Why is China missing from the G7 meeting in Canada?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Lederne i G7-landene møttes denne gang i Kananaskis Country, en park i de kanadiske Rocky Mountains, vest for Calgary i provinsen Alberta. Det var land med mest omsetning i verdenshandelen som møttes i G7s femtiførste toppmøte, bestående av USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og EU-blokken. Kina som omsetningsmessig er nest størst i verden, var uønsket.

 

Toppmøtets viktigste prioriteringer er derimot nettopp Kina også denne gang. Kina som ikke er medlem av klodens rikeste til tross for dennes nest største årlige bidrag til den totale verdenshandelen. Lederne diskuterte bak lukkede dører hvordan Beijing utfordrer G7-nasjonenes sikkerhet, velstand og verdier.

 

G7s håndtering av Kina-problematikken

 

G7-ledere utstedte første gang et kommuniké om Kina på Paris-toppmøtet i 1989 der Tiananmen-massakren ble fordømt.

I 2022 utstedte G7-utenriksministrene et kommuniké om Taiwan tilknyttet US-kongressens speaker Nancy Pelosis besøk i Taipei. Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Speaker Nancy Pelosi has arrived in Taiwan» – link: https://em24.uk/speaker-nancy-pelosi-has-arrived-in-taiwan/, sammen med i denne artikkelen angitte, forutgående artikler tilknyttet samme tema, samt derom etterfølgende artikler.

 

Møtet i Japan

 

I 2023 hadde Japan presidentskapet i G7 med møte i Hiroshima, med en omfattende tilnær-ming til Kina og anerkjennelse av Kinas rolle i internasjonale anliggender, men fortsatte å ha konkurranseagenda for økonomisk motstandskraft, diversifisere forsyningskjeder for å beskytte G7 avansert teknologi, opprettholde navigasjonsfrihet i Øst-Kina-havet og Sør-Kina-havet, samt opprettholde fred og stabilitet i Taiwanstredet. Det vises til artikkelen «The G7 nations addressing the Nagorno-Karabakh crisis» – link: https://em24.uk/the-g7-nations-addressing-the-nagorno-karabakh-crisis/

Lederne av G7-landene reiste fortsatt bekymring vedrørende menneskerettighetsbrudd i Xinjiang, Tibet og Hong Kong. Det vises til artikklen «The G7 nations request China to adapt to the world’s norms» – link: https://em24.uk/g7-nations-request-china-to-adapt-to-the-worlds-norms/

Videre vises blant annet til artiklene «Xinjiang-boikott av bomull» – link: https://em24.uk/xinjiang-boikott-av-bomull/, «Genocide i Tibet» – link: https://em24.uk/genocide-i-tibet/, samt «25 years since Hong Kong was handed over from Britain» – link: https://em24.uk/25-years-since-hong-kong-was-handed-over-from-britain/

Disse nevnte artiklene, sammen med forutgående vedrørende Xinjiang, Tibet og Hong Kong, samt derom etterfølgende mange titalls artikler i EM24 EuropMedia tilknyttet temaene, beskrev herunder spesielt sistnevnte Hong Kong.

Senere G7-lederes uttalelser om Kina bygger på det ovennevnte grunnlaget, samtidig som de utvider omfanget av G7-posisjonen.

 

G7-møtet i Italia

 

For eksempel, etter G7-møtet i 2024 i Borgo Egnazia i regionen Puglia, lengst sørøst i Italia, den gang Italia hadde presidentskapet, uttrykte lederne sterk bekymring over Kinas omfattende støtte til den russiske forsvarsindustrien og truet med kraftige sanksjoner mot kinesisk involverte selskap.

Under det italienske presidentskapet prioriterte statsminister Giorgia Meloni migrasjon og Afrika. Det vises til artikkelen «Italy will prevent the migrant flow across the Mediterranean» – link: https://em24.uk/italy-will-prevent-the-migrant-flow-across-the-mediterranean/

Italia opprettholdt imidlertid gruppens fortsatte motstand mot kinesisk aggresjon, innbefattet fred og stabilitet i Taiwanstredet. Det ble truet med sanksjoner mot kinesiske finansinsti-tusjoner som svar på landets støtte til den russiske krigsinnsatsen i Ukraina. Dessuten avviklet Italia sin Belt and Road Agreement. Det vises til artikkelen «Italy’s withdrawal from the Belt and Road Agreement» – link: https://em24.uk/italys-withdrawal-from-the-belt-and-road-agreement/

 

Møtet i Canada

 

I år forsterket det kanadiske G7-presidentskapet tidligere forhold til Kina, G7-relasjon til generell undertrykkelse og diversifisering av kritiske mineralforsyningskjeder, overvåkning av maritim sikkerhet og kinesisk aggresjon i hele det vestlige Stillehavet.

G7-medlemmene deler fortsatt interesse i koordinerte tiltak for å forhindre at billig, kinesisk eksport utsletter disses egen produksjon. Trump-administrasjonen har også prioritert dette problemet.

