US president threatens to bomb Oman

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

President Donald Trump truet mandag med å bombe sin allierte Oman dersom denne forstyrrer amerikanske interesser gjennom avtale med Iran tilknyttet det omstridte Hormuz-stredet.

 

Det er imidlertid ikke første gang Trump har truet den amerikansk allierte Oman hvilket denne har hatt forbindelser med i 200 år og aldri har vært i noen direkte konflikt. Oman har derimot stilt seg som en nøytral part i den pågående krigen mellom USA og Iran.

 

 

Til tross sin nøytrale stilling har Oman likevel blitt utsatt for en rekke angrep fra Iran, som har målrettet amerikanske militære eiendeler og infrastruktur rundt om i regionen som gjengjeldelse for Israels og USAs angrep.

En talsperson for Iran benektet Trumps påstand om direkte samtaler mellom Oman og Iran vedørende Hormuz-stredet. Dette er påstått å være en usann påstand fra president Trump forårsaket av vrangforestillinger som følge av nederlag og desperasjon grunnet krigens gang.

 

Tidligere trussel mot Oman

 

Det er ikke første gang Trump har truet Oman i løpet av den pågående krigen mellom USA og Iran. I slutten av mai kom US-presidenten med en lignende trussel.

President Trump ble den gang spurte av en reporter om hva denne mente om en eventuell kortsiktig felles avtale om at Oman og Iran skulle ha administrativt tilsyn og kontroll med skipsfarten gjennom Hormuz-stredet. Presidenten svarte tvert at «ingen kommer til å kontrollere stredet ettersom dette er et internasjonalt farvann. Oman vil opptre som alle andre, ellers må vi sprenge dem i luften.»

Det ble i ettertid framsatt spekulasjoner om Trump kunne ha uttalt seg feil og sagt «Oman» i stedet for «Iran». Det amerikanske utenriksdepartementet kommenterte senere uttalelsen på sosiale medier, med en transkripsjon av sitatet med at Trump skulle ha sagt «det arabiske landet».

De siste ukene har dog visstnok Oman og Iran vært i samtaler, tilrettelagt av meglere fra Qatar, for å komme til enighet om hvordan framtidig skipstrafikk gjennom Hormuz-stredet skal håndteres.

Iran har gått med på å holde sundet åpent for skipsfart uten passeringskostnad i to måneder etter signeringen av intensjonsavtalen med USA den 17. juni. Det var imidlertid ikke noen enighet om hva som skulle skje med kontrollen etter den 17. august, herunder de enkelte skipsleiene.

 

Ingen tro på USA som verdenspoliti

 

Til tross for den påståtte avtalen mellom USA og Iran, vil Hormuz-stredet forbli ustabilt og komme til å skape usikkerhet for verdens framtidige oljetilførsel og kunne medføre store tap. Én femtedel av verdens olje og flytende naturgass – LNG, har passert Hormuz-stredet daglig på omkring 125 skip som seilte gjennom stredet hver dag før krigen startet den 28. februar mellom USA og Israel mot Iran.

Man hadde liten tro på at USA kunne opptre som et verdenspoliti. Det ble derfor ønsket å ha et internasjonalt kontrollorgan. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «International assistance to secure the Strait of Hormuz» – link: https://em24.uk/international-assistance-to-secure-the-strait-of-hormuz/

Stredet ble stengt umiddelbart etter krigens start hvilket selvfølgelig påvirket olje- og gassprisene. Det vises blant annet til artikkelen «Israel’s attack affects oil prices» – link: https://em24.uk/israels-attack-affects-oil-prices/ og senere artikkel; «Oil price fall as Strait of Hormuz opens» – link: https://em24.uk/oil-price-fall-as-strait-of-hormuz-opens/

 

Nye angrep

 

Iran angrep i juni flere skip som hadde navigert i henhold til Omans direksjon, hvilket på forhånd var blitt godkjent av USA. Dette alternativt til navigasjon for skipene forhåndsbestemt av Iran. Det vises til artikkelen «Continued violations of the interim ceasefire agreement in the Iran conflict» – link: https://em24.uk/continued-violations-of-the-interim-ceasefire-agreement-in-the-iran-conflict/

Irans angrep på skipene i stredet medførte at USA gjenopptok angrepene mot Iran. Det vises til artikkelen «The ceasefire is over, USA attacked Iran again» – link: https://em24.uk/the-ceasefire-is-over-usa-attacked-iran-again/

 

Iran nekter kommunikasjon med USA

 

Etter USAs nye angrep, nektet Iran kommunikasjon direkte med USA. Det ble hevdet at USA hadde brutt vilkårene i avtalen av den 17. juni, hvilke inkluderte opphør av alle fiendtligheter. Før forhandlinger med USA heretter ble aktuelt krevde Iran avslutning på dette, samt oppheving av diverse sanksjoner mot landet.

