Nye rapporter fra opponenter viser at i Kinas Xinjiang-region utnyttes hundretusenvis av uigur-muslimer som slaver til å plukke bomull og lage bomullsprodukter.

 

Kineserne produserer en femtedel av alle bomull i verden. Store, vestlige motehus skal vitende delta i misbruket av den etniske uigurminoriteten i Xinjiang-regionen.

 

Norske koronamasker tvangsprodusert

Fra uigur fabrikk

Dokumentasjon har avdekket at uigurene i Xinjiang-regionen blant annet har vært utnyttet til å produsere enorme mengder koronamasker, hvilket også er blitt kjøpt i Norge av norske helsemyndigheter. Den norske statsministeren Erna Solberg har kontrollert mottak av masker produsert i Xinjiang-regionen av de flittige, moderne slavearbeiderne. Det vises innledningsvis ellers til artikkel i www.em24.uk «En million uigurer internert i Kina» – link: https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina/

 

Uigurer plukker bomull

Etter nye rapporter ble det funnet bevis som tyder på at uigurske internerte arbeidere blir tvunget til å håndplukke bomull. Med henvisning til online-regjeringsdokumenter skal anslagsvis 570.000 arbeidere fra tre uigur-regioner ha blitt mobilisert til bomullsplukkingsoperasjoner i 2018, under den kinesiske regjeringens tvangsmessige ledelse av arbeidsopplæringsplan på militær maner. Tidligere internerte uigurer skildrer sjokkerende historier om livet i arbeidsleirene, som av kinesiske myndigheter betegnes som utdannings- og yrkesinstitusjoner for etniske minoriteter og dissidenter i Xinjiang-regionen for å bli politisk rettroende kinesere. Dette har nå igjen kommet i søkelyset etter forskning og publisering blant annet av den USA-baserte «tenketanken» Center for Global Development.

 

Store motemerker utnyttet slavearbeidet

Slavearbeid

Kjente motemerker som eksempelvis Nike, Adidas, Zara, H&M og andre, er store avtagere av slavenes bomullsprodukter. Xinjiang-regionen produserer beregnet mer enn over 20 % av verdens bomullprodukter og er en storaktør i den globale tekstilforsyningskjeden. Presidenten for den verdensbaserte Uigur-kongressen i München, oppfordret selskap til ikke å støtte Kinas menneskerettighetsbrudd. «Koblingen mellom moderne slaveri og selve folkemordet kan ikke skilles», sa presidenten.

Tilknyttet uigurers tvangsarbeid kommenterte en verdensledende autoritet Kinas politikk for å holde landets etniske minoriteter tilbake, inkludert de muslimske minoritetene omfattet uigurer og kasakker i Xinjiang-provinsen. Vestlige regjeringer ble også oppfordret til å gjøre mer for å stoppe dette misbruket. Det er imidlertid ikke registrert noen reelle tiltak for å stanse det som blir definert som folkemordet på uigurene. Spesielt er at ingen europeiske land har iverksatt noen konkrete avvergende tiltak selv om det høylytt forfektes motstand.

 

Domstoler ignorerer

Den internasjonale straffedomstol – ICC

Den internasjonale straffedomstol – ICC, som Beijing er medlem av, er en permanent, internasjonale domstol for å håndtere nettopp slike forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Denne har myndighet til å straffeforfølge enkeltindivider for internasjonale forbrytelser der nasjonale rettssystem ikke er villig eller i stand til, selv å gjøre dette. Denne domstolen har imidlertid nektet å ta imot klage vedrørende folkemordet som foregår i Kina. Dette gjelder også andre internasjonale institusjoner og organisasjoner av hvilket Beijing er medlem. Hittil har Beijing bare blitt gjenstand for amerikanernes Uyghur Human Rights Policy Act – proposisjon vedtatt av USAs Senat. Amerikanerne har imidlertid aksjonert. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Uyghur Human Rights Policy Act – proposisjon vedtatt av USAs Senat» – link: https://www.em24.uk/uyghur-human-rights-policy-act-proposisjon-vedtatt-av-usas-senat/

 

Automatisk innsamling av opplysninger

US konstruert bilde for IJOP

Kineserne samler informasjon til et avansert dataprogram. De samlede data er benevnt Integrated Joint Operations Platform – IJOP. Her finnes data som identifiserer kandidater for eventuell internering grunnet disses potensielle framtidige risiko rettet mot den kinesiske kommunistiske samfunnsorden.

