ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Amerikanerne ble rammet. Forut hadde japanerne blitt rammet. Dessuten ble også lille Norge rammet, hvilken synes på vei i en ny krise, men dog nå disponerer Norge avhjelpende penger «på bok» som imidlertid daglig arbeider for tredjemanns interesser i utlandet. Oljefondets verdi øker eller minsker stort sett ikke mer enn den gjennomsnittlige endring i det internasjonale aksjemarkedet, fratrukket ukjent inflasjon, men det skrytes av at det tjenes penger når kronas verdi synker. Det ville vel være mer bekvemt å opplyse Oljefondets verdi i US-dollar eller euro.

 

Nå står Sør-Korea over for det samme dilemma som spesielt Japanere sto ovenfor for tretti år tilbake. Landet erfarer utilbørlige stigende eiendomspriser og voldsomt anspente børshandler. Dette bevirker skjerpende frykt for at en markedsmessig opprivende ikke tilsiktet økonomisk, negativ bølgedal er nært forestående.

 

Ballongen sprekker

Boligområde i Seoul

Sør-Korea, som er Asias fjerde største økonomi etter Kina, India og Japan opplever en tilnærmet økonomisk situasjon som også japanerne i sin tid gjorde. Det er økende bekymringer i Sør-Korea for landets svimlende økning av eiendomsprisene, et mildest talt overopphet aksjemarked og forsterkede husholdningsgjeld, i kombinasjon kan dette skape en oppblåst ballong som brister. Dette slik at hele den sørkoreanske økonomien går i stå. Det gjorde altså den japanske økonomien for vel tretti år siden. Japans ballong sprakk. Den overopphetede luften i ballongen trengte mer plass, med den følge at bankenes forut ivrige utlån var uopprettelige for inndrivelse, idet eiendommene ikke lenger hadde relevant verdi for lånet, ettersom det manglet kunder til nødvendig prisforlangende.

Spanjolene gjorde også samme erfaring for femten år siden og millioner av boliger står nå fortsatt ledige og usolgte i håp om at trenden tilsynelatende skal snu av seg selv og prisene vil stige, hvilket ikke skjer i en bråvending. Til dette mangler dessverre spanjolene japanernes innovasjon.

 

Eiendom genererer mindre risiko

Boliger i Sør-Korea

Sør-Koreas finansmyndigheter har i sommer tatt innledende grep mot at landets japanlignende scenario skulle oppstå. Lokale banker er blitt pålagt reduksjon av antallet lån uten påkrevet sikkerhet for å begrense husholdningenes personlige gjeldsgrad. Sørkoreanske husholdninger skylder et rekordhøyt beløp på 1,43 billioner euro. Det siste året har dette steget med nesten én tidel. Finansmyndighetens tiltake reduserte imidlertid ikke eiendomsprisene som fortsatt stiger og er overvurderte grunnet at det er større pågang etter boliger enn markedet kan framskaffe. Dessuten investerer investorer i eiendommer forut for alternativt i aksjer. Risikoen for tap er mindre i eiendommer enn i aksjer i selskap som kan gå konkurs. Eiendommene kan kun miste verdi. Verdien kan likevel stige på lang sikt. Risikoen for långivere er nå på et nivå som har medført at kommersielle banker har suspendert å gi nye lån til verdipapirinvesteringer. Det vil si at disse forventer et krakk i aksjemarkedet.

 

Industribedrifter mister formuen og flytter til India

Industribedrift

Sørkoreanerne sliter også med økende statsgjeld og fallende egen eid aktiva, eller selskapsformue innen både produksjonsindustri og tungindustri, samt betydelig økning i arbeidsløsheten. At formuen synker i industrien forklarer nok den desperate pågangen på børsen hvor investorene forsøker å redde det som reddes kan ved å kjøpe aksjer i det som fortsatt har tilsynelatende stabil verdi, hvilket presser aksjeprisene opp på denne type bedrifter, mens aksjeverdien synker tilsvarende for aksjer i den industrien som selges. Bedrifter som er avhengig av store mengder arbeidskraft, har tatt affære og flytter produksjonen til India hvor arbeidskraften er billigere.

 

Kina får skylden

Kinas president Xi Jinping

Eiendomsprisene stiger over store deler av verden. Dette kan komme av de lave rentene de siste årene. Kina påberopes imidlertid likevel som den store syndebukken i Sør-Korea som ellers i verden, å være opphavet til landets økonomiske problemer, hvilket angivelig beskyldes med rett eller urett, avhengig av hvem som uttaler seg, forsettlig å ha plantet koronapandemien blant verdens befolkning for å lamme dennes verserende verdensorden. Dette slik som den kinesisk generalen Qiao Liangs beretter i sin bok «Unrestricted Warfare». Her framkom det forslag om hvordan Kina kunne bli en framtidig global supermakt.