Iran og Oman innledet forhandlinger etter at USA var blitt satt på gangen. På mandag bekjentgjorde Iran at det var inngått en avtale om trafikken i stredet som beskyttet de to kyststatenes rettigheter og sikker passasje for kommersielle skip. Det vises til artikkelen «Will Israel and the US fail in their attack on Iran? » – link: https://em24.uk/will-israel-and-the-us-fail-in-their-attack-on-iran/ – med sitat fra dennes avsnitt «Blokaden av Oman-gulfen» – «Den amerikanske presidenten Donald Trump har presisert at denne uansett ikke vil la Iran stenge Hormuz-stredet og selv foretatt blokade av dette og Irans havner. Dette ved kontroll av skipstrafikken gjennom Oman-gulfen.» – sitat slutt

Krigen har utløst global energimangel og stigende oljepriser. Referanseprisen Brent-råolje var før Israels og USAs angrep på Iran, 66 dollar per fat. Mens krigen har pågått har det vært registrert priser langt over 100 dollar. Tirsdag var denne vel 91 dollar per fat.

Alltid nøytrale, men åpenbart US-venn med sikkerhetspartnerskap, en frihandelsavtale, samt vitenskaps- og teknologiavtaler med amerikanerne, Oman, har ikke uttalt å ville slutte seg til Iran i kontrollen over Hormuz-stredet som ligger innenfor de to landenes territorialfarvann.

 

Iran vil fortsette krigen som offensiv part

 

Forhandlingene skjer mellom Iran og Oman hos hvilke Hormuz-stredet ligger innenfor begge disses territorialfarvann. USA har imidlertid derom ingen juridiske rettigheter. Et eventuelt resultat av forhandlingene kan være at Iran overlater administrasjonen av stredet til Oman, dog støttet av en internasjonal ordning med stasjonering av militære fartøy både fra europeiske og asiatiske nasjoner, gjerne i FNs regi. På dette vis vil både Iran og president Donald Trump redde fjeset. Hvilket synes å være begge de stridende parters primære intensjon. I stedet for å begrense denne kontrollen, ville en slik avtale gi Iran en viss legitimitet og denne behøver ikke å veive med noe hvitt flagg, hvilket tydeligvis ikke er dennes kausale bestemte reaksjon, slik krigen har utviklet seg hittil. Tilsynelatende relativt negativt for USA. Nå har da også Teheran meddelt at de vil fortsette krigen som offensiv part i stedet for å være den defensive. Iran føler seg vel som en regional stormakt, idet denne har satt verdens største våpenmakt på plass, dog er det vel mer korrekt å si at Iran har tatt innersvingen på en US-president. For ordens skyld vises dog til artikkelen «Who can declare war in the United States?» – link: https://em24.uk/who-can-declare-war-in-the-united-states/

 

Irans atombombeplaner

 

Når det gjelder US-presidentens øvrige betingelse tilknyttet Irans utvikling av atombomber, må nok Iran belage seg på å akseptere den tidligere inngåtte JCPOA-avtalen fra 2015 og finne seg i jevnlige besøk av representanter fra International Atomic Energy Agency – IAEA.

Det vises til artikkelen «Irans atomavtale – 10 ganger mer enn avtalefestet» – link: https://em24.uk/irans-atomavtale-10-ganger-mer-enn-avtalefestet/

Det bør nok i denne forbindelse legges merke til at president Trump har tatt en mildere holdning over for Nord-Koreas leder Kim Jong Un ved angivelig å trappe ned bevilgningene til årlige felles øvelser mellom det amerikanske og sørkoreanske militæret. Det må derfor påregnes ytterligere oppmykning i forholdet mellom Kim Jong Un og US-presidenten for å forhindre Nord-Koreas eventuelle nærmere forhold til Iran, hvilket kan gjøres ved amerikansk oppmykning av handel.

Iran kan nemlig over natten kjøpe nødvendig atombombepotensiale fra Nord-Korea som trenger valuta, nå som Russland er svekket av sin krig mot Ukraina og rimeligvis mindre styrende for nordkoreansk politikk. At Russland eller Kina ville akseptere Iran og forsyne denne med atombombepotensiale for å bli en uregjerlig regional atommakt i bakgården, har vært og er fortsatt like utelukket, slik som om at Vesten eventuelt skulle tillate dette.

 

Bompengespørsmålet

 

US-presidenten motsatte seg at Iran skulle kunne kreve inn «bompenger» for fartøy som passerer Hormuz-stredet, hvoretter denne tidligere forretningsmannen Trump kort tid deretter, tilsynelatende som et argument for sine velgere, lanserte at USA derimot skulle kreve bompenger etter at landet hadde erklært Hormuz-stredet som amerikansk besittelse som krigsbytte. Dette er selvsagt et tøvete argument lagt den nåværende situasjon til grunn. Det vises til artikkelen «President Trump wants to annex the Strait of Hormuz» – link: https://em24.uk/president-trump-wants-to-annex-the-strait-of-hormuz/

 

Featured image: President Donald Trump

19/08/2026

 

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!