India does not accept new US tariffs, negotiations have started

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den amerikanske administrasjonens beslutning om å innføre nye tollsatser på en rekke indiske eksportvarer utløste ringvirkninger gjennom globale forsyningskjeder, samt truet det langvarige økonomiske og strategiske partnerskapet mellom verdens to største demokratier, India og USA.

 

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Risk of both trade war and inflation due to increased tariffs» – link: https://em24.uk/risk-of-both-trade-war-and-inflation-due-to-increased-tariffs/

 

Tilbakeholdne

 

Som svar til president Donald Trumps forkynning av US-tollsatser i juli, bør det vel kanskje bemerkes at India innledningsvis, dog muligens noe utvetydig, umiddelbart avviste disse, men likevel signaliserte raskt at de var villige til å inngå forhandlinger. Dette for ikke unødvendig å tilspisse framtidig samarbeid med amerikanerne.

Så kommer deretter president Trumps forkynning av straffetollen pålagt land som handler med Russland og muliggjør dennes pågående krig mot Ukraina, samt for så vidt kunne opptre truende mot hele Vest-Europa. Det vises til artikklen «US’ punitive tariffs hit India’s Russian oil import» – link: https://em24.uk/us-punitive-tariffs-hit-indias-russian-oil-import/

 

Der hvor det er billigst

 

India, med sine mer enn 1 400 milliarder mennesker, sliter som de fleste land med sin økonomi og må følgelig handle der hvor oljen kan kjøpes billigst. Indias statsminister Narendra Modi reagerte derfor spontant etter denne siste tollavgiftforkynningen som straff for sitt oljekjøp.

 

Avstand til Kina

 

Statsminister Modi har konstant holdt avstand til Kina i alle sine politiske år. Han hadde blant annet ikke besøkt Kina på 7 år. Grensekonfliktene langs den 3.488 kilometer lange grensen som refereres som Line of Actual Control, hvilket blusset opp igjen i 2020, styrket bare mistroen til Kina. Det vises til artikkelen «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

Det er ellers en pågående skjerpet konkurranse mellom disse to verdens mest folkerike og industrielt voksende land. India ønsker blant annet å overta Kinas tekniske industri. Det vises til artikkelen «India ønsker å overta Kinas tekniske industri» – link: https://em24.uk/india-onsker-a-overta-kinas-tekniske-industri/

 

Provoserte taktisk USA

 

Åpenbart for å provosere USA og Trump-administrasjonen etter disses ulike varsler om hevinger av toll, deltok statsminister Modi personlig på toppmøtet til Shanghai Cooperation Organisation – SCO i byen Tianjin i Kina. Her møtte Modi president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin. Det vises til artikkelen «Cheap Russian oil contributes to worldwide geopolitical fragmentation» – link: https://em24.uk/cheap-russian-oil-contributes-to-worldwide-geopolitical-fragmentation/

 

Økning i US-Handel

 

Tollsatser på 25 prosent som ble innført på varer fra India i juli, hvilket trådte i kraft den 27. august, skulle angivelig balansere handelsunderskuddet med India årlig omfattet 45 milliarder dollar. Mellom president Trumps første inntreden i Det ovale kontor tilbake i 2016 og deretter på nytt i 2025, har Indias eksport til USA nær doblet seg fra 46 milliarder til 87 milliarder dollar.

Med tillegg til straffetollen tilknyttet den russiske oljehandelen, vil amerikanernes tollbehandling av India kunne omplassere det indiske kontinentets posisjon i «amerikanernes geopolitiske maktbalanse». Dog er uansett forvent av de fleste, at India med stor sannsynlighet vil forholde seg nøytrale i tilfelle voldeligheter skulle brake løs mellom partene basert på geopolitiske parametere.

 

India på toppen av turbulent hav

 

India vil komme til å flyte på toppen og bevege seg som bølgene på et opprørsk hav måtte bestemme. Helt siden India ble uavhengig i 1947 har landet nøkternt og uanfektet hevdet sin nøytralitet. Det er ingen forhold eller indikasjon som skulle bevirke at atommakten India skulle endre dette synspunkt.

Tollbelastningen på indiske varer kommer til å ramme amerikanske forbrukere som må betale mer for de indiske produktene. Likevel vil indiske produkter få større konkurranse i markedet som vil ramme salgsvolumet. Dersom det tapte volumet ikke kan tas igjen på andre marked vil arbeidsplasser gå tapt. Å kompensere med prisreduksjon og eller eventuelle statlige subsidier vil ikke være holdbart i lengden.