Opplysningene samles både automatisk og manuelt og inkluderer navn på uigurere eller andre individer, som blir evaluert av politi og sikkerhetstjenesten, hvilken uten rettslig dom menes å kunne kvalifisere for eventuell internering og arrestasjon.

Opplysninger som registreres kan eksempelvis være individets telefonnummer eller annen kommunikasjonsmessig kontakt. Dessuten registreres opplysninger fra ansiktsgjenkjenning- og iris-skannere, DNA, samt også eventuelle intelligenstester. Videre, enhver mistenkelig oppførsel omfattet forhold som om individet har studert Koranen, om vedkommende bruker religiøst betonte klær som hijab eller har helskjegg. Det har interesse om individet har hatt telefonsamtaler til utlandet eller har slektninger der. Selvfølgelig registreres forhold om vedkommendes adresse, samt om vedkommende har foretatt internasjonale reiser, herunder spesielt til Koranens hellige steder. Bare rundt 10 % av individene på listen skal imidlertid være arrestert eller blitt internert på grunn av mistanke om terrorisme. Det vises blant annet til artikkel i www.em24.uk «USA har fjernet kinesisk terroristgruppe fra terroristlisten» – link: https://www.em24.uk/usa-har-fjernet-kinesisk-terroristgruppe-fra-terroristlisten/

 

Dataprogrammert internering

Fengsel i Xinjiang regionen

Lekkede politidata fra Beijing viser at minst én million etniske uigurer i Kinas Xinjiang-provins blir systematisk valgt for arrestasjon og internering via dataprogrammet IJOP ut fra markert mistenkelig atferd, hvilke en Human Rights Watch – HRW-rapport har funnet utilbørlig. Dataprogrammet har listet over 2.000 fanger fra Aksu-prefekturet ved Kinas nord-vest grense opp mot Xinjiang. Disse lekkede politidata er ytterligere bevis på Kinas kyniske undertrykkelse av Xinjiangs tyrkiske muslimer med moderne teknologi. HRW identifiserte imidlertid selvfølgelig ikke den fordekte kilden til listen, med henvisning til personens sikkerhet. Men rettighetsgruppen sa at den hadde innhentet listen omfattet detaljerte arrestasjoner fra midten av 2016 til slutten av 2018, fra en kilde som tidligere hadde levert audiovisuelt innhold hentet fra innsiden av et interneringsanlegg i Aksu-prefekturet.

«Dette var første gangen vi har blitt oppmerksomme på IJOP-data i aksjon for å foreta arrestasjoner», sa en av HRWs-lederne. De som var kvalifisert for internering ble sporet ved hjelp av dette IJOP-programmet før sikkerhetstjenesten sendte de til indoktrineringsleirene, framhevet HRW-lederen. Kineserne benytter stadig eskalerende ressurser på overvåkningen som følgelig reduserer at risiko overlates til tilfeldigheter vedrørende samfunnets utvikling.

Heftig internasjonal kritikk av Beijings ekstreme politikk i Xinjiang blir avvist uten å ha noen tilsynelatende påvirkning. Kritikken preller av myndighetene som om man spruter vann på gåsa. Interneringsleirene blir av kineserne betegnet som viktige utdannings- og yrkesinstitusjoner. Alle som har blitt innesperret i forsøket på å bli omvendt i henhold til den allmenne kinesiske samfunnsmodellen, og blitt uteksaminert, kan derfor få reise hjem for å delta i den videre oppbygning av det vellykkede kinesiske samfunn.

 

Brave New World

Forfatteren Aldous Huxley

Den kinesiske sortering av menneskene minner om den engelske forfatteren Aldous Huxleys særdeles kjente roman som ble utgitt i 1932, Brave New World, hvilken er en dystopisk roman som utforsker en futuristisk totalitær sosial og politisk samfunnsstruktur. Romanen skildrer en futuristisk verdensstat, hvis borgere er miljøkonstruert til et intelligensbasert sosialt hierarki. Romanen forventer enorme vitenskapelige framskritt innen søvnlæring, reproduksjonsteknologi, psykologisk manipulasjon og klassisk kondisjonering som kombineres for å lage et dystopisk, meningsløst samfunn fri for smerte og lidelse.

