Xi Jinping enters his third term as China’s president

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den 69 år gamle Xi Jinping ble fredag enstemmig stemt og applaudert inn på National People’s Congress – NPCs pågående plenumsmøte omfattet vel 2.900 deltagere fra hele Kina, i Folkets store sal i Beijing, for sin tredje 5 års-periode som Kinas president og leder av nasjonens sentrale militærkommisjon. Dette omfatter de to mest betydningsfulle posisjonene i Kinas politikk. President Xi ble i november 2021 sikret denne posisjon på livstid. Dette var en heder som gir presidenten en status på linje med partiets grunnlegger Mao Zedong, samt grunnleggeren for Kinas pågående økonomiske system, Deng Xiaoping.

 

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Xi Jinpings politiske fremtid sikret? – link: https://www.em24.uk/xi-jinpings-politiske-fremtid-sikret/

 

Autokratisk énmannsstyre

President Xi regnes for å besitte verdens mest maktfulle posisjon som leder for et utviklingsland, som i løpet av få tiår har blitt den ene av globens supermakter med verdens nest største økonomi etter USA, og verdens største bestående  armé.

Sammenlignet med den amerikanske presidenten behøver ikke president Xis underliggende konsensus, omfattet et autokratisk énmannsstyre, ta hensyn til, slik som president Biden, en aktpågivende, bestemmende Kongress også omfattet presidentens opposisjonsparti.

Kina hadde i flere tiår tilsidesatt grunnleggeren Mao Zedongs personkultiske diktatur, men likevel fortsatt utad, sterkt autokratisk lederskap. President Xis forgjengere Jiang Zemin og Hu Jintao, fratrådde sine embeter etter to femårsperioder. Det vises blant annet til artiklene «President Xi Jinping’s confirmed unfettered power» – link: https://www.em24.uk/president-xi-jinpings-confirmed-unfettered-power/ og «China’s 20th National Congress» – link: https://www.em24.uk/chinas-20th-national-congress/

 

Økonomiske problemer

President Xis forløp som leder av Kina gikk rimelig bra fra han tiltrådte i 2012 inntil på slutten av fjoråret, da det ble framsatt voldsommere protester mot landets «null-Covid-politikk». Dette skjedde etter at folk hadde forulykket i en leiegård der disse ikke kom seg ut av en brennende bygning grunnet korona-avstenging.

For å roe en stadig eskalerende, demonstrerende folkemengde i byer over hele landet, ble kampen mot sykdommen øyeblikkelig innstilt. Dette førte til mange dødsfall. Det vises til artikkelen, «Protests against China’s «zero-covid policy» – link: https://www.em24.uk/protests-against-chinas-zero-covid-policy/

Epidemien stanset fabrikker i perioder og førte til tusentalls av konkurser. Sykdommen rammet også hele landets verdensomspennende kundemasse og med dette redusert eksport.

Kinas hadde i tillegg en eiendomssektor som hadde blitt rammet av økonomisk tilbakegang. Det var blitt bygget mange titalls millioner boliger for mye. Store uferdige eiendoms-kompleks, hvor byggherrene hadde gått konkurs, ble derfor nedsprenget. «Chinese banks blocked US$ 5.8 billion worth of assets» – link: https://www.em24.uk/chinese-banks-blocked-us-5-8-billion-worth-of-assets/

 

Handelskrig

Forholdet til USA ble sterkt forverret under Trump-admirasjonen og det oppsto nærmest handelskrig mellom de økonomigigantene. President Trump hevdet at kineserne med sin billige arbeidskraft utkonkurrerte amerikanerne med den følge at amerikanske arbeidsplasser forsvant. Det vises til artikkelen «Handelskrigen mellom Kina og USA» – link: https://www.em24.uk/handelskrigen-mellom-kina-og-usa/

I tillegg til høy toll på kinesiske varer har amerikanerne også pålagt sanksjoner på salg av tekniske produkter til Kina. Det vises til artikkelen, «Globalisering – microchip flaskehals for industrien» – link: https://www.em24.uk/globalisering-microchip-flaskehals-for-industrien/

Kineserne har vært avhengig av import av blant annet høyteknologiske microchip fra USA og dennes allierte, dette omfattet blant annet Japan, Syd-Korea og Taiwan. Det vises til artiklene, «Globalisering – microchip flaskehals for industrien» – link: https://www.em24.uk/globalisering-microchip-flaskehals-for-industrien/, «The US senate gave 52 billion dollars in Government subsidies to chips production» – link: https://www.em24.uk/the-us-senate-gave-52-billion-dollars-in-government-subsidies-to-chips-production/ og «USA’s «chip war» against China damages allies’ economies» – link: https://www.em24.uk/usas-chip-war-against-china-damages-allies-economies/

 

Amerikanske sanksjoner

Amerikanerne har også satt i gang mottiltak mot kinesernes utilbørlige forsøk på anneksjon av hele Sør-Kina-havet og terror mot andre tilstøtende lands rettigheter. Det vises til artikkelen «Kina viser tenner» – link: https://www.em24.uk/kina-viser-tenner/, samt ellers artiklene «USA viser muskler i Sør-kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/ og «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kina-havet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/

 

Trussel mot asiatiske naboer

Kina bedriver en utilbørlig trussel-politikk mot asiatiske land, herunder det befolkningsmessig jevnstore landet India. Videre blant annet mot Japan og Filippinene. Dessuten også mot Australia, hvor det inngås og forsøkes inngått avtaler med øysamfunn i havet omkring kontinentet.

