En tysk fregatt skal i august krysse Sør-Kinahavet utenfor landenes lovlige 12 nautiske mils sjøterritorium. Det er første gang tysk marine viser seg i dette internasjonale havpartiet på nær 20 år. Storbritannia sender også en flåtestyrke til Øst-Asia, i mai når det nye hangarskipet HMS Dronning Elizabeth på jomfrutur med tilhørende sikringsarmada, seiler hit. Frankrike har også kunngjort sin tilstedeværelse med en atomdrevet angrepsubåt og krigsskip patruljerende i Sør-Kinahavet. USA hyller støtten fra sine NATO-allierte.

 

Kina har etablert militære utposter på kunstige øyer i Sør-Kinahavet, som Kina hevder nesten i sin helhet å være innen sitt domene av historiske årsaker, hvilket avvises av Vietnam, Malaysia, Brunei, Taiwan og Filippinene. Den sistnevnte stevnet Kina inn for den internasjonale voldgiftsretten i Haag og fikk i 2016 medhold i at Kina ikke har noe å hevde ut over internasjonal havrett. Kina nektet imidlertid å delta i saken og avviste senere kjennelsen som ugyldig.

 

Respekt for folkeretten
Som andre land har USA en nasjonal interesse i å opprettholde fred og stabilitet, samt respekt for folkeretten. Denne driver jevnlig operasjoner for å demonstrere frihet ved å navigere amerikanske fartøy og passerer derfor demonstrativt like i nærheten av noen av Kinas kunstige øyer som er militarisert. Amerikanerne har forventelig ennå ikke blitt beskutt. USA ivaretar tilgang til internasjonale vannveier.

Washington beskylder Beijing for å ha militarisert Sør-Kinahavet og forsøkt å skremme sine asiatiske naboer. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/

 

Også i Øst-Kinahavet
Det kinesiske utenriksdepartementet har uttalt at «de kan ha frihet til navigasjon og overflyging i vannveien i henhold til internasjonal lov, men de kan ikke undergrave suvereniteten og sikkerheten til kystlandene.» I januar vedtok Beijing likevel en lov som tillater kystvakten å skyte på utenlandske fartøy som ikke retter seg etter kystvaktens instruksjoner. Loven er et normalt innenlandsk tiltak som ikke er rettet mot et bestemt land og er ingen endring i Kinas havpolitikk.

Japanerne har lengere nord langs Kinas øvrige selvbestemte sfære, fått erfare kinesernes ønske om å utvide sitt revir med henvisninger til artikkelen i www.em24.uk – «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/

 

Rundtliggende land bevæpner seg
Filippinene har i disse dager inngått avtale med India om kjøp av BrahMos cruise-raketter, som inderne produserer i et joint venture selskap med russerne. Disse rakettene som kan benyttes fra både båter, fly og land, har supersonic hastighet på om lag 2.8 Mach eller 4.300 km/time og er betraktet som det ypperste av verdens sådanne rakett-typer. Beregnet rekkevidde for disse rakettene har vært 290 km, men inderne har ved test truffet mål 400 km unna og større rekkevidder er mulig. Rakettene er ekstremt vanskelig å avskjære og skyte ned for fiende-fly på grunn av sin hurtighet.

Filipinene har ved offentliggjøring av sitt kjøp, således informert kineserne om at disse vil kunne reagere om skulle de skulle bli tråkket på tærne. India har for øvrig i løpet av den senere tid, vært i samtaler med flere sørøst-asiatiske land også inkludert Thailand, Indonesia og Vietnam, om å selge disse sjøbaserte BrahMos raketter.

 

Quad alliansen
India har i de senere år tradisjonelt vært verdens største våpenkunde med kjøp av opptil 10 prosent av verdens totale våpenomsetning. Landet har imidlertid bygget opp en våpenindustri som faktisk etterhvert vil bli en konkurrent til USA, som er verdens største våpeneksportør med 33 prosent av årlig våpensalg.

India holdt seg nøytrale under den kalde krigen og handlet våpen både fra USA som de gjorde fra Sovjetunionen før dennes oppløsning. India er imidlertid en av Quad alliansen som  består av USA, Japan, India og Australia, som er inkludert i president Bidens plan om å innkapsle Kina. Landene holder felles marineøvelser i Kina-havene.

I januar i fjor seilte også den kanadiske marine nær Sør-kinahavet og passerte provokativt, som en støtte til Taiwan, gjennom Taiwansundet på vei til øvelser i nærheten sammen med australske, japanske og amerikanske marinefartøy. Det vises til artikkelen i www.em24.uk – «Vestens stormakter skal defilere i Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/vestens-stormakter-skal-defilere-i-kinahavet/

 

 

Featured image: Havrettsdomstolen i Hamburg ITLOS
(International Tribunal for the Sea Law) er et uavhengig rettsorgan som ble opprettet ved FNs havrettskonvensjon fra 1982. Den har jurisdiksjon over enhver tvist om tolkningen eller anvendelsen av konvensjonen, og over alle forhold som er spesifikt foreskrevet i enhver annen avtale som bestemt inkluderer denne domstolen jurisdiksjon.

15/03/2021