Se i denne forbindelse gjerne intervjuet med Aldous Huxley (1894 – 1963) i 1958, foretatt av den kjente amerikanske media-personligheten og programverten Mike Wallace (1918 – 2012) – link: https://www.youtube.com/watch?v=alasBxZsb40 og sammenlign Huxleys uttalelser allerede den gang med dagens situasjon i Kina.

 

Kinesisk grunnlov må godkjenne alle arrestasjoner

Den kinesiske grunnlov

Masseovervåking og vilkårlig forvaring av Xinjiangs tyrkiske muslimer krenker grunnleggende rettigheter i henhold til Kinas grunnlov og internasjonal menneskerettighetslov. Grunnlovens artikkel 37 sier at alle arrestasjoner må godkjennes av enten prokuratorat som den statlige påtalemyndigheten eller domstolene – sitat, «Artikkel 37: Friheten til personen til borgere i Folkerepublikken Kina er ukrenkelig. Ingen borgere kan arresteres med unntak av godkjenning eller ved avgjørelse fra et folks prokuratorat eller ved avgjørelse fra en folkerett, og arrestasjoner må foretas av et offentlig sikkerhetsorgan.»

Opplysningene som framsettes av Human Rights Watch indikerer likevel at ingen av ordensmaktens nevnte institusjoner ser ut til å være involvert i angjeldende interneringer. Snarere tar administrative tjenestemenn og politibetjenter selv avgjørelsen om å foreta  arrest og internering. De som blir tatt i forvaring har ingen rett til rettsbehandling, inkludert tilgang til advokater og familiemedlemmer, eller en sjanse til å stå for retten for å bestride slike myndigheters/personers påstander. Bruken av påtrengende overvåking, inkludert i og rundt folks hjem, krenker også alles rett til privatliv.

 

Bilbruken blir også loggført i detalj

Trafikk-sporer

Data samlet inn via IJOP-systemet brukes også uten samtykke til en rekke vurderingsoppgaver, eksempelvis vedrørende offentlige ansettelser til deltagelse i kommunistpartiet. Biler, brukte som nye, tilkoples informasjonsdatabaser slik at myndigheten kan sammenligne informasjon mellom personer og kjøretøy i sanntid. Med dette systemet å kunne oppdage mistenkelige ledetråder i tide, samt kunne anvende informasjonsteknologien for effektivt å eliminere og forhindre kriminelle i å bruke kjøretøyer for å delta i kriminelle aktiviteter som kan bringe samfunnets sikkerhet i fare. Bilverksteder og parkeringsplasser blir utstyrt med ID-kort og gjenkjenningsenheter, dessuten videosystemer for å undersøke ID-kort, oppholdstillatelse, sertifikater og annet vedørende kjøretøyets både nåværende og tidligere eiere. Informasjonen blir lastet opp hos trafikkpolitiets hovedkvarter.

 

Må påregne overvåkning i Kina

Overvåkningskameraer

Turister og forretningsreisende på besøk i Kina bør nok derfor ta i betraktning at ingen kommunikasjon fra Kina eller aktivitet der, går upåaktet hen for landets myndigheter. Kina ønsker seg imidlertid dessuten ikke bare oversikt over borgere i sitt eget land, men også tilsvarende over andre lands borgere og myndigheter gjennom overvåkning av kommunikasjonen i utlandet. Dette forsøkes skaffet gjennom å etablere Huaweis 5G-nett i andre land. Huawei er som alle kinesiske virksomheter undergitt lovbestemt pålegg om å stille all mulig innhentet informasjon disponibelt for landets etterretning.

Få vestlige land lar seg imidlertid lokke til å benytte Huaweis kommunikasjonssystem. De som ikke aksepterer å stille sin kommunikasjon disponibel for kinesisk overvåkning trues med handelsrestriksjoner av de kinesiske offentlige myndigheter. Dette gjelder både Huaweis store og små potensielle kunder. Det henvises eksempelvis til artikkelen i www.em24.uk «Kina truer Huaweis kunder» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-huaweis-kunder/ ellers vises til likedannede artikler vedrørende blant annet Storbritannia og Australia hvorav sistnevnte ble belønnet med høy importtoll som øyeblikkelig gjorde enkelte australske varer for kostbare og følgelig ikke salgbare på det kinesiske markedet.

 

 

Featured image: Bomullsplukkende uigur.

18/12/2020