ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Iran er i henhold til dennes nukleære ikke-spredningsavtale juridisk forpliktet til å samarbeide fullt ut med International Atomic Energy Agency – IAEA og redegjøre for alle dennes kjernefysiske materiale og aktiviteter. I nesten fem år, siden 2019, har Iran konsekvent sabotert forpliktelsene de har gitt til byrået, for å avklare de utestående sikkerhetsspørsmålene om den utelukkende åpenbart falske, fredelige forestillingen til Teherans atomprogram.
Iran er i henhold til sin nukleære ikke-spredningsavtale Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons – NPT, juridisk forpliktet til å samarbeide fullt ut med IAEA om sikkerhetskontroll og herunder gjøre rede for alt kjernefysisk materiale og aktiviteter. I stedet for å etterkomme IAEAs oppfordringer svarer Iran ubekymret med ytterligere utvidelse av sitt atomprogram, på måter som ikke har noen troverdig fredelig begrunnelse.
Beriket uran
Lav-anriket uran – som har en konsentrasjon på mellom 3 % og 5 % av Uranium-235, som er en isotop av uran med omtrent vel 0,70 % av naturlig uran. I motsetning til den dominerende isotopen Uranium-238, som brukes til å produsere drivstoff til kraftverk.
For å produsere våpen av uran er det nødvendig med en anrikelsesprosent på 90 % eller mer. Iran vil ifølge den amerikanske The Arms Control Association, trenge å produsere minst 1.050 kg 3,67 % beriket uran, men som altså må berikes til 90 % eller mer.
Det hevdes av eksperter at Iran nå har klar nok høyt anriket uran til minst fire atomvåpen. Fredag meddelte Teheran arrogant at berikelse av uran heretter vil bli utført med ytterligere mer avanserte sentrifuger enn disse som tidligere har vært benyttet, samtidig som det ble anmerket at IAEAs stadige stress om opplysninger kun var «politisk motivert».
Allerede under president Donald Trumps første termin hadde imidlertid Iran økt lageret av beriket uran 10 ganger mer enn avtalefestet. Trump trakk således tilbake avtalen fra 2015, omfattet lettelse av pågående sanksjoner mot Iran mot at denne foretok begrensning i sitt atomprogram. Iranerne hadde altså ifølge Trump-administrasjonen, ikke innfridd avtalen.
Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Irans atomavtale – 10 ganger mer enn avtalefestet» – link: https://www.em24.uk/irans-atomavtale-10-ganger-mer-enn-avtalefestet/
Det iranske øverste nasjonale sikkerhetsråd har senere meddelt at denne vil oppheve alle sine tidligere restriksjoner på anrikelse av uran, dessuten også forskning, ekspansjon, samt annet som var begrenset i henhold til denne atomavtalen av 2015, hvilket likevel hadde blitt framholdt selv om Trump-administrasjonen i sin tid hadde trukket seg fra denne, ettersom det altså ble påstått at Iran hadde brutt denne avtalen.
Uansett har Teheran siden ytterligere redusert sitt samarbeid med IAEA. Overvåkingsutstyr i Iran for landets atomprogram er blitt deaktivert og sperret, inspeksjon fra FNs inspektører har blitt nektet. IAEA har i prinsippet blitt «satt på gangen» og Teheran kan faktisk operere etter eget godtbefinnende.
Handlingslammet
Hva kan IAEA gjøre bortsett fra å purre ytterligere på Iran om etterkommelse av pålagte betingelser som landet er juridisk pliktig til å følge? Hva det nå enn skulle bety for landets autoritære styre. Det ble imidlertid den 23. november følgelig på nytt formidlet en resolusjon fra regjeringene i Frankrike, Tyskland, Storbritannia og USA, tilknyttet en lignende resolusjon som ble framsatt forut i juni i år, vedrørende ikke-deklarert kjernefysisk materiale som var oppdaget på flere steder i Iran i henhold til mottatt rapport fra Press Releases for U.S. Department of State.
Irans fortsetter å unnlate å gi IAEA den informasjonen og forholde seg til samarbeidet som trengs for å avklare de lenge utestående spørsmål hvilke er avgjørende for IAEA-byråets evne til å gi noen plausibel forsikring.
Det står i den nye resolusjonen fra de ovennevnte stater følgende: «With this new resolution, the IAEA Board renews its statement that it is essential and urgent that Iran resolve these issues, as well as its support for the Agency’s efforts to engage Iran to that end. It asks the Agency to produce a comprehensive and updated assessment which will summarise the Agency’s findings over five years of investigations. We hope Iran will take the opportunity between now and that report to finally provide the information and cooperation needed to resolve these issues, so that the Agency is able to provide assurance that Iran’s programme remains exclusively peaceful, and the Board can close consideration of this matter. If it does not, it will be important that the Board remain engaged to meet the challenge that Iran’s continued refusal to meet its NPT-related nuclear verification obligations would present, including to the credibility of the global IAEA safeguards regime.»
Det er Israel Teheran ønsker å ramme med sine atomvåpen. Dette idet denne har meddelt klart at Israel skal fjernes fra jordens overflate. Israel har således intet valg, men kan ikke sitte å vente på at Irans atombomber plutselig skal farge himmelen over Jerusalem.
Nå er Irans begge proxy arméer ryddet av veien av Israel for en stund – Hamas i Gaza, samt Hizbollah i Libanon. Sistnevnte synes tvunget til å inngå våpenhvile, i henhold til president Joe Bidens siste anstrengelser i dennes fredsarbeider, tilsynelatende uten Israels velsignelse, men denne har ingen kapasitet til protest mot det USA dikterer. Våpenhvile-avtalen har imidlertid en begrensing på 60 dager. Dette slik at Trump kan ta stilling til dennes eventuelle fortsettelse. Iran blir deretter tvunget til selv å forestå terroren mot Israel i dennes nærområde i denne tiden og eventuelt senere inntil iranske proxy arméer er etablert på nytt.
Det bør påregnes at også krigshandlingene i Gaza stanses dersom gislene blir frigitt, om disse fortsatt lever. Nå er det også tilbudt en belønning på fem tusen US-Dollar per gissel som blir utlevert. Det er således Hamas som selv bestemmer når Israels krigshandlinger opphører. Disse opphører altså når gislene er frigitt. Ikke tidligere.
Det henvises til artikkelen «US vetoes UN Security Council Resolution on Gaza ceasefire» – link: https://www.em24.uk/us-vetoes-un-security-council-resolution-on-gaza-ceasefire/
Israel på sin side må vel holde seg i ro til disses beskytter Donald Trump igjen er på plass i Det ovale kontor, før noe gripende kan skje direkte med Irans atomambisjoner. Noen påstår for øvrig at Iran allerede har innfridd sin målsetting om å bli en atommakt. Dette slik at Teherans korrespondanse med IAEA kun er et «spill for kulissene».
Det vises til artikkelen «Potential Israeli strike against Iran» – link: https://www.em24.uk/potential-israeli-strike-against-iran/
Featured image: Israels statsminister Benjamin Netanyahu
27/11/2024
Dette er test