 

Agerer på egenhånd

 

Det burde således være en felles G7-ordning, men president Trump agerer tilsynelatende på egenhånd for egne særinteresser. Det vises til artikkelen «US and China agree to cut tariffs» – link: https://em24.uk/us-and-china-agree-to-cut-tariffs/

Kinas begrensning av eksporten av sjeldne jordarter viser hvor viktig det er for alle G7-økonomier å bygge en diversifisert forsyningskjede for disse kritiske faktorene i produksjonen. Det vises til artikkelen «China to strengthen control measures on rare earth exports» – link: https://em24.uk/china-to-strengthen-control-measures-on-rare-earth-exports/ Det vises ellers også til artikkelen «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU» – link: https://em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/

 

Eventuell utvidelse av G7

 

G7-medlemmene vil kunne vurdere å invitere Sør-Korea og Australia som medlemmer. Kineserne har forsøkt økonomisk tvang mot begge disse nasjonene, men mislykkes uten at denne ble tilbudt politiske innrømmelser.

Australia vil opplagt være en kritisk aktør i ethvert forsøk på å diversifisere forsyningskjeder for eksempel av sjeldne jordarter. For hvilke landet faktisk er en stor eksportør til Kina. Sør-Korea vil være en viktig partner tilknyttet stadig viktigere spørsmål om halvledere og kunstig intelligens.

 

Hensynsløse tollsatser

 

Handelsspørsmål og pressing mot USA for å trekke president Trumps hensynsløse tollsatser før suspensjonen den 9. juli, for å forhindre en fullverdig tollkrig, var prioritert av Canada, Japan og Europakommisjonen. Forhandlingene pågår og noe enighet er ennå ikke nådd.

Kommisjonen, som forhandler handelsavtaler for EUs 27 land, svarte med å si at «rapporter som antyder at EU godtar en amerikansk tollsats på 10 prosent på alle sine eksportvarer, er ukorrekte».

Med suspensjonen, som altså inntrer i begynnelsen av juli, intensiverer de allierte nasjonene arbeidet med å avverge en fullskala handelskrig som åpenbart vil kunne destabilisere verdensøkonomien.

Canada er den største leverandøren av stål og aluminium, samt kjøretøy, til USA. Eksporten av kjøretøy til USA fra Canada utgjorde i fjor 35,6 milliarder US-dollar. Canada forberedte derfor tøffe represalier dersom disse forhandlingene med naboen i sør mislykkes. Canada har imidlertid allerede innført gjengjeldelsestoll på 25 prosent på amerikanskproduserte kjøretøy som ikke er CUSMA-kompatible.

 

CUSMA-kompatible

 

Den 30. november 2018 undertegnet Canada, USA og Mexico en protokoll, CUSMA, for å modernisere den nordamerikanske frihandelsavtalen kjent som NAFTA. Senere signerte partene en endringsprotokoll tilknyttet eventuell tvisteløsning mellom statene, tilknyttet arbeidskraft, miljø, immaterielle rettigheter, samt opprinnelsesregler, hvilket reduserer byråkrati ved grensen, forutsigbarhet og stabilitet for arbeidstakere og bedrifter på tvers av det integrerte nordamerikanske markedet.

Det vises til tidligere artikler «Canada and Mexico respond equivalent to US tariff on imports» – link: https://em24.uk/canada-and-mexico-respond-equivalent-to-us-tariff-on-imports/ og «Federal court freezes Trump’s tariffs on foreign nations» – link: https://em24.uk/federal-court-freezes-trumps-tariffs-on-foreign-nations/

 

Aksepterer ikke USAs tollpolitikk

 

Oppfordringer om å oppheve de høye amerikanske tollsatsene kommer også fra et av de andre G7-medlemmene.

Den japanske statsminister Shigeru Ishiba ønsker at Trump skal trekke den 25 prosent store biltollen denne innførte på japanske biler, samt en gjensidig toll på 24 prosent som ble satt på pause til 9. juli. Den siste utviklingen har imidlertid vist at USA og Japan ikke har kommet til enighet om en handelspakke i forbindelse med dette toppmøtet.

Canada, EU og Japan aksepterer altså ikke USAs tollpolitikk. Den forstyrrer den internasjonale handelsordenen og skader alvorlig interessene til landets allierte. USAs tollpolitikk, preget av unilateralisme og handelsproteksjonisme har presset landets allierte inn i en «defensiv forhandlingsmodus». Disse prøver å forhindre en umiddelbar eskalering av handelsspenninger, samtidig som de forbereder gjengjeldelsestiltak for en potensiell langvarig situasjon.

Det vises til artiklene «US customs duty on goods from Canada, Mexico and China» – link: https://em24.uk/us-customs-duty-on-goods-from-canada-mexico-and-china/ og «Risk of both trade war and inflation due to increased tariffs» – link: https://em24.uk/risk-of-both-trade-war-and-inflation-due-to-increased-tariffs/

 

Forlater møtet

 

President Donald Trump forlot toppmøtet etter kun én dag grunnet Israels aksjon mot Iran. Så unnslapp han personlig å bli konfrontert med sin tollpolitikk. I denne forbindelse vises til artikkelen fra 2023, der G7 behandlet problemet Iran, «The G7 nations dealing with the Iran problem» – link: https://em24.uk/the-g7-nations-dealing-with-the-iran-problem/

 

Featured image: G7 familiefoto fra summit 2025 i Canada

19/06/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!