ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Eksil-kronprins Reza Pahlavi av Iran oppforer det iranske folket til å utnytte krigstilstanden og styrte landets svekkede, angivelig terroriststøttende regime.
«Det iranske regimet er svakere nå enn noensinne, og det er bare et spørsmål om tid før det blir styrtet», sa eksil-kronprins Reza Pahlavi, den seneste sjahen av Persia Muhammad Reza Pahlavis sønn, søndag i en artikkel støttet av Fox News. Denne utdypet sine synspunkter i et intervju med «Sunday Morning Futures» og sa at det ikke var et spørsmål om, men kun når. Det vises blant annet til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The solution to the Iran conflict is far from over» – link: https://em24.uk/the-solution-to-the-iran-conflict-is-far-from-over/
Intet regime varer evig
Det persiske riket
Det er bare å tilføye at Reza Pahlavi historisk har aldeles rett. Intet regime varer evig, men Pahlavis far besatt en trone i et regime som hadde vart i 2.500 år.
Skal man betrakte det nåværende muslimske regimet i Iran, stammer læren fra profeten Muhammed som levde på 600-tallet. Perserne ble muslimer i tiden som fulgte, det vil si 1400 år tilbake. Det nåværende styret kan man si også har en historisk tradisjon.
Persia var et omfattende, enormt rike fra flere århundrer før Kristi fødsel og langt før Aleksander den Stores tid, med ulike dynastier omfattet ulike områder også øst i Afrika. Den persiske kulturen preget til tider hele Midtøsten fra nåværende India helt opp til Hellas. Det persiske riket var i sin tid motparten til Romerriket og lever i prinsippet enda.
Ayatollah Ruhollah Khomeini
Det geografisk store, gamle Persia hadde enkelte dynamiske ledere. Uten at vi skal legge for stor vekt på US-president Donald Trumps dømmekraft, uttrykte denne ikke særlig tro på eksil-kronprins Pahlavi som noen framtidig leder i Iran, men eksil-kronprinsen har historien på sin side og det finnes ellers ingen andre til hvilken, i alle fall mesteparten av det eldre iranske folket, har en viss kjennskap. Dette selv om faren (1919 – 1980) som hadde regjert landet fra 1941 etter å ha etterfulgt sin far, som bygde motorvei og oppførte en ny by til feiringen, hvilket kostet enormt, mens mer enn halvparten av befolkningen levde i dyp fattigdom. Men økende økonomiske forskjeller, omfattende korrupsjon og et brutalt regime, førte til at millioner av mennesker deltok i voldsomme protester.
Faren ble styrtet i 1979 i den islamske revolusjonen ledet av Ayatollah Ruhollah Khomeini, som avskaffet det iranske monarkiet for å etablere Den islamske republikken Iran. Det vises til avsnittet «Gisseldrama» i artikkelen «Ayatollah Khamenei threatens Israel with a new revenge attack» – link: https://em24.uk/ayatollah-khamenei-threatens-israel-with-a-new-revenge-attack/ Det siteres; «Fra første stund ble amerikanerne regnet som fiender. Iranske studenter, tilsynelatende med godkjennelse av Ayatollah Khomeini, angrep den amerikanske ambassaden i november 1979. Angriperne tok 52 gisler, hvilket ble tilbakeholdt i 444 dager og frigitt etter vanskelige forhandlinger. Ayatollahen hadde satt krav om at sjahen skulle utleveres mot gislenes frigivelse, noe amerikanerne nektet. Sjahen døde imidlertid i Egypt året etter.»
Britene og amerikanerne styrte
Sjahen av Persia, Muhammad Reza Pahlavi
Sjahen hadde imidlertid også tidligere vært ute i hardt vær. I 1952 påbegynte en politisk situasjon i Iran som etter hvert førte til 28 Mordad-kuppet den 19. august 1953, som medførte at den valgte nasjonalistiske statsminister Muhammed Mossadegh ble styrtet. Storbritannia var nemlig redd for at statsministeren skulle nasjonalisere oljeindustrien. Denne presset følgelig USA til å sette i gang en felles operasjon for å fjerne denne. Kuppet ble organisert som en fordekt operasjon av den amerikanske etterretningstjenesten CIA og britiske Secret Intelligence Service.
