Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Journalister og politiske analytikere har vurdert den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğans stilling i det kommende parlamentsvalget i 2023 som negativ. Dette relatert til presidentens påståtte sykdom, i tillegg til at dennes regjerende parti Justice and Development Party (AKP) måtte tåle store nederlag for sine ordførerkandidater i kommunevalget i 2019, spesielt i Tyrkias største befolkningssentre. Herunder også i byen Istanbul i Bosporos-stredet, som forbinder Marmarahavet med Svartehavet, hvor presidenten selv har hatt fortid som ordfører.

 

Meningsmålinger for AKPs popularitet har siden kommunevalget i 2019 hatt en sviktende tendens. Partiet og presidenten har generelt blitt sviktet særlig blant de yngre velgerne, men har likevel greid å opprettholde et visst grep om Tyrkias media, samt viktige politiske institusjoner.

 

Helseproblem?

Deler av verdens presse har imidlertid standhaftig påpekt at president Erdoğan, som hittil har sittet ved makten i Ankara, som henholdsvis statsminister og president, sammenhengende i mer enn 18 år, angivelig vil være for syk til å stille til gjenvalg i 2023. Dette basert på subjektive betraktninger av presidentens bevegelser og gange, samt at det ryktes at han i sitt følge har flere leger enn rådgivere, dessuten skal han ha blitt støttet av sin kone da disse gikk opp en trapp. At en ektefelle har trådd støttende til sin ektefelle opp en trapp er imidlertid ikke uvanlig, selv for spreke godtfolk og til med aldrende amerikanske presidenter tilsynelatende i relativt god form. Men etter å ha betraktet filmopptak av ulike situasjoner omfattet den 67 år gamle Erdoğans bevegelser, kan vel også beskuere som er totalt inkompetente legmenn innen legevitenskapen subjektivt kunne slutte seg til at det må være noe galt med helsen til den tyrkiske statsmannen, som synes å ha tatt mål av seg til å overgå i viktighet den tidligere president Mustafa Kemal Atatürk som betraktes som det nye moderne Tyrkias grunnlegger. Atatürk regjerte Tyrkia fra 1923 til 1938.

Påstander om Erdoğans angivelige sykdom er også blitt ytterligere styrket gjennom rykter om at han sliter med økende problemer med hukommelsen, skal ha pusteproblemer og av og til opptrer tilsynelatende preget av forvirring. Han skal også ha vansker med intermitterende oppkast. Videre har han dessuten fått innplantet pacemaker som kontrollerer hjerterytmen ved å gi strømsjokk til hjertet når hjerteslag er unormale eller at hjertet helt stopper. Før offentlige eller andre viktige begivenheter i hvilket presidenten deltar, skal han visstnok bli tilført beroligende midler. Erdoğan skal angivelig ha blitt behandlet for kreft i 2011 og 2012 selv om han selv benekter dette.

 

Privatlivet

President Erdoğan er gift og har sammen med sin kone Emine fire barn. Erdoğan ble født den 26. februar i 1954 i Kasımpaşa, som skal være et fatting arbeiderklassekvartal i Istanbul, til hvilken hans familie hadde flyttet på 1930-tallet fra byen Rize som ligger sydøst i Tyrkia ved Svartehavet og som i dag har omkring 150.000 innbyggere. Han er utdannet på en av de første videregående Imam Hatip-skoler som var grunnlagt av staten for å utdanne unge menn til å bli imamer og predikanter. I løpet av 1970- og 80-årene kunne nyutdannede fra disse skolene bare ta høyere utdanning innen teologi. Disse skolene ga således ikke rett til noe plass på universitetene. Erdoğan hevder imidlertid at han er utdannet bedriftsøkonom ved Marmara University i 1981, etter å ha tilbrakt en tid som profesjonell fotballspiller, hvilket synes korrekt i det fotballbanen til fotballklubben Kasımpaşa S.K., som må ha vært hans klubb, heter Recep Tayyip Erdoğan Stadium.

