ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Tjueni ble drept og femtiseks personer skadet natt til tirsdag, i et militært åtak i form av et bomberaid mot en leir med fordrevne innbyggere i den statsløse nasjonen Kachin, som beror nordvest i Myanmar, på grensen mot Kina og India. Kachin ble utsatt for et angrep fra Myanmars junta, sa en talsmann for en etnisk opprørsgruppe som kontrollerer området.
Angrepet som skjedde mot en leir nær byen Laiza ikke langt fra den kinesiske grensen, ble tilsynelatende utført ved hjelp av droner ettersom det ikke ble hørt noe flydur. Myanmars junta har ellers blitt anklaget for å ha utført flere blodige angrep på sivile mål i dennes kamp for å dempe motstanden mot kuppet i 2021 som felte Aung San Suu Kyi sin regjering. I oktober i fjor ble mer enn 60 mennesker drept da militæret startet et annet luftangrep på delstaten.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Militærkupp i Myanmar – nobelprisvinner Aung San Suu Kyi arrestert» – link: https://www.em24.uk/militaerkupp-i-myanmar-nobelprisvinner-aung-san-suu-kyi-arrestert/ og «Myanmar’s Aung San Suu Kyi is partially pardoned» – link: https://www.em24.uk/myanmars-aung-san-suu-kyi-is-partially-pardoned/
Kachin-folkets bakgrunn
Kachin-folket
Kachin-folket er i majoritet en kristen etnisk gruppe som består av en rekke stammer, lokalisert i nordvest Burma. I siste halvdel av 18-hundretallet arbeidet protestantiske misjonærer i Kachin og en stor del av befolkningen konverterte til kristendommen.
Det er imidlertid noe usikkert hvorfra kachin-folket stammer, men det antas at disse visstnok kom flyttende sørover fra deres forfedres land på det tibetanske platået, gjennom Yunnan i Sør-Kina, for deretter å ende i den nordlige regionen av det som senere skulle bli Burma, i løpet av det femtende og sekstende århundre. Dette gjør at kachin-folket, som totalt omfatter halvannen million mennesker, betraktes som relativt nyankomne der hvor disse nå beror og blir derfor til dels oppfattet som en uønsket minoritet, bestående av 12 etnisk forskjellige grupper som benevnes Kachin, Trone, Dalaung, Jinghpaw, Guari, Hkahku, Duleng, Maru eller Lawgore, Rawang, Lashi eller La Chit, Atsi og Lisu. Flertallet av kachin-gruppene er i det vesentlig kristne og dessuten minoriteter. De har svært liten buddhistisk innflytelse. Det finnes ellers også noen muslimer og hinduer.
Statsløse nasjoner
Hukawng Valley, Kachin
Den statsløse nasjonen Kachin omfatter i Myanmar, tidligere Burma, en delstat i nord på 1.689.441 kvadratkilometer som grenser mot India og Kina. Den største delen av kachin-folket, i 2014 anslagsvis beregnet til 590.000, bor her. I tillegg bor omkring 120.000 på den andre siden av grensen mot Kina, samt noe få tusen fordelt i de føderale statene Arunachal Pradesh og Nagaland nordøst i India. Hovedstaden i regionen Kachin er Myitkyina med omkring 150.000 innbyggere. Den største innsjøen i Sørøst-Asia, Indawgyi, med 24 kilometers lengde og 13 kilometers bredde, ligger for øvrig i regionen, omkranset av 22 landsbyer.
Størstedelen av kachin-folket bor i skogkledd fjelland og lever av svedjebruk, som indikerer at de brenner ned skog og dyrker i asken. Noen grupper av kachin-folket og shan-folket, samt burmanere, bor i dalene særlig langs elven Ayeyarwady og lever av dyrking av ris, grønnsaker, sukkerrør og tobakk. I området som benevnes Hpakan utvinnes gull, samt jade, i verdens største sådanne gruver med utvinning av 25 millioner tonn i året. Det høyeste fjellet i regionen, Hkakabo Razi, rager 5.880 meter over havet.
