President Putin hevder USA lokker Russland til krig

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

President Vladimir Putin anklager USA og dennes Nato-allierte for forsettlig å produsere et scenario designet for å lokke Russland inn i en krig, samt ignorere de russiske sikkerhets- bekymringer tilknyttet Ukraina, og annet presserende.

En oppfattet uforsonlig russisk president har ikke vist noe tegn på å trekke tilbake sine framsatte sikkerhetskrav relatert til USA og dennes alliertes påstand om russisk planlagt invasjon av Ukraina. Derimot hevdet president Putin på en pressekonferanse holdt i felleskap med den ungarske statsministeren Viktor Orban ved dennes besøk i Moskva, igjen at noen invasjon var det ikke snakk om. USA og dennes allierte forsøker imidlertid å framprovosere en krigssituasjon, samtidig som de ignorerer russiske, skriftlig framsatte sikkerhetsbekymringer. Putin uttalte seg til pressen etter halvannen måneds taushet om situasjonen.

Charter for European Security

OSEC-møte i Istanbul 1999

Den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov har vist til at Vesten skal respektere en avtale fra 1999, om at ingen land kan styrke sin egen sikkerhet på bekostning av andre. Russland møtte den gang med president Boris Yeltsin, rett forut for at denne måtte trekke seg fra sin stilling grunnet korrupsjon, med overlating av presidentembetet til Vladimir Putin. Det kommenteres ikke her hvorfor ikke Yeltsin hadde tatt opp forholdet tilknyttet Nikita Khrusjtsjovs gave omfattet Krim-halvøya til sovjetrepublikken Ukraina, rett etter sin tiltredelse som førstesekretær i kommunistpartiet og forutfor opprettelsen av Ukraina som egen stat i 1991. President Putin derimot tok affære i 2014 og uten motstand annekterte Krim, halvøya som tsaritsa Katarina den Store (1762 – 1796) hadde innlemmet i den russiske føderasjonen i 1771.

Utenriksminister Lavrov hadde under en samtale med USAs utenriksminister Antony Blinken vist denne dette charteret, som hadde blitt signert i Istanbul av medlemmer av Organization for Security and Co-operation in Europe – OSEC, som også inkluderer USA og Canada.

Charter for European security, Istanbul, November 1999 1. At the dawn of the twenty-first century we, the Heads of State or Government of the OSCE participating States, declare our firm commitment to a free, democratic and more integrated OSCE area where participating States are at peace with each other, and individuals and communities live in freedom, prosperity and security. To implement this commitment, we have decided to take a number of new steps. We have agreed to: – Adopt the Platform for Co-operative Security, in order to strengthen co-operation between the OSCE and other international organizations and institutions, thereby making better use of the resources of the international community; – Develop the OSCE’s role in peacekeeping, thereby better reflecting the Organization’s comprehensive approach to security; – Create Rapid Expert Assistance and Co-operation Teams (REACT), thereby enabling the OSCE to respond quickly to demands for assistance and for large civilian field operations; – Expand our ability to carry out police-related activities in order to assist in maintaining the primacy of law; – Establish an Operation Centre, in order to plan and deploy OSCE field operations; – Strengthen the consultation process within the OSCE by establishing the Preparatory Committee under the OSCE Permanent Council. We are committed to preventing the outbreak of violent conflicts wherever possible. The steps we have agreed to take in this Charter will strengthen the OSCE’s ability in this respect as well as its capacity to settle conflicts and to rehabilitate societies ravaged by war and destruction. The Charter will contribute to the formation of a common and indivisible security space. It will advance the creation of an OSCE area free of dividing lines and zones with different levels of security.

Dersom Ukraina blir medlem av Nato

Russiske soldater

Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Refleksjoner tilknyttet Ukrainakrisen», avsnittet «Andre norske politikere». – link: https://www.em24.uk/refleksjoner-tilknyttet-ukrainakrisen/ Det siteres herfra blant annet fra tidligere generalsekretær i Council of Europe, Thorbjørn Jaglands uttalelser i Norsk rikskringkastings debattforum Debatt den 18. januar i år, «Det var de som hadde stemt imot at baseavtalen om Sevastopol på Krim ikke skulle fornyes. Så det var jo klart signal om hva som kunne komme til å skje. Og det første de nye makthaverne gjorde i Ukraina, var å kansellere den loven som ga den russisktalende befolkningen språklige rettigheter i Ukraina.»

Putin beskrev et potensielt fremtidsscenario der Ukraina ble tatt opp som medlem av Nato, for deretter å forsøke å gjenerobre Krim-halvøya, som Russland altså hadde tatt tilbake som sitt historiske territorium i 2014. Det vises herom til artikkelen i www.em24.uk – «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/, dessuten til artikkelen «Ukraina manipulerer med verdensfreden» – link: https://www.em24.uk/ukraina-manipulerer-med-verdensfreden/ herunder avsnittet «Truer også med atomvåpen» – sitat: Ukrainas ambassadør i Tyskland, Andriy Melnyk, truet i et intervju med pressen at Ukraina ville vurdere å anskaffe seg atomvåpen, hvis landet ikke kunne bli medlem av Nato. Han sa, «Enten blir vi integrert i Nato eller så bevæpner vi oss selv med atomvåpen». Ukraina hadde i 1994 blitt lovet territoriell integritet av Russland, Storbritannia og USA, da landet ga fra seg atombombene som denne den gang besatt grunnet tilhørigheten til Sovjetunionen.»