Kina har ellers samlet territoriale krav mot 21 naboland, samt herunder forøvrig også mot sin allierte Russland. Det vises blant annet til artiklene «Australia, Filippinene og Japan har signert sikkerhetspakt» – link: https://www.em24.uk/australia-og-japan-har-signert-sikkerhetspakt/ og «The Philippines and Japan strengthen joint defense» – link: https://www.em24.uk/the-philippines-and-japan-strengthen-joint-defense/

Det pågår dessuten fra Kina, som det har gjort de seneste årtier, et intensivt, stadig eskalert terrorregime mot Taiwan. Det vises til artiklene, «President Biden sa amerikanske styrker vil forsvare Taiwan» – link: https://www.em24.uk/president-biden-sa-amerikanske-styrker-vil-forsvare-taiwan/ og «Taiwan – does president Xi strike while the iron is hot?» https://www.em24.uk/taiwan-does-president-xi-strike-while-the-iron-is-hot/

 

Genocide mot uigur-befolkningen

Amerikanerne er også bestyrtet over Kinas håndtering av dennes uigur-befolkning. Det amerikanske Senat har følgelig vedtatt en proposisjon tilknyttet denne befolkningens menneskerettigheter. Det vises til artiklene «Kinas behandling av uigurer er folkemord» – link: https://www.em24.uk/kinas-behandling-av-uigurer-er-folkemord/ og «En million uigurer internert i Kina» – link: https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina/, «USA har utvidet sin svarteliste over kinesiske virksomheter» – link: https://www.em24.uk/usa-har-utvidet-sin-svarteliste-over-kinesiske-virksomheter/ og «Uyghur human rights policy act – proposisjon vedtatt av USA’s senat» – link: https://www.em24.uk/uyghur-human-rights-policy-act-proposisjon-vedtatt-av-usas-senat/

 

Kina truer med «kald krig»

I prinsippet er det i verden i dag en pågående kald krig. Dette slik som forut hersket mellom Vesten omfattet Nato-landene, mot Sovjetunionen med dennes allierte i Warszawapakten, samt for øvrig. Dette før Sovjets president Mikhail Gorbatsjov ordnet opp og Sovjet senere ble oppløst etter kuppforsøk mot Gorbatsjov.

I den pågående kalde krigen er motstanderne delvis de samme, øst mot vest. Kommunist-landet Kina har imidlertid etter oppgradering av sitt forsvar, fått en mer betydningsfull rolle i øst enn denne hadde tidligere. Sammen med dennes allierte Russland, som i sin tid var Sovjetunionens hovedaktør, samt de mindre, men sterkt truende land som er følgere av Kina-Russland-alliansen, inkludert Iran og Nord-Korea.

Denne ansamlingen i øst truer Nato-blokken i vest, inkludert, vurdert av analytikere som verdens forsvarsmessige sterkeste land, USA og kanskje noe overraskende Storbritannia, som verdens nest sterkeste, samt disses øvrige allierte. Det vises til artikkelen «Kina truer USA med kald krig» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-usa-med-kald-krig/, ellers vises til med hensyn til den pågående Ukraina-krigen, artikkelen, «Will China supply Russia with weapons?» – link: https://www.em24.uk/will-china-supply-russia-with-weapons/

 

Taler på Tiananmen-plassen

Videre vises til president Xis visjon tilknyttet dennes framtidige politikk i henhold til dennes tale til folket på Den himmelske freds plass eller Tiananmen-plassen.

Flere tusen studenter ble drept eller såret her i juni 1989, tilknyttet demonstrasjoner mot regimet. Presidents Xis tale ble holdt tilknyttet 100 års-feiringen for kommunistpartiets grunnleggelse. Det vises til artikkelen, «En ny Hitler – president Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/

President Xi, som personlig har skiftet ut landets øvrige ledere med egne lojale tilhengere, sa at utenlandske makter ville få «knuste hoder og blodsutgytelse», hvis de prøvde å stoppe Kinas framgang. «Kinas framgang er ustoppelig … De som prøver å blokkere … vil møte en stor mur av stål». Amerikanernes ,tilsynelatende for disse nødvendige handelssanksjoner mot Kina, må derfor kunne tolkes som «… De som prøver å blokkere …» vil altså få «knuste hoder og blodsutgytelse».

 

Featured image: Xi Jinping tiltrer sin tredje presidentperiode, sammen med sitt Politbyrå

14/03/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!