Militærkupp i Myanmar – nobelprisvinner Aung San Suu Kyi arrestert

Statsrådgiver Aung San Suu Kyi, president Win Myint og Myanmars øvrige ledelse er blitt arrestert etter militærkupp i Myanmar i dag tidlig.

 

Mandag morgen tok hæren over styret av Myanmar eller Burma som forut var den tidligere britiske koloniens navn. Dette etter å ha arrestert landets ledere inkludert statsrådgiver, den verdenskjente Aung San Suu Kyi, samt andre ledende politikere. Det er blitt erklært unntakstilstand i ett år framover.

 

Påstått valgkorrupsjon

Kuppmakerne ledes av hærenes øverste general Min Aung Hlaing, hvilken heretter skal fungere som Myanmars leder. Denne hadde anklaget landets myndigheter for ikke å ha etterkommet oppfordring om å avdekke påstandene om svindel vedrørende valget som ble avholdt i november i fjor. Generalen har sagt at det ville bli avholdt nytt valg, men han ga derom ingen spesifikk tidsramme. Han lovet imidlertid å la det fungerende demokratiske flerpartisystemet operere på en rettferdig måte. Soldater har blitt utplassert i hovedstaden Naypyidaw, slik som i det kommersielle senteret, byen Yangon og andre byer.

 

Militærdiktatur i 50 år

Kuppet i dag skaper imidlertid ingen ukjent situasjon for landet som er blitt regjert av militær-regimer i omring femti år, helt fram til 2011, inntil demokratiske reformer ble igangsatt. Burma som altså hadde vært en britisk koloni, fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1948. Hærens leder Ne Win, var statsminister i tiden fra 1958 til 1960, da denne selv tok overtok makten gjennom et statskupp i 1962 og innledet et direkte militærdiktatur under Burma Socialist Program Party – BSPP. Dette varte i 26 år, undergitt et påskudd om å redde landet fra oppløsning. Win styrte under betegnelsen president fra 1962. I 1981 trakk president Win seg både som formann for BSPP og som president for statsråd grunnet voldelige protester, men forble likevel ved makten fram til 1988. Således styrte han Burma under hele landets sosialistiske periode fra 1962 til 1988.

 

SLORC

Med jevne mellomrom, på hele1980-tallet, hadde det vært student- og arbeideropptøyer i Myanmar. Intensiteten i protestene utviklet seg sommeren 1988 så voldsomt at de væpnede styrkene ledet av general Saw Maung, tok kontroll. Tusenvis av demonstranter ble nedslaktet. Den konstitusjonelle regjeringen ble deretter erstattet av et militært såkalt State Law and Order Restoration Council – SLORC, med general Maung som formann i tillegg til at denne opptrådde som statsminister. SLORC endret navnet på landet til Myanmar. Det ble også gjennomført økonomiske reformer og beroende grunnlov som hadde blitt utarbeidet i 1974 av den forrige regjeringen, ble revidert. I 1990 ble det holdt valg. De to største partiene var National Unity Party – NUP, som var etterfølgeren til BSPP og koalisjonen National League for Democracy – NLD. Det sistnevnte vant valget overlegent. SLORC ville imidlertid ikke tillate at den nyvalgte lovforsamlingen kunne samles.

 

Student- og arbeideropptøyer

Militærregimet ville dessuten ikke løslate en tidligere general og kollega av Ne Win, samt Aung San Suu Kyi som var blitt satt i husarrest. Suu Kyi var datteren til den drepte nasjonalistiske lederen general Aung San. Denne generalen hadde kjempet mot det britiske kolonistyret forut for landets selvstendighet. Han regnes som faren til det moderne  Myanmar, men var blitt drept i et attentat bare ett halvt år før han nådde sitt mål. Arrestantene var blitt satt i husarrest i juli 1989. Militærregimet ble internasjonalt fordømt for nedslakting av demonstrantene i 1988 og andre forhold. Fordømmelsene fikk særlig publisitet ved at Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris i 1991. Hun forble imidlertid fortsatt sittende i husarrest fram til 1995 og deretter arrestert med jevne mellomrom. Suu Kyi spilte en nøkkelrolle i protestene mot militærjuntaen i 1988. Hun tilbrakte samlet nesten 15 år i husarrest i perioden 1989 til 2010.

 

Sanksjoner ettergis

I april 1992 ble Saw Maung erstattet som formann for SLORC av general Than Shwe. Myanmar ble utsatt for internasjonale sanksjoner, hvilket medførte at en rekke politiske og sosiale endringer ble tvunget fram i Myanmar, hvilke brakte landet ut av isolasjon og ga Suu Kyi sjansen til å delta i landets ledelse. Etter valget i april 2012 opphevet USA og EU noen av de løpende økonomiske sanksjonene og andre restriksjoner innført tidlig på 1990-tallet. I november 2012 besøkte til og med USAs president Barack Obama landet. Myanmars valuta fikk ellers verdiansettelse på verdensmarkedene, hvilket ga grunnlag for økonomisk utvikling i landet.

 

Rohingya-situasjonen i Myanmar

Suu Kyis rykte som angivelig menneskerettsforkjemper har blitt overskygget av hennes og Myanmars behandling, inkludert tortur, ulovlig arrestasjon og forvaring, begrenset bevegelse, restriksjoner på religiøs praksis og diskriminering i arbeid og tilgang til sosiale tjenester, tilknyttet Rohingya-folket. Disse er et mindretalls muslimsk folkeslag i Myanmars ellers blandende befolkning. Rohingyaene har således blitt tvunget til å flykte til det muslimske nabolandet Bangladesh, hvor disse lever i tettpakkede flyktningeleirer på et eksistensminimum. Myanmar representert av Suu Kyi, ble dømt i Den internasjonale domstolen i Haag i 2019. Hennes tidligere tilhengere fordømmer henne og sier at «hun vendte det blinde øyet til voldtekt, drap og mulig folkemord og nektet å fordømme eller erkjenne beretninger om grusomheter». Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Den internasjonale domstolen i Haag dømte Myanmar til å beskytte Rohingya-muslimer» – link: https://www.em24.uk/den-internasjonale-domstolen-i-haag-domte-myanmar-til-a-beskytte-rohingya-muslimer/

 

Suu Kyis parti vant valget

Nobelprisvinneren Suu Kyis parti, National League for Democracy, hevder å ha vunnet valget i november med fantastiske 83 % av stemmene. Suu Kyi oppfordret folket til å protestere. Hun proklamerte et opprop «De militæres handlinger er for å sette landet tilbake i et diktatur. Jeg oppfordrer folk til ikke å akseptere, men iherdig å protestere mot kuppet.» Kuppet, som støtter opposisjonen, kom nok imidlertid ikke som noen overraskelse. Dette ettersom det helt siden valget november har vært sterk spenning mellom regjeringen og hæren. Hæren krevde omvalg, hvilket har blitt ignorert av Suu Kyi sin regjering.

 

Verden fordømmer kuppet

En rekke land har imidlertid fordømt kuppet på det sterkeste og bedt om at de arresterte lederne skulle løslates. USAs nye utenriksminister Antony Blinken oppfordret hæren til å “reversere dennes handlinger umiddelbart”. En talsmann for FNs generalsekretær António Guterres advarte mot «et alvorlig tilbakeslag for demokratiske reformer i Myanmar».

 

 

 

Featured image: Demonstrasjoner i Myanmar

01/02/2021