President Putins verdensbilde

President Vladimir Putin

President Putin reflekterte over et verdensbilde der Russland trenger å forsvare seg mot et aggressivt og fiendtlig USA. Denne mente at, «Washington er ikke primært opptatt av Ukrainas sikkerhet, men derimot å begrense Russlands handleevne. Ukraina er kun en marionett for amerikanerne for å oppnå dette målet. Dette kan gjøres på forskjellige vis, ved eksempelvis å trekke Russland inn i en form for væpnet konflikt ved hjelp av USA’s allierte i Europa, for deretter å påtvinge innføringen av de sanksjonene mot Russland det snakkes om i USA.»

Overfor utenriksminister Lavrov hadde dennes amerikanske kollega Blinken, akseptert behovet for å diskutere saken videre. En amerikansk beretning om samtalen mellom utenriksministrene hadde imidlertid kun fokusert på at russerne skulle trekke seg tilbake, mens russerne derimot påpekte at det kunne bli aktuelt med i øyeblikket uspesifiserte militære aksjoner. Dette dersom de russiske sikkerhetskravene ikke blir etterkommet, hvilket i tilfelle automatisk ville medføre at russerne vil bli utsatt for disse harde sanksjonene fra vestlig hold. Det vises til artikkelen i www.em24.uk – «Russlands krav til Nato i Ukrainakonflikten» – link: https://www.em24.uk/russlands-krav-til-nato-i-ukrainakonflikten/

Nato-medlems selvstendige forhandlinger

Statsminister Viktor Orban

Ungarns statsminister Viktor Orban, som ofte hadde hatt heftige diskusjoner med vest-europeiske ledere om sin politikk i eget land, deltok også i ovennevnte presse- konferanse. Det vises til artikkelen i www.em24.uk, «Ungarn forstyrrer forholdet mellom Kina og EU» – link: https://www.em24.uk/ungarn-forstyrrer-forholdet-mellom-kina-og-eu/

Statsminister Orban sa etter forut å ha snakket med president Putin, at han ble overbevist om at det var rom for et kompromiss, hvor det bygges bro over de eksisterende forskjellene, slik at en mulig avtale kunne signeres som vil garantere både fred, samt dessuten Russlands sikkerhet, som også vil være akseptabel for Nato-medlemmene. Det bør anføres at i forkant av statsminister Orbans reise til Moskva, appellerte ungarske opposisjonsledere i fellesskap om å avlyse besøket hos president Putin ettersom dette angivelig skulle være i strid med nasjonale interesser.

Statsminister Mateusz Morawiecki

Det ventes for øvrig også at Storbritannias statsminister Boris Johnson og Polens statsminister Mateusz Morawiecki, som begge hadde samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelensky i går, reiser til Kreml for samtaler med president Putin, dersom denne ønsker å ta imot sine kollegaer.

Statsminister Morawiecki har imidlertid hevdet at å ha Russland som nabo er som å bo ved siden av en vulkan. Vulkaner kan man ikke forhandle med, men bare avvente hva som eventuelt skjer. Når det gjelder statsminister Johnson, har nok denne en personlig interesse av å involvere seg mer i krisen for å få søkelyset bort fra sin egen person i Parlamentet, tilknyttet de kritiserte avholdte festlighetene i Downing Street nr 10.

Taktiske disposisjoner

President Volodymyr Zelensky

Ukrainas president Volodymyr Zelensky har gjentatte ganger bagatellisert utsiktene om en forestående russisk invasjon. Han har uttalt at «Vi venter på at Russland skal trekke troppene tilbake fra grensen vår», men har imidlertid signert et dekret om å øke Ukrainas væpnede styrker, som i dag består av 250.000 personer, til 350.000 over en tre-årsperiode, mens denne oppfordret parlamentets medlemmer til å forholde seg rolige og unngå panikk på grunn av dette dekretet. Dette var ifølge president Zelensky fremmet uten at denne forutså noen snarlig krigssituasjon, men heller at en slik situasjon etter hvert i framtiden ville komme og deretter ville det bli fred. Dette bør rimeligvis betraktes i relasjon til president Putins framtidsscenario, om hva som ville hende etter at Ukraina eventuelt hadde blitt tatt opp som medlem av Nato, hvilket Putin forbyr. Dette selv om president Joe Biden kan ha andre idéer og planer om utnyttelse av sin marionett ved russergrensen.

Featured image: Russiske soldater på grensa til Ukraina

03/02/2022