The poor must pay for Argentina’s turnaround

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Argentinas konservative liberale president Javier Milei har, etter ett halvt år i vervet, tilsynelatende faktisk snudd landets økonomi i bedre retning. Etter at landet har lidd av en overdimensjonert statlig inngripen, som lett vil kunne benevnes som gammeldags makroøkonomisk kommunisme av samme sort som Øst-Europa led under i etterkrigsårene overstyrt av Sovjetunionen.

Selv den østeuropeiske kommunismens økonomi kan ha fungert bedre enn den argentinske. Dette ettersom landets politikere ved sine stadige budsjettunderskudd, nærmest slavisk kompenserte med økning av nasjonens pengemengde, hvilke ble delt ut til befolkningen gjennom opprettelse av unødvendige, offentlige stillinger, samt bidrag og subsidier. Dette skapte en økonomi under konstant inflasjon.

Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, – «Argentina’s Senate passed Milei’s reform plan by a narrow margin, leading to street violence» – link: https://www.em24.uk/argentinas-senate-passed-mileis-reform-plan-by-a-narrow-margin-leading-to-street-violence/, «Is Guillermo Francos Argentina’s de facto leader?» – link: https://www.em24.uk/is-guillermo-francos-argentinas-de-facto-leader/, «Is Argentina’s president Javier Milei’s reform program totally paralyzed?» – link: https://www.em24.uk/is-argentinas-president-javier-mileis-reform-program-totally-paralyzed/ og «Argentina’s Senate rejects president Milei’s reforms» – link: https://www.em24.uk/argentinas-senate-rejects-president-mileis-reforms/

Roma ble ikke skapt på én dag

Travel handlegate i Buenos Aries

Mindre offentlige inngripen og unødvendig byråkrati skaper derimot mer frihet for bedrifter og handel. Presidents Milei sin «kur» har vært i henhold til hva våkne økonomer skrev i våre gamle lærebøker innen makroøkonomi de første årene etter siste verdenskrig, samt for så vidt også av de gamle store økonomer forut.

Det er ikke overraskende at inflasjonsraten i Argentina har sunket fra 25 % i januar, da Milei og hans mannskap hadde tiltrådt, til omkring 4 % i mai i år. Roma ble imidlertid ikke skapt på én dag og heller ikke Argentinas endrede økonomi vil kunne omskapes på kort tid. Det må imidlertid skje mer vekst i de bestående næringskjedene. Den private sysselsettingen må økes. Dette vil kreve investeringer, til hvilket landet ikke selv har midler. Det er derfor skrikende behov for internasjonale investeringer. Dette for ikke igjen å øke den nasjonale pengemengden som ikke er i balanse med hverken landets næringsliv eller dets beroende forbrukeradferd.

Stimulere internasjonale investorer

Utenlands direkte investeringer 2021 og 2022

Landet må forbedre forsyningsforhold og infrastruktur for sine virksomheter og legge til rette for internasjonale investeringer og med dette vil det også kunne oppnås en økt sysselsetting. Argentina besitter mengder av nyttige mineraler som kan danne basis for foredlingsvirk-somheter, ikke bare til landets egen forsyning, men også til virksomheter i hele verden.

Skattefrihet for utenlandske investorer

President Javier Milei og investor Elon Must

Argentina bør forordne fordeler for å lokke til seg internasjonale investorer. Skatt er en av de vesentlige virkemidlene herom. Utenlandske investorer kan eksempelvis periodevis få skattereduksjoner sågar helt ned til null relatert til antallet innenlandske nyansatte som skapes. De innenlandske ansattes lønninger vil besørge skatteinntektene og landets arbeidsledighet og støtten til disse vil bli redusert. Landet må huske på at disse har et begrenset innenlands marked med sine vel 42 millioner innbyggere i henhold til telling i 2022. Landets innbyggertall til tross for landets enorme geografiske størrelse, kan derfor ikke, i samme grad slik som Kina eller India, selge sitt innenlandsmarked til de utenlandske investorene for at disse skal kunne tolerere eventuell høy beskatning.

Hindre tyveri fra fellesskapet

Skatteflukt

Det betyr imidlertid ikke at lokale investeringer helt skal neglisjeres. Selvfølgelig skal det oppfordres også til innenlandske beboere å investere i hjemlandet. Det forventes derfor at presidenten snarlig vil komme til å fremme reformer som både motiverer utenlandske og innenlandske investeringer.

Det må dog forhindres at argentinske investorer med aktiva opptjent i det argentinske samfunnet, ikke stikker av gårde med formuer og gjør utlendinger av seg. Dette slik som de norske nyrike har forsvunnet og rømt til utlandet – gjerne til land med lavere skatter slik som Sveits. Dette med sine penger opptjent ved benyttelse både norske aktiva og særegenheter i landets næringsliv som plutselig gjorde det relativt fattige, langstrakte kystlandet rikt etter funn av olje- og jordgass.

Vanlige mennesker rammes

Dekket spisebord uten mat

Argentinere flest støtter sin nyvalgte presidents tiltak, men tiltakene rammer hardt befolkningen som forut har lite. Derfor må det settes i gang midlertidige parallelle Robin Hood tiltak med de økonomiske innstrammingene for å ivareta de beboerne som disponerer mindre aktiva.

Det må tas fra de rike og gis til de fattige. Dette må gjøres på en slik måte at det forhindrer en statlig, ensidig kunstig produksjon av nasjonens pengemengde. Denne må ikke øke hvilket igjen styrker inflasjonen. En styrt inflasjon er imidlertid nyttig for et samfunn for å unngå deflasjon eksempelvis aktiva låst i boliger som kan synker i verdi, i stedet for å stige jevnt.

Det med benevnelsen «midlertidig» tilknyttet tiltak for de fattige er av stor viktighet. Dette slik at ordningene med støtte til de trengende ikke kan bli en evig økonomisk sovepute for de late og utspekulerte. Økte skatter til middelstanden er her nøkkelen. Dette begrenser også middelstandens pengeforbruk. Hvilket effektivt vil begrense inflasjon, hvis pengeforbruk innledningsvis var hovedårsaken til denne.

Devaluering av peso mot amerikansk dollar

Argentinske peso og US-dollar

President Milei har også devaluert den nasjonale valutaen peso mot amerikanske dollar med hele 50 %. Dette har medført at eksport er billigere og mer konkurransedyktig for kjøpere at argentinske varer. Imidlertid har importen blitt desto dyrere, hvilket har økt landets fattigdomsrate betydelig. Denne har steget fra 45 % eller nær 19 millioner til nær 60 % av eller omkring 25 millioner av landets befolkning hvilke i dag lever under fattigdomsgrensen.

Featured image: De fattiges demonstrasjon mot tiltakene

26/06/2024