Med henvisning til diverse medieoppslag i sommer, er Venstres ordførerkandidat i Færder kommune, advokat Tone Skalpe Bjørnli, blitt bedragerianmeldt. Advokat Skalpe Bjørnli har tidligere vært medlem både av Advokatforeningens Disiplinærutvalg og senere av Disiplinærnemnden.

 

Disiplinærutvalget og Disiplinærnemnden er utvalg som vurderer klager mot advokater i henhold til advokatforskriften og det gjeldende lovverk for øvrig. Skalpe Bjørnli deltok senest den 15. februar i år i en beslutning vedrørende klage mot en av sine kollegaer. Det finnes imidlertid ingen plausibel måling hvor det foreligger statistisk signifikans for at advokater og dommere skulle være mer ærlige eller uærlige enn andre av våre øvrige medborgere. EM24 skriver spesielt om slike tilfeller i hvilke det kan foreligge en form for korrupsjon. Det som er problemet er at anmeldelser vedrørende advokater og andre posisjonerte medborgere gjerne blir henlagt hos påtalemyndigheten eller i enkelte tilfeller, simpelthen bare ignorert.

At advokaten Tone Skalpe Bjørnli, hvilken daglig arbeider som allmennadvokat og bistandsadvokat i Advokatfirmaet Bjørnli MNA AS i Vestskogen, topper imidlertid Færder kommunes Venstreliste som ordførerkandidat, samtidig som hun altså er politianmeldt for gjentatte deltagelser i bedragerier sammen med en angivelige påstått forsettlig konkursrytter. Det anføres at politikere heller ikke er signifikant målt for å være mer ærlig enn hvermann, men fortsettelsen av denne saken er vel kanskje mer interessant, ettersom det her gjelder en lokal samfunnstopp og bekjentskapskorrupsjon kan spille inn i sakens avgjørelse.


Venstre utenfor sperregrensen ved neste Stortingsvalg

Trine Skei Grande

Det påstås selvfølgelig ikke at vår trivelige kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande, som er partileder i Venstre og til og med venn med det tidligere «uspiselige» Fremskrittspartiet når dette partiet tjener både henne personlig og forhåpentlig Venstre-partiet generelt – slik hun ser det, korrupt vil bistå sitt trofaste partimedlem advokat Skalpe Bjørnli tilknyttet dennes problemer. Dette selv om det ser ut til å bli lengre og lengre mellom hver Venstre-tilhenger og dette partiet faktisk kan risikere å komme utenfor sperregrensen ved neste Stortingsvalg. Da blir i tilfelle Skei Grande arbeidsledig inntil også hun kan selge sin bistand som høytlønnet til et konsulentbyrå.

Det er gjerne slik at politikere som Skalpe Bjørnli, som i tillegg til å være profilert politiker også er praktiserende advokat og tidligere politifullmektig i Oslo, har en stor bekjentskapskrets, naturligvis innenfor både rettsvesenet med sine hele 8 studieår ved universitetet i Oslo og jevnlige omgang med yrkeskollegaer, men også blant politiske meningsfeller spredd omkring i det ganske land.

 

Styreansvar og Advokatforskriften

Den anmeldte advokat Skalpe Bjørnli skal ha fungert som styreleder i flere av en angivelig konkursrytters selskaper. Det påstås at rytteren, som selv har vært daglig leder, har tømt selskaper på kreditorenes bekostning, herunder i et tilfelle å ha kjøpt seg et særlig kostbart «luksus-aktiva» for hvilket forsikringsselskapet AIG, hvor advokat Skalpe Bjørnli hadde sin lovfestede ansvarsforsikring, uten rettssak har utbetalt 6 millioner kroner i erstatning. Det totale omfanget av de mange konkurser kan indikere at bobestyrere og/eller kreditorer vil hevde at advokat Skalpe Bjørnli i tillegg til å ha hevet høye honorarer som styreleder, også kan ha utført andre advokatoppgaver for selskapene til for høye honorarer. Hun har således ikke ivaretatt sitt styreansvar, i tillegg til å ha overtrådt Advokatforskriften. Selskapenes kreditorer kan imidlertid også sivilt saksøke advokaten og hennes forsikringsselskap uansett om saken henlegges av påtalemyndigheten eksempelvis på grunn av bevisets stilling, av kapasitetsårsaker eller annet. I herværende sak har imidlertid forsikringsselskapet betalt ved forlik, men at styreformannen mangler regnskaper er langt verre og fellende tilknyttet en anmeldelse. Dog bør man huske på at advokat Tone Skalpe Bjørnli er å betrakte som uskyldig inntil hun i tilfelle er blitt dømt med en rettskraftig dom.