig myggbestand og kontroll over malariasykdommen, men det vil ta lang tid, i motsetning til eksempelvis massiv sprøyting med DDT – diklor-difenyl-trikloretan.
DDT diklor-difenyl-trikloretan
Dette middelet ble syntetisert allerede i 1874. Den sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller oppdaget imidlertid i 1939 at DDT, dreper ved å forstyrre nervesystemets funksjoner hos insekter. Müller fikk Nobelpris i fysiologi og medisin i 1948 for oppdagelsen. Mens middelet tok knekken på insekter som skader menneskene, lot det ikke til å ha noen innvirkning hverken på planter eller varmblodige dyr. Benyttelse av DDT akselererte voldsomt etter siste verdenskrig, til man fant ut at den utbredte bruken av DDT ikke bare drepte de målrettede skadedyrene, men også rovdyrene og parasittene til de samme skadedyrene, så vel som insekter og parasitter som var gunstige for mennesker. DDT ble likevel benyttet med stor suksess i kontrollen av insekter som overfører sykdommer som tyfus og malaria og har reddet millioner av mennesker over hele verden. Dessuten reduserte DDT effektivt avlingsskader.
DDT forbudt i vestlige land
Ut på 60-tallet begynte man å oppdage negative egenskaper ved virkningen av DDT, nemlig langsom omdannelse til ikke-giftige stoffer og det ble gjort diverse evalueringer som viste at DDT var dårlig oppløselig i vann og ble derfor heller ikke eliminert i urin, hadde ikke høy oppløselighet i fett, men akkumulerte seg i vevet. Insekter utviklet genetiske mutasjoner med resistens mot DDT og kunne tåle opptil 1000 ganger mer av stoffet. Dosene måtte økes, hvilket tjente den den kjemiske industrien. På slutten av 1960-tallet fant en studie utført i USA ut at DDT eller derivater av denne, befant seg i 100 prosent av de undersøkte tilfeller av menneskelig vev. Deretter begynte flere undersøkelser å knytte konsentrasjoner av DDT i fettvev med brystkreft, hovedsakelig i land som Mexico med lang historie omfattet bruk av DDT som sprøytemiddel. Det er også relativt nylig bevist at DDT endrer reproduktiv funksjon hos menn. Der hvor det ble målt høye konsentrasjoner av DDT var det et lavere nivå av testosteron, lavt sædvolum og redusert sædkvalitet. Etter hvert aktiviserte miljøforkjempere seg i kamp mot benyttelse av DDT, som ble forbudt i vestlige land i 1979, men benyttes fortsatt i Afrika.
Malaria er blitt både forebygg- og behandlingsbar
Malaria er imidlertid blitt en sykdom som etter hvert både er forebygg- og behandlingsbar. Den rammer imidlertid likevel med død der fattigdom er høy, der helsevesen ikke eksisterer eller fungerer dårlig. Hovedmålet med behandlingen er å sikre en fullstendig kur, det vil si rask og full eliminering av sykdommen fra pasientens blod, for å forhindre progresjon av ukomplisert malaria til en alvorlig sykdom eller død, eller for å forhindre kronisk infeksjon som fører til malaria-relatert anemi. Fra et folkehelse- perspektiv er målet med behandlingen å redusere overføringen av infeksjonen til andre ved å redusere det smittsomme reservoar. Dessuten å forhindre spredning av resistens mot malariamedisiner. Forskernes funn av malariamyggens parasitt Microsporidia MB vil på sikt kunne revolusjonere fjerning av malaria som et evigvarende, uløselig sykdomsproblem, men det vil likevel gå lang tid før verden i framtiden kan hevde å dominere problemet.
Befolkning i Afrika rammes
Afrikanere sør for Sahara bærer en umåtelig høy andel av de globale malariatilfellene. I 2018 var det beregnet å være 228 millioner tilfeller av malaria over hele verden, hvorav Afrika sør for Sahara bar hele 93% av alle disse tilfellene og 94% av dødsfallene. I den grad det kan beregnes når det er snakk om tapte menneskeliv, koster sykdommen det afrikanske kontinentet visstnok 12 milliarder dollar i året i direkte tap.
Denguefeber
Samme strategien som skal igangsettes ved hjelp av Mikrosporidia MB har blitt demonstrert forut i en by i Nord-Australia der mygg smittet med bakterien Wolbachia som ble distribuert tilsvarende malaria. Denguefeber er en infeksjonssykdom som skyldes smitte med denguevirus via stikk fra smittebærende mygg som ved malaria. Det ble imidlertid satt en effektivt stopper for alle utbrudd av denguefeber i den nord-australske byen i løpet av fire år. Sykdommen kan medføre varierende grader av influensalignende sykdomsbilder, oftest med utslett. Personer som smittes for andre gang, kan bli livstruende syke.
Denguefeber finnes i alle tropiske regioner mellom 25. nordlige og sørlige breddegrad. Om lag halvparten av verdens befolkning bor i denguefeberområder. Omkring 380 millioner mennesker smittes årlig av denguevirus og sykdommen tar hvert år omkring 25.000 liv.
WHO meddeler resistens mot malaria
I forrige måned rapporterte for øvrig verdens helseorganisasjon at framgangen i kampen mot malaria, som altså dreper mer enn 400.000 mennesker årlig, hadde stoppet opp ettersom både parasitten og myggen viste økende motstand mot behandlinger. Det har blitt rapportert om resistens mot medikamentet Artemisinin i flere regioner og dessuten insektmiddelresistens i 73 land i 2019. Den nye RTS,S malariavaksinen som ble godkjent i 2015, har lav effekt og reduserte bare malariatilfeller med 39% og alvorlige tilfeller av 29% i kliniske studier. Denne effekten av vaksinen er lav sammenlignet med andre vaksiner for barn. Det har ikke videre vært noen signifikant reduksjon i det årlige antallet malariatilfeller siden 2014. Dersom bedre metoder ikke snarlig blir utviklet for å kontrollere sykdommen, kan hittil oppnådd framdrift bli snudd. Oppdagelsen av mikroben Microsporidia MB kommer således beleilig da pågående malaria-kontrolltiltak altså begynner å bli sett på som utilstrekkelig eller er i ferd med å bli ineffektiv.
14/05/2020
I got what you intend, saved to bookmarks, very decent internet site.
Really enjoyed this blog article.