 

Dissens om universitetsvitnemål

Det verserer påstand om at Erdoğan ikke har et gyldig vitnemål fra universitet. Dersom det skulle være sant, vil det for han kunne generere enorme konsekvenser. Dette fordi presidenten ifølge den tyrkiske grunnloven, skal være en alumnus fra et universitet eller en institusjon for høyere utdanning, hvilket fastslåes entydig av grunnlovens artikkel 101. Det fantes ikke noe med et slik fakultet ved Marmara-universitet i 1981, slik som påstått da Erdoğan ble utdannet der. Dette fakultetet ble grunnlagt i først i 1982. Marmara-universitet ble derimot grunnlagt allerede i 1883. Fakultetet tok det navnet og ble tilknyttet universitetet først i 1983. Tidligere hadde det vært en institusjon på høyskolenivå kjent som Academy of Economic and Commercial Sciences. Spørsmål om legitimiteten til den tyrkiske presidentens universitetsdiplom har følgelig ulmet hos opposisjonen og har visstnok hatt potensiale til å bli en alvorlig sak, men ble etter hvert ikke betraktet som et relevant problem, idet skolen som den var fikk universitets navn ved innrullingen som fakultet ved universitetet.

Det pro-kurdiske folkedemokratiske partiet (HDP) har imidlertid likevel tatt opp dette saksforholdet. Tilsynelatende idet Erdoğan angivelig forfølger kurderne. Kurderne er uten noe land og omfatter hele 35 millioner mennesker som hovedsakelig bor i grenseområdet mellom Armenia, Irak, Iran, Syria og Tyrkia. I Tyrkia er kurderne den største etniske minoriteten og omfatter mellom 12 og 15 millioner, eller omkring 20 prosent av befolkningen, og bor over hele landet. Forholdet tilknyttet landets mangeårige president sin studiekompetanse har også blitt behandlet rettslig uten noen avklaring. Det vises til diverse artikler vedrørende kurderne i www.em24.uk, blant annet artikkelen «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/

 

Politisk karriere

Etter militærkuppet i Tyrkia i 1980 ble alle politiske partier i landet forbudt, men etter demokratiseringen i 1983 ble Velferdspartiet i hvilket Erdoğan ble valgt til partileder i 1985 og 1991. Deretter, da partiet passerte sperregrensen ble han innvalgt i Nasjonalforsamlingen.

I 1994 ble Erdoğan ordfører i Istanbul. Han ble imidlertid i 1998 dømt til fire måneders fengsel for å ha oppfordret til religiøst hat og kunne følgelig ikke stille som kandidat til Nasjonalforsamlingen ved valget i 2002, ettersom straffedømte ikke kunne ha politiske verv. Abdullah Gül, som var blitt Tyrkias statsminister, vek plassen for Erdoğan da denne bestemmelsen i grunnloven ble opphevet. I 2003 ble Erdoğan anmodet av daværende president Ahmet Necdet Sezer, om å danne regjering. Han tok over som statsminister den 14. mars 2003 og besatt denne stillingen fram til 2014, da han ble valgt som president med innsettelse den 28. august samme år, en stilling han siden har besittet.

 

INNERIKSPOLITIKK

President Erdoğans regjering har kontinuerlig hatt et anspent forhold til landets militære ledere, som har ment at denne satte det nasjonale samholdet på spill med en islamisert politikk. President Erdoğan har også blitt utsatt for kritikk av den sekulære eller ikke religiøse, intellektuelle eliten. Dette blant annet fordi han ville at eksamenskarakterene fra de yrkesorienterte videregående skoler, deriblant de offentlige muslimske imam-skolene hvor han selv hadde vært elev, skulle telle like mye som karakterene fra allmenn-orienterte videregående skoler ved opptak til universiteter og høyskoler. Kvinnelige elever eller studenter, som selv ønsker dette, skal kunne få benytte hijab, hvilket forut var ulovlig. Dette er også blitt tillatt for kvinnelige ansatte i politiet eller som tjenestegjør i militæret. President Erdoğan har uttalt at et av hans mål er å skape en «from generasjon» i det overveiende muslimske Tyrkia. Det arbeides «for å skape en ny sivilisasjon». I presidentens senere taler har denne opphøyet Tyrkias osmanske historie og storhet framfor vestlig påvirkning.

 

Radikalisering av befolkningen

President Erdoğan ble i ungdommen utdannet på en Imam Hatip-skole som altså utdanner unge menn til å bli imamer og predikanter. Det er nettopp slik Erdoğan har fungert for det tyrkiske samfunn gjennom sin presidentskap. Erdoğan har vært psykolog god nok til å forstå at skal et helt samfunn omvendes må det begynnes med barna. Å gjenopplive Imam Hatip, eller Imam og Preacher skoler, er en del av Erdoğans primære satsing for å sette religion i forkant av det nasjonale livet etter snart hundre år med sekulær dominans etter at Atatürk kom til makten i 1923.