Iranere som jobbet for CIA og utga seg for å være kommunister, trakasserte religiøse ledere og bedrev en kampanje for å vende landets islamske religiøse samfunn mot Mossadeghs regjering.
I frykt for å risikere sin trone nektet sjahen gjentatte ganger å signere CIA-skrevne kongelige dekreter for å endre den beroende regjeringen. Sjahen ville flykte fra landet. CIA sørget for at sjahens tvillingsøster, prinsesse Ashraf Pahlavi og general H. Norman Schwarzkopf, faren til den senere Desert Storm-kommandanten, skulle hindre sjahens flukt, imidlertid flyktet denne likevel rett før kuppet. Den tilsidesatte sjahen ble gjeninnsatt.
Hvordan skulle Pahlavi bevirke noen samlende effekt
Reza Pahlavi
På et tidligere spørsmål om hvordan iranere til slutt skulle anerkjenne Reza Pahlavi som leder for nasjonen etter farens tidligere handlinger, samt etter å ha bodd i utlandet i nesten 50 år. Det vises til avsnittet «Må målet for regimeskiftet i Iran oppgis» i artikkelen «Will Israel and the US fail in their attack on Iran?» – link: https://em24.uk/will-israel-and-the-us-fail-in-their-attack-on-iran/ Det siteres; « Spørsmålet er om det faktisk fantes noen reelle, virkelige opposisjonskrefter i Iran, altså en organisert opposisjon, opprettholdt etter revolusjonen i 1979, unntatt de få som eventuelt i stillhet samlet seg om den siste sjahen av Iran, Muhammad Reza Pahlavi og hans kone Farah Diba sin eldste sønn, den USA-boende Reza Pahlavi?
Det synes ikke som at Trump-administrasjonen har tatt hensyn til at nye generasjoner har overtatt landet i årene som har gått siden revolusjonen i 1979. Generasjoner som oppfatter den nåværende ledelsen som en normal situasjon.» – sitat slutt
Eksil-kronprinsen skal ha hevdet at denne ikke handler for å legge makten tilbake i egne hender, bli sjah eller president. Folket trenger imidlertid støtte fra omverdenen. Det er galskap å tro at mens man kan risikere å bli skutt og massakrert i gatene under ayatollastyret, samtidig som dette skulle være noen løsning på Irans frihet.
Kan farens brutale regime lamme?
Sjahens regimes bruk av tortur spesielt av SAVAK, det hemmelige politiet.
Reza Pahlavi er ellers også blitt konfrontert med farens brutale regime der politiske motstandere ble fengslet og drept, men har ingen ydmyk tilnærming til familiehistorien. Prinsen skal ha sagt noe som forstås som at faren forlot Iran frivillig for å unngå blodsutgytelse i 1979. «Dersom nasjonen vil ha meg som sin samlede leder i dag», fortsatte han, «vil jeg ikke rette våpen mot folket, men bli et symbol for folk som vil ha noe annet enn det bestående regimet».
Pahlavis synspunkter kommenteres ikke generelt, men i en kort overgangsperiode kan denne for folket ha en viss samlende effekt i mangel på noen annen. Det er den eneste personen som folk flest vil være kjent med. Det vises til avsnittet «Pahlavi dynastiet» i artikkelen «The unrest in Iran in relation to President Donald Trump’s threats of intervention» – link: https://em24.uk/the-unrest-in-iran-in-relation-to-president-donald-trumps-threats-of-intervention/ Det siteres; «Nå har Shah Mohammad Reza Pahlavi og Farah Dibas eldste sønn Reza Pahlavi (født 1960) sagt seg villig til å gjenreise det gamle monarkiet. Reza Pahlavi lever i eksil i USA som iransk politiker og dissident. Han framstår således som en av hovedpersonene i den iranske opposisjonen mot den islamske regjeringen. Det er nok imidlertid tvilsomt om Irans gamle persiske monarki kan gjenreises.» – sitat slutt
«Folket trenger uansett solidaritet fra den frie verden for å bli kvitt problemet med det nåværende regimet», sier prinsen. «Iranere må sette en stopper for alle truslene som dette regimet har vært roten til i flere tiår fordekt av regionen. Den frie verden må ellers eliminere trusselen om framtidig atomterror, samt redusere stresset om global økonomisk ustabilitet», mente eksilkronprinsen.
Featured image: Eksil-kronprinsen Reza Pahlavi
20/08/2026
