ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy er tilsynelatende villig til å moderere sine krav for å bringe krigens brutalitet ned fra det stadig høyere eskalerende nivå i hvilket den for tiden befinner seg.
Presidentvalget av Donald Trump skaper i tillegg stor usikkerhet for Ukraina. Dette selv om EU og britene bedyrer full støtte til landet, selv om USA skulle trekke seg som Ukrainias bidragsyter.
USA ut av bidragspoolen
Valgt president Donald Trump
I tilfelle vil det å trekke seg fra bidragspoolen for amerikanerne kunne gå ut over nasjonens posisjon i verdensbildet i dennes pågående kamp mot Kina for å opprettholde suvereniteten om verdensherredømmet.
Russlands president på sin side har nå startet et massivt angrep med opptil 200 droner på én dag for å ramme Ukrainas elektriske infrastruktur. Putin har ellers advart om å bombe Ukrainas regjeringsbygg med sine nye «Oreshnik-missiler». Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia –www.em24.uk, «Russia’s new ballistic, long-range multiple-warhead missile» – link: https://www.em24.uk/russias-new-ballistic-long-range-multiple-warhead-missile/
Lemper på kravet
President Volodymyr Zelenskyy
USAs kommende presidents antydning under det amerikanske presidentvalget, om dennes planer tilknyttet konflikten i Ukraina, har tydeligvis medført at president Zelenskyy har funnet det tjenlig å slakke på sine optimistiske, stålsatte krav som omfattet at alle russere måtte ut av landet inkludert Krim, før Kiev innlater seg på forhandlinger med Moskva. At Trump ble valgt har nok hatt en enorm betydning på Zelenskyys forhandlingsvillighet.
Russland har ikke uventet vist seg å være den sterkeste mot det mindre Ukraina. Selv om Russland også sliter, ser det ut til at denne i framtiden med sikkerhet kan dirigere en geopolitisk korrigering tilknyttet Ukraina.
Nødvendig politisk korrigering
Tidligere statsminister Kåre Willoch
Det vises til avsnittet «Nødvendig politisk korrigering» i artikkelen «Russland – USA, venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/
Dessuten vises det til den forklarende artikkelen som bør prioriteres lest før man uttaler seg om Ukrainakrigen, «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/
Videre vises det til artikkelen «Russland eskalerer krigsretorikk mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-eskalerer-krigsretorikk-mot-ukraina/
I den sistnevnte artikkelens avsnitt «Provokativt mot Russland» kan sees at den delen som russerne hittil har maktet å okkupere, omfattes i det vesentlige av områder med russiskspråklige beboere. Det er således ikke utenkelig at disse okkuperte områdene, ved en mulig våpenhvile som eventuelt forhandles fram mellom Putin og Trump, forblir tilknyttet Russland.
Tyskland vil nekte
Forbundskansler Olaf Scholz
President Volodymyr Zelenskyy er nok tilsynelatende på korrekt vei når denne fredag forholdt seg til det «vestlige Ukraina», men det er nok likevel uvisst om denne får Natos garanterte beskyttelse, selv om noen av Natos enkeltland har hjulpet med bistand. Det er lite trolig at Nato som samlet organisasjon vil kunne gi noen helhetlig garanti som skulle innebære at Vest-Ukraina skulle bli å betrakte som fullverdig Nato-medlem.
Tyskland var ikke interessert i at Ukraina i sin tid ble Nato-medlem, men derimot ønsket landet som en buffersone mellom Russland og Nato-territorium. Det er intet som indikerer at Tyskland her endret dette synspunktet.
Det vises til artikkelen «Tyskland godkjenner ikke Ukraina som Nato-medlem» – link: https://www.em24.uk/tyskland-godkjenner-ikke-ukraina-som-nato-medlem/
Det vises eller til artiklene «Ukraina raser mot Tyskland» – link: https://www.em24.uk/ukraina-raser-mot-tyskland/ og «Germany rejects Ukrainian use of German long-range missiles in Russia» – link: https://www.em24.uk/germany-rejects-ukrainian-use-of-german-long-range-missiles-in-russia/
Tyskland ønsker kort og godt ikke å tirre russerne.
Når det gjelder mening om diplomatiske forhandlinger om gjenforening av Ukraina, slik det var forut for Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014, bør man nok forholde seg til den avdøde, tidligere norske statsministeren Kåre Willochs anbefaling i ovennevnte avsnitt.
Forslaget, som også president Zelenskyy kunne tilslutte seg på fredag for å stoppe den pågående krigen, inkludert de massive russiske angrep mot landets energiinfrastruktur, var om Nato kunne gi de beroende territorier i Vest-Ukraina som fortsatt blir kontrollert av Kiev, garantert beskyttelse, en ordning som vil sikre at Russland ikke i framtiden angriper på nytt. Putin har imidlertid tidligere klart oppfordret Kiev helt å slette sine ambisjoner om Nato-medlemskap hvis det ønskes en fredsavtale.
Donetsk, Kherson, Lugansk og Zaporizhzhia
Fra den russiske State Duma
Ut over garantien, mente presidenten at man kunne drøye med å gjenvinne de øvrige, russisk-okkuperte 18 prosent, inkludert Krim-halvøya som Moskva annekterte i 2014, ut av det samlede internasjonalt anerkjente territorium, gjennom senere diplomatiske forhandlinger. Dette vil kunne avslutte de pågående kampene.
Russerne har imidlertid gjort krav på og annektert på forhånd i det russiske parlament, State Duma, de fire østlige og sørlige regioner av Ukraina omfattet Donetsk, Kherson, Lugansk og Zaporizhzhia, men har ennå ikke oppnådd full kontroll over disse. Disse provinsene kunne til sammen danne og virke som en buffer mellom Vest-Ukraina og Russland i tilfelle Natos godkjennelse av førstnevnte. Kiev har på sin side imidlertid tvert avvist å avgi noe territorium i bytte mot fred.
Zelenskyy insisterte på at ethvert tilbud om å bli med i Nato må omfatte hele Ukraina, men at han innledningsvis kan godta alliansens praktiske beskyttelse i henhold til artikkel fem om kollektivt forsvar, kun for territorium som nå kontrolleres av Kiev.
Featured image: President Volodymyr Zelenskyy
02/12/2024