Presidentens gamle skole, som har blitt omdøpt til Recep Tayyip Erdoğan Anatolian Imam Hatip høyere skole, har derfor vært mottaker av et statlig program omfattet tilskudd av store beløp til religiøs utdanning. Siden 2012, da Imam Hatip-utdanningen ble utvidet til ungdomsskoler for elever i alderen 10 til 14 år, har det totale elevtallet femdoblet seg til 1,3 millioner elever fordelt på over 4.000 Imam Hatip-skoler fram til 2018, da regjeringen dette året hadde planer om å bygge ytterligere 128 Imam Hatip videregående skoler. Tyrkia har også økt religionsundervisningen ved vanlige statlige skoler, hvorav noen har blitt omgjort til Imam Hatip-skoler. Regjeringsbudsjettet har vist at utgiftene til Imam Hatip videregående skoler for gutter og jenter i alderen 14 til 18 år kontinuerlig har eskalert. Nesten en fjerdedel av det totale undervisnings-budsjettet benyttes nå til Imam Hatip-elevene. Dette selv om disse bare utgjør 11 prosent av det totale elevantallet, hvilket er det dobbelte av forbruket pr. elev sammenlignet med forbruket pr. elev ved de ordinære skolene.

 

Kuppforsøk i 2016

Tyrkias sekulære innbyggere oppfattet det som at president Erdoğan ville omforme hele landet til å bli en ekstrem radikal islamistisk stat relatert til presidentens omforming av utdanningsvesenet. Følgelig forsøkte militære fraksjoner i den tyrkiske hæren å styrte Erdoğans regjering i 2016. Soldater tok kontroll over krigsfly, helikoptre og stridsvogner og prøvde å overta sentrale statlige institusjoner, hvilket resulterte i at mer enn 250 mennesker ble drept. Militære stridsvogner ble utplassert i gatene, mens fly fløy over Istanbul og Ankara og bombet parlamentsbygninger og andre strategiske steder.

Kuppet ble imidlertid stanset av titusenvis av Erdoğans støttespillere, samt dennes lojale sikkerhetsstyrker.  Det ryktes at mer enn 50.000, som er motstandere av Erdoğans politikk, særlig journalister og lærere, etter hvert skal ha blitt arrestert. Det vites ikke hvor mange av disse som fortsatt beror fengslet, av hvilke noen med straffer høye opptil 20 år, hvilket vil bevirke at disse fengslede er utestengt fra samfunnet som påvirkere i Erdoğans tid.

 

UTENRIKSPOLITIKK

Utenrikspolitisk har den tyrkiske president Erdoğan vært relativt godt synlig. Tyrkia er for tiden medlem av gruppen omfattet 20 av verdens beste globale økonomier. Landet er et strategisk viktig medlem av NATO, men Erdoğan handlet luftvernraketter i Moskva og etter manges mening opptrådde som kollaboratør. Tyrkia ble følgelig nektet levert NATOs F35 nye jagerfly og eventuelt annet topp hemmelig. USA har base i landet som for øvrig også lagrer atomvåpen. Disse våpen ville rimeligvis ikke ha blitt lagret der dersom man hadde kunnet forutsi den politiske utviklingen i landet. Basen som sådan har imidlertid vært nyttig og utspilt en betydelig rolle under Syriakrigen mot den Islamske Stat – IS. Tyrkia, som deler grense med Syria, har mottatt flere millioner flyktninger derfra. Det vises herom nedenfor blant annet til en rekke andre artikler i den senere tid som også kan leses i www.em24.uk.

 

Forholdet til USA

President Erdoğan har tilsynelatende generelt hatt et relativt vennskapelig forhold til USA, dog med noen tilspissede forhold. Det vises til artikkelen «Erdoğan med «tit-for-tat»-angrep på US» – link: https://www.em24.uk/erdogan-med-tit-for-tat-angrep-pa-usa/, «USA stresser Tyrkia» – link:  https://www.em24.uk/usa-stresser-tyrkia/ og videre til artikkelen «Tyrkia inn i diplomatisk rampelys» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-inn-i-diplomatisk-rampelys/. Tyrkia vil på denne måte kunne representere både US-amerikanerne og NATO tilknyttet administrasjon og sikring av flyplassen i Kabul. Denne vil være nøkkelen til rask bistand omfattet mottak av hjelpeforsyninger til befolkningen, etter Talibans overtakelse av styringen i Afghanistan. Det anmerkes imidlertid at Tyrkia dog for ett par dager siden fikk beskjed fra Taliban om å trekke sine styrker ut av Kabul relatert til avtalen med US-amerikanerne om at disse totalt skulle være ute av Afghanistan. Taliban aksepterer således ikke at disse erstattes med en alliert.