Kachin ble aldri en del av de burmesiske kongedømmene, men kom gradvis under britisk kontroll mellom 1885 og 1935. Kachin ble en delstat av Burma ved opprettelsen av denne som selvstendig stat i 1948. Væpnede opprørere kjempet mot det burmesiske militærstyret inntil våpenhvileavtale ble inngått med Kachin Independence Organization – KIO, i 1994. Denne avtalen ble imidlertid brutt i 2011 og konflikten gjenoppsto, i tillegg til at den indiske delstaten Nagaland krever areal fra Kachins territorium.
Skottlands parlament
Begrepet «statsløs nasjon» ble lansert i 1983 av statsviteren Jacques Leruez i dennes bok «L’Écosse, une nation sans État». Begrepet «statsløs» innebærer at beboerne har rett til en viss selvbestemmelse og til å etablere en uavhengig nasjon med sin egen regjering. Dette som Skottland i den britiske staten. Det er mange folkegrupper som kvalifiserer eller burde kvalifisere til statsløse nasjoner, den største folkegruppen er kurderne, omfattet 35 millioner mennesker, som er bosatt under tyranni fra Irak, Iran, Syria og Tyrkia.
Det vises til de tidligere artikler, «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/ og «Stateless kurds attacked by Turkey and Iran» – link: https://www.em24.uk/stateless-kurds-attacked-by-turkey-and-iran/
Hamas angrepet på Israel
Hamas er organisasjon i en statsløs nasjon som utfører menneskerettighetsbrudd som rimeligvis må virke mot hensikten. Andre stater, som riktignok er registrert som nasjon med internt styre, kjemper imidlertid desperat for å få egen uavhengig statsdannelse, dette gjelder eksempelvis palestinerne. Det vises til artiklene, «Money, sympathy and nothing else to Palestine» – link: https://www.em24.uk/money-sympathy-and-nothing-else-to-palestine/ og «The war in Israel – what has “Mossad” been doing and why attack now?» – link: https://www.em24.uk/the-war-in-israel-what-has-mossad-been-doing-and-why-attack-now/
Afrikas Vladimir Putin
Etiopias statsminister Abiy Ahmed
Videre vises til Tigray-befolkningens tilsvarende kamp mot Afrikas manipulerende Vladimir Putin, fredsprisvinneren statsminister Abiy Ahmed. Det vises til artiklene, «Begår Nobels fredsprisvinner krigsforbrytelser?» – link: https://www.em24.uk/begar-nobels-fredsprisvinner-krigsforbrytelser/ og «Interim government in autonomous Tigray after peace agreement» – link: https://www.em24.uk/interim-government-in-autonomous-tigray-after-peace-agreement/
Omskolering i Xinjiang
Folkerepublikken Kinas uigurbefolking i Xinjiang Uyghur autonome region blir holdt passive av han-kineserne, det samme blir Kinas tibetanerne. Det vises til artiklene, «Uigurer utnyttes som slaver i Kina» – link: https://www.em24.uk/uigurer-utnyttes-som-slaver-i-kina/, «Kinas behandling av uigurer er folkemord» – link: https://www.em24.uk/kinas-behandling-av-uigurer-er-folkemord/ og «Uyghur Human Rights Policy Act – proposisjon vedtatt av USA’s senat» – link: https://www.em24.uk/uyghur-human-rights-policy-act-proposisjon-vedtatt-av-usas-senat/
Økt sikkerhet tilknyttet Dalai Lamas fødselsdag
Når det gjelder tibetanerne bedriver kineserne imidlertid en like terroriserende politikk. Det vises til artiklene, «Kineserne setter tibetanere i konsentrasjonsleirer» – link: https://www.em24.uk/kineserne-setter-tibetanere-i-konsentrasjonsleirer/ og «Genocide i Tibet» – link: https://www.em24.uk/genocide-i-tibet/
Featured image: Kachin-folk på flukt fra angrepet
10/10/2023
I have been surfing online yet I by no means discovered any interesting article like yours. If all bloggers made just right content as you did, the web will be much more useful than ever before.
Interesting content!