 

Påstartet forhandlinger, men mangel på kutyme

 

Det er imidlertid i disse dager påstartet forhandlinger mellom Washington og New Delhi om Trump-administrasjonens høye tollsatser på import fra India. Forskjellen på amerikanernes metodiske forhandlinger med India sammenlignet med andre tollbelastede land, er at Washingtons forhandlere selv har fløyet til New Delhi, ikke avventet at slukørede indere skulle kommer til Washington og be om nåde. Nå er det derimot amerikanerne som tilsynelatende kommer til India og ber om nåde. EU i Europa kan nok være maktfaktoren som gjør det utrygt for amerikanerne å opptre som den dominerende part.

Statsminister Modi har imidlertid ignorert president Trumps forsøk på direkte kontakt med denne gjennom telefon under de pågående forhandlingene. Dette idet Trump sikkert ville kunne framsette tåpelige trusler som han deretter vil omskape og utbrodere på sosiale media.

President Trump skal blant annet ha uttalt at India har en død økonomi. Dissensen utvikler seg muligens til full handelskrig, dog for en kortere periode. Dette ettersom en handelskrig vil bli kostbar også for amerikanerne.

Statsminister Modi kalkulerer nok med at India har så stor internasjonal innflytelse at landet derfor ikke trenger å inngå ugunstige kompromisser med Washington.

 

Landbruksprodukter et mulig forhandlingstema

 

USA har imidlertid et intenst landbruk som vil slite med omsetningen, spesielt etter at amerikanernes forbindelse til Kina er på sammenbruddets rand. Det må derfor påregnes at amerikanerne gjennom forhandlingene, som kompensasjon vil be om indisk høy tollbeskyttelse med hensyn til import av landbruksvarer reduseres, Dette slik at de amerikanske bøndene får muligheter til å selge til India det som ikke kan bli solgt til Kina.

I India må det i tilfelle påregnes å kunne skape store interne problemer, sågar opprør dersom statsminister Modi berører bøndenes rettigheter. Dette ettersom hele 40 prosent av den indiske befolkningens arbeidere er mer eller mindre tilknyttet landbruket.

Det vises til artiklene «Oppheving av Indias nye landbrukslover» – link: https://em24.uk/oppheving-av-indias-nye-landbrukslover/ og «Indiske bønder protesterer mot nye landbrukslover» – link: https://em24.uk/indiske-bonder-protester-mot-nye-landbrukslover/

Statsminister Modi har hittil følgelig nektet, samt avvist det amerikanske økonomiske presset. Det kan imidlertid likevel være at Modi kommer til å tøye seg noe for å redusere den indisk tollen på varer som ikke har slik sterkt dominerende samfunnspåvirkning som landbruket i India.

 

Indiske bønder alliert med klimaaktivistene

 

Til og med den kjente svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har kastet seg inn i kampen for de indiske bønder sammen med sin indiske kollega, klimaaktivist Disha Ravi, som helhjertet kjemper på de indiske bøndenes side. Det vises til artikkelen «Greta Thunberg påvirker indiske bønders protester» –  https://em24.uk/greta-thunberg-pavirker-indiske-bonders-protester/

 

Diversifikasjon av handelspartnere

 

India bør nok heller diversifisere, altså spre sine handelspartnere for å redusere den enkeltes makt og påvirkning. Herunder derfor i stedet eksempelvis øke handelen med EU og gjøre amerikanerne mindre interessante og viktige.

EUs president Ursula von der Leyen har i forrige uke bekreftet nettopp denne antagelsen i samtaler med tyskerne, nemlig at statsminister Modi har intensjoner om i framtiden å øke handelen med EU, rimeligvis på bekostning av handelen med amerikanerne.

 

Slikker Putin «opp etter ørene»

 

Ønsket om å redusere EUs innflytelse i verden kan også være grunnen til at president Trump slikker outsideren, Russlands president Vladimir Putin, «opp etter ørene».

EUs dominans ønskes redusert av amerikanerne. EU er nå sterk nok, takket være Trumps krav om militær styrkebedring, til selv å stå opp mot Russland og etter hvert styre denne mer etter egne interesser.

 

Mange tusen års mistillit til Kina

 

Inderne kan jakte på alternative marked til US-markedet, i Kina. Kanskje til og «røyke fredspipe» med kineserne etter angivelig mer enn tusen års mistillit til Kina.

Disse enorme folkerike nasjonene kan sammen skape marked hos hverandre. Dette i alle fall for en periode inntil amerikanerne har oppdradd seg selv og foretar normal tilnærming til disse asiatiske gigantene. Tidene har endret seg, India og Kina henger ikke lenger etter slik som de gjorde mens kolonimaktene herjet.

 

Lederkriterier lojalitet ikke kompetanse

 

Flertallet av amerikanerne vil nok etter hvert merke at USA ledes som av en utrent nybegynner på slalåmski i full fart utover en uoversiktlig utforbakke uten å kjenne terrenget og uten målbevisst seriøs styring, med en besynderlig administrasjon utvalgt ensidig på grunn av lojalitet, ikke på grunn av kompetanse, hvilket med sikkerhet vil måtte ende i en katastrofe.

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

22/09/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!