 

Forholdene til Israel og de arabiske land

Israel hadde innledningsvis et relativt godt forhold til Tyrkia, inntil landet blandet seg inn i israelernes strid med palestinerne. Det henvises til avsnittet «Støtter Erdoğan terroristene?» i artikkelen «President Biden støtter våpenhvile mellom Israel og Palestina» – link: https://www.em24.uk/president-biden-stotter-vapenhvile-mellom-israel-og-palestina/ sitat: «Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan påstår at USAs president Joe Biden har blodige hender for å støtte Israel i konflikten på Gazastripen». «I dag så vi Bidens signatur om våpensalg til Israel», sa den tyrkiske presidenten under henvisning til medieoppslag om en ny våpenavtale som var blitt godkjent av Biden-administrasjonen.

De arabiske nabolandene kritiserer Tyrkia for sitt sekulære styresett. Det vises herom til artikkelen «Israel sikkerhetsgaranti for arabere?» – link: https://www.em24.uk/israel-sikkerhetsgaranti-for-arabere/, i avsnittet «Iran en felles trussel», hvor det står anført, «Spesielt Egypt anklager Ankara for ny-romantisme og svik mot palestinsk sak. Det palestinske folket står ganske alene».

 

Ønsker deltagelse i EU

Erdoğan har forsøkt å bli innlemmet i EU, men har hittil blitt avvist. Det vises til artikkelen «Tyrkias president fornærmet EU-president Von Der Leyen» – link:  https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-fornaermet-eu-president-von-der-leyen/

Tyrkerne som altså er blitt belemret med flyktninger fra Syria, dessuten tilsvarende fra andre arabiske land, har forsøkt å eksportere sine flyktningproblemer til EU.  Det vises til artikkel, «Tyrkia truer europeerne med syrisk exodus»: https://www.em24.uk/tyrkia-truer-europeerne-med-syrisk-exodus/

Erdoğan bedret for en periode et anstrengende forhold til Hellas ved å moderere Tyrkias krav i Kypros-problematikken. Dette tilsynelatende i et forsøk på å bli godtatt av EU. Hellas berettet deretter at landet ville støtte Tyrkias søknad om EU-medlemskap, hvilket denne med sikkerhet ikke vil gjøre dag. Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/, samt for så vidt artikkelen «AUKUS versus forsvarsalliansen mellom Frankrike og Hellas» – link: https://www.em24.uk/aukus-versus-forsvarsalliansen-mellom-frankrike-og-hellas/

 

Erdoğans eventuelle scenefall

Dersom president Erdoğan plutselig blir borte fra scenen, vil visepresident Fuat Oktay i henhold til artikkel 106 i den tyrkiske grunnloven, tiltrå embetet, men det må innen 45 dager holdes valg på ny president. Analytikere hevder imidlertid at partiet AKP etter Erdoğan vil sikre at enhver av Tyrkias framtredende opposisjonspolitikere ikke kan vinne presidentvalget. Men likevel bør det rimeligvis bli tatt i betraktning Erdoğans lange tid som leder, dersom det skulle bli nødvendig med et hurtigvalg innen 45 dager uten en foran holdt valgkamp, at AKPs indre krets har blitt både velstående og mektige gjennom tvilsomme midler og tildelte stillinger. Forretningsfolk og mediepersonligheter vil nok forsøke å beskytte sine kontakter. Det kan handle om folk som korrupt besitter posisjoner og vil komme til å bli utsatt for utskifting med en mer demokratisk politikk.

Det er også mulighet for at president Erdoğan, dersom han fortsatt er kapabel til å sitte ut sin periode, vil begjære unntakstilstand for å kunne innsette en av sine egne meningsfeller i embetet, dersom han ikke selv på nytt kan stille i valget. Det er imidlertid ennå, for så vidt vites, ingen kompetent lege som har bekrefte ryktene om Erdoğans angivelige sykdommer. Det vises til mannen som skal ha annonsert at «Min død synes betydelig overdrevet».

 

Featured image: Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan

08/11/2021