Boken tar blant annet opp forholdet med å eksportere et virus for å skape en pandemi. Det kan leses om generalmajor Liangs meninger eller kanskje til og med anbefalinger som faktisk har blitt etterkommet, med eller uten forsettlighet, i omtale av president Xi Jinpings tale til folket på Den himmelske freds plass tilknyttet 100 års-feiringen for kommunistpartiets grunnleggelse i artikkelen i www.em24.uk – «En ny Hitler – president Xi Jinping truer verden», avsnitt «Covid-19 et biologisk våpen» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/

 

Kjemper i markedene

Sørkoreansk verft

Sørkoreanernes største bekymring synes rettet mot den tradisjonelle pengeprodusenten produksjonssektoren. Bedrifter innen denne gruppe tidligere lønnsomme virksomheter, spesielt innen høyprofesjonelt digitalt utstyr, taper marked i stadig større grad til Kina, men også USA og EU-relaterte land påvirker Sør-Koreas markedsandeler negativt på verdensbasis. Problemet gjelder imidlertid også andre faktorer i den sørkoreanske nasjonaløkonomien, herunder inkludert både bilsektoren, stålindustrien og verftsindustrien, hvilket har gitt betydelig grunnlag for landets sysselsetting. Også innen halvlederproduksjon hvor Sør-Korea tradisjonelt har vært verdensledende, kjemper denne for å holde utenlandsk konkurranse på avstand.

 

Nordmenn deler Sør-Koreas boligproblemer

Boligkø

Som i Norge har altså sørkoreanerne problemer med å skaffe tak over hodet for folk. I Norge skulle dette være unødvendig. Det er avgjort politikeres feil. Norges kommende regjering må derfor sette inn tiltak sett fra forbrukernes perspektiv for å stoppe den raske prisveksten og gjøre det mulig for folk å kjøpe bolig.

I Norge hadde man forut eksempelvis OBOS som et mulig alternativ for å hjelpe folk med å skaffe seg den første boligen. Nå er imidlertid OBOS overtatt av korrupte ledere som indirekte beriker seg selv angivelig gjennom sin familie, ved å drive en tilsynelatende forretningsmessig virksomhet som går ut på å forsyne sine familier med formuer ut av OBOS-medlemmenes rettmessige aktiva. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Korrupsjon i OBOS? Salg av leilighetsbygg til boligdirektørens familie» – link: https://www.em24.uk/korrupsjon-i-obos-salg-av-leilighetsbygg-til-boligdirektorens-familie/

Det er således ikke særlig rart at venstresiden øker sin oppslutning i Norge. Den nye regjeringen etter valget må således representere flertallet av befolkningen og ikke snakkesalige særinger som har meldt seg inn i et parti for, ved korrupsjon, å sikre seg sin framtidige karriere. Det henvises herom til en annen artikkel i  www.em24.uk – «DNB i ny hvitvaskingsskandale» – link: https://www.em24.uk/dnb-i-ny-hvitvaskingsskandale/

 

Samfunnstjenende virksomhet

Ubebodde boliger i London

Utbyttere av den norske nasjonens sparepenger, som riktignok er tilkommet ved det man kan kalle tilfeldighet, er investert i utlandet hos blant annet simple ryttere på velstanden skapt av andre.

Mer enn 30 prosent av fasjonable boliger sentralt i London er ubebodd. Boligene er kjøpt av profesjonelle investorer, født med gullskje i munnen, og beror ubebodd i forventning om at eiendommenes verdi skal stige uten at boligen skal slites ned av leietagere. Det er ikke her snakk om småpenger. Dette er imidlertid bare et eksempel fra London. Slik er det i masse byer over hele verden. Det norske oljefondet er både direkte og indirekte med i finansieringen av denne type ikke samfunnstjenende virksomhet, mens denne andel av pengene kunne ha arbeidet samfunnsøkonomisk lønnsomt i Norge.

Den nye regjeringen som kommer må imidlertid arbeide for å produsere flere boliger med sosial profil, herunder blant annet å endre OBOS-foretaket tilbake til det initiativtagerne i sin tid ønsket ved etableringen av denne ordningen.

 

 

Featured image: Børsen i Seoul

06/09/2021