Scottish National Party – SNP, har publisert en orientering om ny folkeavstemning vedrørende unionen med England. Denne presentasjonen kom på et tidspunkt som Storbritannia er befengt med problemer vedrørende covid-19 og den usikre effekten av Brexit.
Skottlands statsminister Nicola Sturgeon, som i dag leder skottenes mindretallsregjering, er oppsatt på snarest å få avholdt en ny folkeavstemning om Skottlands fortsatte tilhørighet til Storbritannia ettersom valget i 2014 ikke forutsatte at britene skulle forlate EU. Sturgeon sier at etter det skotske parlamentsvalget, som avholdes i mai i år, vil det komme til å bli krevd rett til å avholde en ny folkeavstemning om unionen. Sturgeon har antydet at dersom dette krav forsøkes blokkert av London, vil kravet bli brakt inn for rettslig avgjørelse.
Storbritannia hadde måttet akseptere den skotske folkeavstemningen i 2014, men hevder at det ikke er behov for en ny avstemning ettersom uavhengighet den gang ble avvist av de skotske velgerne med et resultatet på det enkle spørsmålet: «Skal Skottland bli et uavhengig land?» Opptelling av stemmene den gang viste at et flertall stort 2.001.926 eller 55,3 % av de stemmeberettigede, stemte nei til spørsmålet, kun 1.0617.989 eller 44,7 % stemte ja. For å vinne ved simpelt flertall, måtte i tilfelle ja-stemmene ha oppnådd et antall på minst 1.809.958.
Brexit endret skottenes situasjon
Statsminister Nicola Sturgeon
Stemningen i Skottland endret seg imidlertid drastisk etter Brexit-valget den 23. juni 2016. Kun 1.018.322 eller 30,0 % av de stemmeberettigede skottene stemte for å forlate EU, mens derimot 1.661.191 eller 62 %, stemte for å forbli i det europeiske fellesskapet. Hele Storbritannia samlet, valgte imidlertid å forlate EU med 52 % mot 48 % av stemmene. Skottene med dennes leder av SNP, som i dag har 61 av de 129 setene i det skotske parlamentet, uttrykte straks stor misnøye med Storbritannias EU-valg. Dette ble ikke bedre etter at britene presenterte endelig sluttavtale med EU, som ble signert rett før jul i fjor. Britenes dårlige behandling av covid-19-situasjonen har dessuten virket som en katalysator på Sturgeon og hennes meningsfeller om ønsket om å riste av seg det engelske åket.
James den 1.
For mange skotter har det hele tiden vært en sterkt vilje om løsrivelse fra Storbritannia, siden Acts of Union ble akseptert i 1707, da det engelske og skotske parlamentet ble oppløst ved opprettelse av kongeriket Storbritannia med et felles britisk parlamentet. Forhandlingene om en union mellom kongerikene England inkludert Wales og skottene hadde kontinuerlig pågått med negative avgjørelser i det skotske parlament både i 1606, 1667 og 1689. Begge land sammen med Irland, har imidlertid siden 1603 hatt felles konge med den første av disse, James den 1. (Størstedelen av Republikken Irland løsrev seg imidlertid i 1922.) Årsaken til enighet om unionen i 1707, var engelskmennenes dribling som hadde påførte skotske investorer enorme tap tilknyttet et mislykket forsøk på å opprette en koloni i Panama. I prinsippet bør det vel kunne påstås at engelskmennene kjøpte Skottland ved dribling av skotske investorer.
Skotsk parlament 1999
Statsminister Toni Blair
I 1994 ble skotten Tony Blair valgt som Labour Partys leder og ble senere britenes statsminister fra 1993 til 2007. Mange forventet nok at skottene ville benytte denne anledningen til å presse fram et eget parlament, med hvilket disse lyktes og hvilket ble opprettet i 1999. En mer dramatisk roman enn virkeligheten, Celtic War on Terrorism, ble skrevet i 1996 ut fra forventningene om at et parlament endelig måtte komme som følge av at skotten Tony Blair satt ved roret i Storbritannia – link: https://www.em24.uk/eagle-ross-bok-celtic-war-on-terrorism-omtale-og-utdrag/
Boris Johnson avleder med covid-19
Statsminister Boris Johnson
Britenes statsminister Boris Johnson har imidlertid oppfordret skotske nasjonalister til å slutte å skvaldre i det uendelige om enda en folkeavstemning om uavhengighet, men i stedet heller konsentrere seg om å komme seg ut av covid-pandemien. Folkeavstemningen i 2014 hadde vært «én gangs, en generasjons-begivenhet» hadde også Sturgeon uttrykt den gang etter valget, men det var altså forutfor at Storbritannia hadde forlatt EU.
Statsminister Johnson har presisert at statsminister Sturgeons fanatisme om ytterligere en uavhengighetsavstemning etter det skotske valget, som altså avholdes i mai i år, er en avvikende taktikk for å distrahere oppmerksomheten vekk fra SNPs dårlige håndtering av dennes innenrikspolitikk og det faktum at SNP-regjeringen ikke har vært kapabel til å levere gode resultater hverken vedrørende utdanning eller andre essensielle uløste problemer.
Johnson og Sturgeon i passiar
Johnson har utvilsomt ingen interesse av å diskutere problematikken om skottenes separasjon fra Storbritannia med skotske nasjonalister. Denne avleder diskusjonen stadig med desperat pandemisnakk. «Jeg tror det ikke er korrekt å snakke i det uendelig om enda en folkeavstemning når jeg tenker på at det skottene virkelig ønsker, er det å bekjempe denne pandemien. Jeg ser ikke noen interesse av å gå vill i en meningsløs konstitusjonell krangling om en folkeavstemning, om tema som endelig ble avgjort for kort tid siden.» Statsminister Johnson har mer enn en gang triumferende uttalt at skottenes statsminister Sturgeon i sin tid altså skal ha sagt at valget i 2014 hadde vært «én gangs, en generasjons-begivenhet» og hun skulle forholde seg til dette. Dette var imidlertid før britene var ute av EU, hvilket for øvrig sterkt vil komme til å påvirke EUs skjebne, tatt i betraktning alle de østeuropeiske land med svak økonomi, som etter britenes innlemming i 1973 har tilkommet unionen EU. Disse rir på og utnytter hemningsløst de gjenværende lands økonomier, hvilket medførte britenes utgang.
Det vises til artikler i www.em24.uk – «Skottene forsterker kravet om ny avstemning om frihet» – link: https://www.em24.uk/skottene-forsterker-kravet-om-ny-avstemning-om-uavhengighet/ – samt «EU – endelig over og ut for UK» – link: https://www.em24.uk/eu-endelig-over-og-ut-for-uk/
29/01/2021
